Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
Dødsdansen i billedkunsten, oppfatningen av sykdom i middelalderen, helgenen Rocco, Svartedauden og Jostedalsrypa.
I enkelte kirker og klostre finnes fortsatt små malerier med motivet DØDSDANS − en allegorisk fremstilling på en rekke av bilder av en dans der levende og døde deltar. Et skjelett representerer døden og byr mennesker fra forskjellige stender og aldre opp til dans. Bildene skal uttrykke at vi ikke må glemme at livet er forgjengelig. Memento mori – husk at du skal dø. Fremstillingene kan føres tilbake til 1300-tallet, tiden for den store byllepesten, Svartedauden.

Pest kalles en akutt, epidemisk sykdom. Den opptrer i to forskjellige former: Lungepest ender uten behandling gjerne dødelig. I sluttstadiet blir huden blåsvart (derav svartedauden). Ved byllepest angripes lymfeknutene, særlig i armhulene. Pest er i dag en marginal trussel. For 650 år siden tok en pestepidemi livet av flertallet av nordmenn.

Rocco het en mann født i Montpellier i Sør-Frankrike på 1300-tallet. Han pleide de syke under en pest i Italia, og det er omtrent det eneste sikre vi vet om ham. Helgenbiografien knytter ham til den store, svarte pesten.

Rocco var født med et rødt kors på brystet.Han viste tidlig sympati for fattige og syke. 20 år gammel mistet han sine rike foreldre, ga da bort formuen sin til de trengende og sluttet seg til en flokk pilegrimer på vei til Roma. I Alpene fikk de høre om pesten, og de han reiste sammen med, snudde. Men Rocco fortsatte, og på veien tok han seg av syke. I Toscana meldte han seg som pleier på et hospital. Han fikk rykte på seg for å kunne helbrede ofrene ved å gjøre korsets tegn over dem. Han ble i Roma i tre år, ba hver dag ved apostlenes graver, tagg penger til mat i gatene og hjalp dem som led.Senere, i Piacenza, ble han selv angrepet av pesten. Da ble han jaget ut av byen, som pestsyke gjerne ble. Rocco krøp til en tømmerhytte i skogen og la seg ned der for å dø. Han slukket tørsten fra en kilde, og en hund kom til ham med brød hver dag og slikket sårene hans så de ble leget. Hunden tilhørte en greve som hadde flyttet til landstedet sitt for å unngå pesten. En dag fulgte greven etter hunden sin, og fant Rocco, som nå fikk bo hos greven til han var helt frisk. Deretter fortsatte han å kurere syke.

Da han omsider kom tilbake til Montpellier, hadde sykdommen og strabasene forandret ham så mye at han ble stemplet som bedrager og satt i fengsel. Da han kjente døden nærme seg, fikk han sende bud på en prest, som fant cellen fylt av et himmelsk lys. Han ga Rocco sakramentene, dro til byen og fortalte om lyset. Dermed strømmet folk til fengslet. Lysglansen var fortsatt der. Rocco var død. Dette skal ha skjedd 16. august, årstallet er usikkert. Da de kledde av ham for å gjøre ham klar til begravelsen, fant de det røde korset på brystet hans og forsto at han ikke var svindler. Noen av hans relikvier ble overført til en kirke i Venezia i 1485. Der grunnla Tintoretto ”Scuola San Rocco”, en berømt malerskole.

De fleste som ble rammet av Svartedauden, døde i løpet av tre til fem dager. Epidemien begynte trolig i Kina og fulgte karavaneveiene vestover. Sommeren 1349 kom den til Norge og spredte seg fort. Noen anslag går ut på at bare en tredjedel av befolkningen overlevde. Gårder og hele grender ble lagt øde, og det gikk 150 år før folketallet tok seg opp igjen til nivået før pesten. Dette er det mest kjente norske sagnet om Svartedauden.

Mange av de rikeste og mektigste familiene i Sogn dro opp i Jostedalen for å slippe pesten. Der bosatte de seg, bygde hus og ryddet gårder. Men de hadde gjort avtale med folk nede ved fjordene at de ikke måtte kontakte dem på noen måte før epidemien var over. Ville noen skrive til dem, skulle de legge brevene sine under en viss stein. Under den kunne de også gå for å hente brev. Steinen ligger nær gården Ormbergstølen og er alltid siden kalt brevsteinen.

Etter en tid kom det til nabosognet bølinger med kyr som ingen lot til å ha stelt og ingen lette etter. Det hadde ikke vært brev under steinen på lenge, og en høstdag dro noen av gårde til Jostedalen. Husene sto tomme og folk ble funnet døde overalt. Det var ikke røyk fra et eneste hus, men i Mjelvesdalen fant de spor etter et menneske i nysnøen. Det fulgte de til gården Bjørkahaug, der de fikk øye på en liten jente. Med det samme hun så dem, la hun på sprang, men de tok henne igjen. De spurte henne ut, men hun kunne bare to ord mor og rypa.

Moren hennes hadde, før hun døde, lagt jenta i en fjærseng med mat i så hun ikke skulle sulte i hjel. Nå da de fant henne, hadde det vokst fast fjær på henne. De tok henne med seg. Slekten hennes ble stor og mektig, og ble hetende Rypeslekta.

Under pesten fantes intet helsevesen, ingen trygge instanser å oppsøke. Man visste ingenting om smitte. Sykdom innebar at noe var galt med det sjelelige eller moralske, uttrykk for synd. For ikke å bli syk kunne man delta i andakter, prosesjoner, valfarter, drive botsøvelser. Noen bar skrevne besvergelser, velsignelser eller bønner på en seddel festet i en tråd rundt halsen eller hengende i en nål på et klesplagg. Det kunne dessuten gi mening i seg selv å tåle smerter, for å komme nærmere Kristi lidelse. Men ingenting var som å få hjelp fra en helgen. Når en helgen ble helgen, var det fordi Kristus levde i ham eller henne. Å forholde seg til Rocco var i prinsippet å forholde seg til en guddom. Lykkelig den pestrammede som klarte å kravle seg til en kirke eller et kloster med et bilde av ham. Det var siste håp før døden bød opp til dans.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no