Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EN SALMEBOK FRA 1457
Bokens historie i senmiddelalderen; overgangen fra pergament til trykkpresse. Bibelens historie.
Etter å ha eksperimentert tålmodig, utviklet den tyske gullsmeden Johann Gensfleisch zum Gutenberg en metode for å støpe løse typer i en egen blylegering og anvende dem til å sette tekst. Han brukte oljebasert farge i en trykkpresse han hadde bygd om fra en vinpresse. Til sammen skapte han en sammensmelting av flere teknikker som han forente i en effektiv produksjonsmetode.

Det hører med til denne historien om boktrykkerkunsten at kineserne OGSÅ oppfant den. I 1040-årene utviklet Pi Shen løse typer i tre, koreanerne fortsatte med metalltyper. Dette gjør selvsagt ikke Gutenbergs innsats mindre.

Gutenberg kunne holde det gående såpass lenge takket være et lån fra finansmannen Johan Fust. Den senere så berømte, praktfulle Gutenbergbibelen var trolig ferdig i 1455, men da hadde Gutenberg ingen penger igjen og måtte overføre store deler av trykkerivirksomheten til Fust for å dekke gjelden. Fust fikk dermed æren av å fullføre Gutenbergs andre praktverk, Psalterium Moguntinum, med hjelp av Gutenbergs lærling Peter Schöffer. Ekspertene er enige om at dette trolig også i praksis er Gutenbergs verk, men som ansvarlige står Fust og Schöffer. Og denne illustrerte salmebok var Europas første trykte DATERTE bok, utgitt 14. august, år 1457.

Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten kan kulturhistorisk sett ikke sammenlignes med noe. Som ved et trylleslag ble nå store mengder av kunnskap teoretisk sett tilgjengelig for alle. Håndskrevne bøker kunne av opplagte grunner ikke masseproduseres. Frem til godt ut i middelalderen ble det skrevet bare i klostrene. Kristendommens utbredelse innebar i praksis også innføring av skriftkulturen og det vi i dag ville kalle kamp mot analfabetismen.

Materialet i middelalderens bøker i Norge, var pergament, altså renset og tørket skinn, helst tilberedt av kalv, til nød sau. Det måtte være unge dyr for at materialet skulle bli godt. Skinnet ble lagt i kalkvann og skrapt og renset for hår og kjøttrester. Så ble det spent i en ramme til tørking og til slutt gnidd med kritt og glattet med pimpstein. Skulle det brukes til en praktbok, ble det lagt stor vekt på å gjøre pergamentet lyst og glatt, og bladene skulle helst være feilfrie og like store. Det ble så skåret opp i passelige stykker, fire ble lagt oppå hverandre, brettet og sydd sammen langs midten. Dermed fikk man et hefte på 16 sider, et LEGG. Trengtes det mer, ble flere legg heftet sammen. Så gikk skriveren i gang. De beste pennene var av gåsefjær. Blekk ble tilvirket med kobbersulfat og garvesyre fra eikegallveps, og oppbevart i et kuhorn som skriveren kunne stikke ned i et hull i pulten. Han trengte dessuten en kniv for å skrape ut det som var feilskrevet. Etter at skriverne hadde skrevet ble det av en kunstner som hadde spesialisert seg på det føyd til fargede initialer, førstebokstaver, foran hvert kapittel. Det kunne også bli føyd til illustrasjoner med motiver fra teksten, bokmalerier som i størrelse varierte fra knøttsmå til å fylle en bokside. Leggene ble heftet sammen med lærsnorer trukket gjennom hull i permene, som gjerne var av tre med skinnovertrekk. Trekkene kunne igjen prydes med emalje eller relieffer i hvalrosstann.

Det blir nevnt et sted at en håndskrevet bok i Norge kunne koste tre kyr. De fleste bøker tilhørte kirken og klostrene, men var status i stormannsklassen. Men ikke en gang de store institusjonene menget seg i bøker. Så sent som rundt år 1500 eide domkapitlet i Nidaros 87 bind, Tautra Kloster 70. Samlingene ble ansett som formuer.

Men plutselig kunne bøker altså masseproduseres, komme ut i flere hundre identisk like utgaver uten at en trofast skriver måtte gjøre jobben sin om og om igjen. Den samme informasjonen kunne nå betraktes samtidig av mange lesere på ulike steder. Første bok trykt i Norge var ”En ny Allmanack paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel” − i 1643 (almanakker er grundig omtalt i Mytekalenderen for 14. april).

Ordet ”bibel” er det samme som det greske VIVLION (biblion), som betyr bok, slik vi bruker det i ordet bibliotek. Det er ikke tilfeldig. Det heter bibel og bibliotek fordi grekerne fikk papyrus fra byen Byblos nord for Beirut. Den jødiske samlingen av hellige skrifter vi kaller Det gamle testamente ble fastlagt i år 90 etter Kristi fødsel. På denne tiden er bok en skriftrull med pergamentblader. Den første kristne som begynte å skrive, var Paulus, til menighetene, beregnet til opplesning i gudstjenestene. Senere begynte menighetene å skrive av hans brev. Slik ble grunnlaget lagt for en samling av spesifikt kristne skrifter til å supplere de gamle rullene.

Vår tid er proppfull av tekstlige og andre budskap. Siden Gutenberg har det vært enda en kommunikasjonsrevolusjon. Det er fristende å slenge ut at vi ikke nødvendigvis blir klokere av mer informasjon. Men sett i lys av halvannet årtusen da tålmodige munker skrev ned den hebraiske helligteksten linje for linje og religionen og virkeligheten ble fortolket av presteskap og myndigheter, eller sett i forhold til tider og steder i verden da det skrevne ord var eller er begrenset av forbud, må lesningens og skrivningens muligheter sies å utgjøre en frydefull fremgang for menneskeheten. Salmeboken som kom ut 14. august 1457, er vel verdt å feire.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no