Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VENUS DEN DYDIGE
Den romerske gudinnen Venus historie og tilpasning til romersk sed og skikk.
”Vinalia Rustica”, vinfestivalen, ble holdt i det gamle Roma hvert år 19. august. Ypperstepresten ofret lam på Jupiters alter mens han plukket druer fra en vinranke. Seremoniene og festlighetene uttrykte en bønn til Jupiter om ikke å sende storm, hagl eller skybrudd før druene ble innhøstet. Det ble drukket mye, og overklassekvinnene ble derfor holdt under oppsyn og helst skjenket drikk med lite alkohol for å hindre utskeielser. Under disse festlighetene ble Venus æret som en gudinne for vegetasjon, vekst og vinhager.

VENUS betyr gudenes nåde, eller aktverdig, og var romernes navn på kjærlighetsgudinnen. Hun ble særlig dyrket fra hundreåret før Kristus. Da sloss overklassen og romerske statsmenn om hennes gunst. Julius Cæsar mente at hun var hans stammor og fikk i år 46 før Kristus reist en statue av henne på sin egen grunn.

Hun utviklet seg fra etruskernes kjærlighetsgudinne Turan, som har tilsvarende etymologiske røtter og var byen Vulcis beskytterinne − og greske Afrodite. Som Afrodite sto Venus for latter og glede og trivsel i naturen, men var mer forsiktig og dydig. Afrodite velsigner all slags kjærlighet, og oppfordrer gjerne til lystige eventyr på tvers av ekteskapsgrenser, mens utroskap og lettsindig erotikk på ingen måte hører inn under Venus’ mandatområde. Forfatteren av det store verket om Romas historie, Titus Livius, skriver om året 295 før Kristus:

”Det året straffet konsulens sønn Quintus Fabius en del gifte kvinner med bøter etter at de for folket var blitt dømt skyldige i utukt. For de pengene som kom inn av bøtene, lot han bygge det templet for Venus som ligger i nærheten av Circus.”

Systematisk eller profesjonell utroskap hadde Venus imidlertid ingenting imot. En av hennes helligdager var også festdag for Romas prostituerte.

Vergil forteller i Aeneiden at romerne stammer fra Venus. Romernes stamfar Aeneas var nemlig ifølge dette nasjonalepos kjærlighetsgudinnens sønn. Aeneas flyktet fra det brennende Troja, og den farefulle reisen endte med at han kom seg til Latium og grunnla Romas moderby. Men på veien hadde han et overordentlig betydningsfullt kjærlighetseventyr med fønikiske dronning Dido som grunnla Karthago.

En storm drev Aeneas og hans skip til Karthago. Der deltok han sammen med dronning Dido på en jaktutflukt, og ble overrasket av regn og torden. Venus ordnet det slik at de to trakk seg tilbake fra selskapet og søkte ly i en grotte der de fikk være alene. Dido enset ikke lenger sin anstendighet eller sitt rykte, så henrevet var hun av Aeneas.. Nyforelsket forventet hun å se ham som gemal og konge av Karthago. Men Jupiter var ikke begeistret for Venus’ erotiske spill. Han hadde for lengst bestemt at Aeneas skulle være stamfar til en ny herskerslekt i Italia. Han fikk Aeneas til å ville orlate dronningen og komme seg ut på havet igjen. Dido kom til ham, ulykkelig og forpint og sa, at hvis han noen gang hadde elsket henne, måtte han bli. Forpint henviser Aeneas til sitt guddommelige oppdrag: Han reiser ikke fordi han har lyst, han er kalt. Dido kjenner bare kjærlighetens kall, og bryter ut i sinne, han kan bare reise. ”Du skal bøte, du niding, og jeg skal vite om det, ryktet vil nå meg blant de døde.” Da han legger av gårde med sine skip, ser han røyk og flammer fra et uhyggelig bål. Dido går inn i flammene og dreper seg selv med sverd, mens hun forbanner ham igjen. Da han senere avla et besøk i dødsriket og fikk se henne der blant skygger, var hun like brennende harm. Aeneas gråt og forsøkte å tale til henne. Men Dido vendte seg bort med blikket festet mot jorden, uberørt av hans ord, og hun endret ikke sitt uttrykk, som om hun sto der som en ”steinstøtte av marmor fra Paros.”

Slik Aeneas springer ut av Homers epos, springer Venus ut av gresk mytologi. Afrodite er den personifiserte kjærlighetsakten, født av havskummet, eller den skummende sæd (afro betyr skum, dite betyr født). Hun kommer til live da menneskehetens dyriske elskovsnatur oppleves som guddommelig. Når hun går i land, springer blomstene frem mellom tærne hennes. Begjæret og kjærligheten følger henne overalt hvor hun går. Ingen kan motstå hennes makt, heller ikke gudene. I den homeriske hymne til Afrodite heter det:

”Bak henne kom de grå ulvene og favnet om henne, løver og bjørner med grufulle blikk og raske leoparder hungrende etter hjort. Hun kjente glede ved å se dem, og hun fylte deres hjerter med lengsel, slik at de alle sammen gikk to og to i dalens skygge og elsket med hverandre.”

Romernes stammor er langt på vei identisk med Afrodite. Men i transformasjonen fra gresk til romersk gudinne skjer det en avgjørende forandring: Jupiter overprøver henne. Han får Aeneas til å svikte kjærligheten som inkarnert som egyptisk dronning desperat og forgjeves kaller på ham i liv og død. I det nye romerriket skulle plikten gå foran alt. Derfor er den Venus som ble feiret under Vinalia rustica blitt dydig. Grekernes ville, kvinnelige dionysosdyrkere som bedrev orgier under dyrking av vinguden, blir i Romerriket passet på av sine menn så de ikke drikker for mye. Og kjærlighetsgudinnen lar seg ikke lenger glede over utemmet kjærlighet, hun går foran som et eksempel på hva anstendige romerske hustruer egentlig burde holde på med: å passe hagen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160822

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no