Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
Laurentius martyrium og forbindelsen mellom helgenen og meteorittregnet på denne tiden av året.
I mange land het det lenge når noen fikk øye på et stjerneskudd: ”Se, der feller Laurentius en tåre.” Hva er forbindelsen mellom den gamle helgenen og himmelfenomenet, og hva er egentlig et stjerneskudd?

Han het opprinnelig Lorenzo, kom fra Toledo i Spania og var rundt år 250 erkediakon, altså en kristen oversykepleier, og skattmester, hvilket vil si at han holdt oppsyn med kirkens midler, hos pave Sixtus II i Roma. Da keiserens soldater kom for å hente paven og henrette ham for å ta knekken på de kristne, brast hans skattmester Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen paven fikk dra til Paradis. Da trøstet paven ham med at han ville følge etter om tre dager, og ba ham å utbetale Kirkens eiendommer til de fattige. Keiseren henvendte seg til Laurentius for å få Kirkens midler, og Laurentius ba om tre dager til å ordne det. Den tiden brukte han til å samle sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle, viste keiseren den store skaren av elendige og sa: ”Se her er Kirkens skatt!” Da bestemte keiseren at Laurentius skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk ham arrestert og lagt på en rist for at han langsomt skulle stekes over svak varme. Det fortelles at Lauretius leende skal ha sagt til keiseren: − Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken! Senere takket han Gud, ba for Romas omvendelse og døde.

Hva som ligger bak denne legenden av fakta, er ikke godt å vite. Siden år 354 er den hellige Laurentius feiret 10. august, og en gang var høytiden den største i den romerske liturgi etter festen for Peter og Paulus. Vatikanet hevder å besitte helgenens hode. Han feires grundig i sitt opprinnelige hjemland Spania. I middelalderens Roma var hele 34 kirker viet til ham. Det var også katedralen i Lund i Sverige. På norsk het dagen Lavrans-vaka, og det er ikke tilfeldig at den mest berømte av alle fiksjonsskikkelser fra norsk katolsk tid heter Lavransdatter. Laurentius beskytter mot brannskader, ild, feber, ryggsmerter og skjærsildens kvaler. Og så ble altså stjerneskudd, i mange land, kalt Laurentius’ tårer. Forklaringen er enkel. Akkurat på denne tiden, nemlig i natt, eller i morgen natt, er det aller mest synlige stjerneskudd i hele året.

Et stjerneskudd består av en metereoide, en mini-meteor noe mindre enn et gram. Den trenger inn i atmosfæren med hastighet på en kvart million kilometer i timen, lyser opp ti mil over jorden og slukner etter under et halvt sekund. Det sier seg selv at dette er for kort tid å ønske seg tre ting på. Hvis meteroiden er noe større, kan den trenge dypere inn i atmosfæren. Da lyser den mer opp og kalles ildkule. I noen kilometers høyde knuses den og bruddstykker faller til Jorden. Ildkulen kan etterlate seg en støvhale slik at den ser ut som en minikomet i rasende fart.

Flere av oldtidens skribenter har skrevet om meteorittregn, og meteorene har en betydningsfull plass i mytologien. Meteorittstener ble dyrket som hellige i Artemistemplet i Efesos og i Afroditetemplet på Kypros. En liten stjerneformet en ble dyrket under kongetiden i Roma på 600-tallet før Kristus under overbevisningen om at den som hadde den, ville herske over verden. Kabaen i Mekka er trolig en meteorstein.
Jernmeteoritter har vært brukt til redskaper og våpen. Mogulkeiseren Jahangir kunne skryte av å eie et sverd, en dolk og en kniv fra en jernmeteoritt som falt ned i 1621. I flere kulturer hersker forestillinger om at sverd laget av meteoritt gjør sine eiermenn usårbare. I forbindelse med meteorittfallet i byen Ensisheim i Elsass 16. november 1492 erklærte keiseren at det var et uttrykk for Guds vrede mot tyrkerne. Det har vært nokså vanlig å tolke meteorittregn som varsler eller tegn fra himmelske guddommer.

I vår tid er vi mer opptatt av hvorvidt en meteoritt kan komme til å skade oss mens vi plukker bringebær i hagen, knuse en hel by eller til og med utslette livet på jorden. Nyere historie om dette en beroligende lesning. 30. november 1954 ble en husmor i Alabama, truffet i hodet av en fire kilos meteoritt mens hun så på TV. Meteoritten hadde først rast gjennom taket og veggen, så den hadde bare bevegelsesenergi nok igjen til at fruen kom seg fort. Det mest dramatiske i forbindelse med meteorfall, fant sted i Braunau i Østerrike i 1847 da en jernmeteoritt på 17 kilo slo gjennom et hustak og ramlet ned i et rom der tre barn lå og sov. De våknet i en haug av murpuss og trefliser, men uskadde. En liten meteoritt slo gjennom taket på en bil i St. Louis i USA i 1965 og havnet i det tomme baksetet. En hund ble truffet og drept i Egypt i 1911. Men statistisk sett treffer en meteor et menneske på jorden en gang hvert trehundreogtiende år. Det er mye, mye lettere å vinne i lotto.

Vi har tvert i mot svært mye å takke meteorittene for. For ikke å si alt. For lenge siden brakte de med seg organisk materiale fra ett eller annet sted i solsystemet som var under utforming. Forskere mener nå at disse komponentene kom med avgjørende bidrag til den primærsuppa som livet ble til i. Det er noe å tenke på en augustnatt da flere stjerneskudd kan ses på himmelen enn noen gang ellers i året. Laurentius’ tårer har bidratt til at vi i det hele tatt eksisterer. Og er de et tegn fra gudene, er de en påminnelse om at forutsetningene for våre liv ikke bare befinner seg en ukjent tid langt inne i fortiden, men også et ukjent sted langt ute i kosmos.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no