Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DOMINIKUS
Kampen mellom kirken og katarene og Dominikus kamp for å slåss med argumenter. Opprettelsen av Dominikanerordenen.
Da Johanna de Guzmán fra Caleruega i Nord-Spania var gravid i det Herrens år 1173, drømte hun at hun under hjertet bar en liten svart og hvit hund med en fakkel i munnen, og at den, da hun fødte den, satte verden i brann. Gutten hun fødte i virkeligheten, ble kalt Domingo, latinisert til Dominikus. Da han var syv år, ble han sendt for å gå i lære hos onkelen, som var prest. Senere, da han studerte ved katedralskolen og det ble hungersnød, solgte han bøkene sine for å hjelpe de verst rammede. Hele tiden levde han asketisk, sov med en jernlenke rundt livet og ga alt han eide til de fattige. 24 år gammel ble han kannik ved katedralen i Burgo, og medarbeider for biskopen. De to ble kjent med danskenes forsøk på å erobre og kristne Estland og ville slutte seg til dem. Men paven ba dem i stedet dra til Sør-Frankrike for å bekjempe katarene.

Katarene var middelalderens første kjettere (avledet katar = ren). Gruppen oppsto på Balkan og spredte seg til Italia og Frankrike, særlig byen Albi, derav ”albigensere”. Katarene la vekt på fattigdomsidealet og fri rett til forkynning uavhengig av kirken. De mente at den materielle verden var skapt av Satan, identisk med Det gamle testamentes gud. Kristus var sannhetens engel, men lidelseshistorien falsk. Materien var ond, og man skulle følgelig avholde seg fra det meste, for eksempel enhver form for seksuell omgang. Når et menneske ble tatt opp som katar, ble sjelen renset og ført tilbake til den åndelige verden. Katarene var konsekvente og mange, og den aller første gruppe som våget å utfordre kirken. De ble utsatt for systematisk forfølgelse fra pave Innocens 3. Biskopen og hans hjelper dro derfor til Sør-Frankrike. I Toulouse så Dominikus en albigenser for første gang, som han overnattet hos. Det fortelles at de diskuterte hele natten, og at albigenseren så avsverget sine kjetterske feiltakelser. Dominikus fikk da et kall.

I 1204 tok paven initiativet til systematisk albigensermisjon. Men kjetteri var en forbrytelse, så avvikerne skulle, om de ikke lot seg omvende, utleveres til de sivile myndighetene, få beslaglagt sin eiendom og forvises. Men det var vanskelig å finne gode angivere. Predikantene sto fast. Katarenes valgte liv i fattigdom gjorde inntrykk, også på de som skulle overbevise dem om at de tok feil. Dominikus og biskopen ble trukket inn i kampanjen og erfarte at de som skulle vinne katarene for kirken, måtte lære av sine fiender og tilstrebe et levesett som de første kristne, de også! Men få ville eller klarte det. Misjonærene slet.

Sommeren 1206 skal Dominikus ha fått et himmelsk tegn. Det førte til at han sammen med Diego grunnla et kloster for ni nonner, alle omvendte albigensere. De tilbød husly og undervisning for likesinnede. Det ble opprettet en misjonsstasjon for predikanter som skulle omvende katarer. Dominikus ledet arbeidet. I november året etter ba paven den franske kongen å knuse kjetterne. Dominikus ivret i det lengste for at kampen skulle føres fredelig. Men i 1208 ble en pavelig legat drept av en albigenser. Paven satte nå inn militær makt. I juli stemplet han katarene som satanister og erklærte hellig krig. legatene skred fanatisk til oppgaven. Hver avviker de støtte på, ble brent, også de som i fortvilelse avsverget sin tro. Katarene svarte med tilsvarende brutalitet. Borgerkrigen var et faktum. Bygninger ble ødelagt i mange byer, folk meiet ned. Albigenserne kjempet til siste mann, kvinne og barn. Til slutt var de drept, hver eneste en. Kirken vant over katarene ved å utrydde dem.

Dominikus’ linje tapte. Han var sterkt mot kjetteriet, men gikk aldri med på at noen skulle straffes eller bli henrettet for det. Det sies at han en gang fikk overtalt en dommer til å spare en ung katars liv, og at kataren ble dominikaner 25 år senere. Det kan være oppdiktet, men henrettelsene var det ikke. Det ble etter hvert så akseptert med dødsstraff for kjettere at middelalderens mest berømte kirkelærer Thomas Aquinas forsvarte det.

Men ikke Dominikus.

Han slo seg ned i et slott mellom Bordeaux og Toulouse sammen med seks disipler og grunnla Prekenbrødrenes orden i 1214. Munkene skulle gi avkall på enhver form for eiendomsrett. Ordenen skulle bygge på fattigdom og lærdom. Prekenbrødrene skulle være et korps av lærde prester viet til arbeid med å forkynne og undervise hvem som helst hvor som helst. Slik skulle kirken reddes. Det viktigste var gode prekener. Ordenen var den første som oppga manuelt arbeid. Medlemmene fastet og drev botsøvelser. De fikk også et ekstra ansvar pålagt dem av paven: En samordnet institusjon for hele kristenheten, Inkvisisjonen, ble organisert. Ansvaret for den ble først overlatt dominikanerne. Inkvisisjonen er den senere tid blitt en beryktet institusjon, men flere har påpekt at rettsikkerheten for avvikerne, i hvert fall i begynnelsen, økte, rettsprosessene ble oversiktlige og kontrollerbare.

Dominikus tilbrakte resten av livet på reise for å grunnlegge og inspisere klostre. Han var en dyktig organisator, og brødreordenen ekspanderte. Universitetsbyene Paris og Bologna ble nøkkelbaser. Det ble opprettet 60 klostre i åtte land. I Bologna ble Dominikus syk og sa til brødrene at han ville være til større nytte for dem i himmelen. De leste bønnene for den døende, og han gjentok dem. Dominikus var da 52 år. Han døde i en fremmed seng fordi han ikke hadde noen egen.

Fra 1972 er Dominikus’ helgendag 8. August. Han avbildes ofte med en liten svart og hvit hund ved føttene, gjerne med en fakkel i munnen. Det er hunden fra morens drøm, et symbol for dominikanerordenen.

Kirken vant en militær seier over katarene og led i det samme et katastrofalt åndelig nederlag. Ordensstiftere, mystikere, fromme legpredikanter og visjonære har gjennom århundrene drevet en tapper kamp for å gi den ny troverdighet. Dominikus var den første.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no