Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MATA HARI
Gertrud Margaretha Zelles liv som bortsatt barn, offisersfrue på Java, verdensberømt danser og spion som muligens ble uskyldig henrettet.
”Fader Arbaux, to nonner, kapteinen og advokat Marie Clunet gikk inn i cellen der hun fremdeles sov − en rolig, uforstyrret søvn. Nonnene rusket henne i skulderen. Hun satte seg opp og fikk vite at nå hadde hennes siste time kommet.”

Margaretha Geertruida Zelle ble født 7. August 1876 i Leeuwarden i Nederland. Hennes far var en vellykket, velstående hattemaker, men satset stort på børsen og tapte. Det sosiale fallet ble bratt. Faren satte bort Margaretha til gudfaren hennes før han stakk av. Jentungen hadde tykt, sort hår, mørke øyne, vokste seg høy og vakker og gikk i fargesprakende, utfordrende klær, løy på seg berømte foreldre, ville utdanne seg til barnehagelærer og lot seg flørte med og mer enn det av skolens rektor. Da ble hun kastet ut av skolen og av gudfarhjemmet og flyttet til en onkel i Haag. Da hun var atten, leste hun en annonse innsatt av en offiser på permisjon fra den kongelige hollandske østindiske hær, han søkte vakker jente med karakter, ”formål ekteskap”. Tre år senere var hun hjemmeværende, tobarns offisersfrue på det østre Java. Barna fikk ved et ulykkestilfelle i seg gift, sønnen døde, og ekteskapet ble en katastrofe. Hun ble skilt og dro til Paris og begynte å danse til livets opphold, etter hvert stadig lettere kledd og i en asiatisk setting. Hun påsto nå at hennes mor var indisk prinsesse og faren britisk baron og tok navnet Mata Hari: ”dagens øye” eller ”sol” på malayisk.

Dansen ble bedre. Det begynte å gå rykter om en helt spesielt erotisk kvinne. Hun kledde av seg resten av plaggene. Utenlandske aviser fattet interesse. For en utstråling. Hun fikk kontrakter med høye honorarer og interesse fra rike herrer i mange fasonger. Mata Hari virket besettende. Hun turnerte i Spania, Tyskland og Monte Carlo. Hennes mor var tempeldanser, fortalte hun, dansen hadde guden Shiva lært henne. ”Min dans er et hellig dikt. All sann tempeldans er religiøs i sin natur, og alle bevegelser er uttrykk for de hellige tekstene.”

Hennes europeiske publikum visste ikke så mye om indisk religion.

Sommeren 1906 fikk hun en leilighet i Berlin av den tyske forretningsmann og løytnant Kiepert, under betingelse at han fikk ha henne for seg selv. Hun slo til. Hun danset i Østerrike, Italia og Egypt. Etter et nytt eventyr med en franskmann, som tok slutt fordi han gikk konkurs, søkte hun tilbake til Kiepert. Han var glad til, hun var nå verdens mest ettertraktede kvinne. I 1914 brøt krigen ut, og hun reiste tilbake til Amsterdam, så Berlin igjen og Amsterdam en gang til. Å reise slik var nå farlig og nærmest umulig, men ikke for den berømte Mata Hari. Den tyske presseattache Kramer fikk en idé. Han tilbød henne 20 000 gylden for spesielle tjenester. Han trengte ikke å ta av seg et eneste plagg, bare levere noen dokumenter og hente noen andre. Den franske etterretningssjef Ladoux fikk omtrent samtidig tilsvarende idé. Mata Hari sa ja takk, begge deler.

Det kan virke som om tyskerne oppdaget dobbeltspillet og manipulerte franskmennene til å tro at hun hadde sveket dem kapitalt. I hvert fall ble hun arrestert, forhørt 14 ganger, bare to av dem med advokat. En militær domstol brukte ett døgn til å behandle saken og dømme henne til døden. Anken ble avvist. En bønn fra det nederlandske utenriksdepartementet ble avvist. En siste appell til presidenten ble ikke en gang vurdert.

”Hun satte seg på sengekanten og skrev de to brevene. Deretter trakk hun på seg sorte, spindelvevstynne strømper, høyhælte sko og bandt silkebånd rundt anklene. Så reiste hun seg opp, grep fløyelskåpen med pelskrave og trakk den over silkekimonoen, Htok en bredbremmet filthatt med svart sløyfe over håret, tredde på seg et par geiteskinnshansker og sa: ”Jeg er klar.” Selskapet beveget til bilen. Klokken var ennå ikke halv seks. De kjørte gjennom Paris og mot fortet Caserne de Vincennes. Tolv bevæpnede infanterister sto på rekke. Bilen stoppet, alle steg ut. Mata Hari fikk ikke bind for øynene. Hun sto og så rett på dem som skulle skyte henne. Presten, nonnene og advokaten gikk til side. En skarp, rungende kommando, og rekken med de tolv rettet seg opp. En ny kommando, hver av dem tok geværet til skulderen og siktet mot kvinnens bryst. Hun rørte ikke en muskel.”

Historikeren Schirmann hevder i en bok at 90 % av det som ble påstått om hennes spionasjevirksomhet, var basert på overdrivelser og løgn. Arrestasjonen og rettssaken var et PR-show. Mata Hari-stiftelsen i Leeuwarden arbeider fortsatt for hennes oppreisning.

Skjønnhet, erotikk og krig er en fristende bakgrunn for fortellinger. Helena av Sparta var midtpunktet for massedrap i mytisk tid. Den trojanske prins Paris hadde fått løfte fra kjærlighetsgudinnen om at han kunne få bortføre henne. Det utløste en liten verdenskrig. Diskusjonen rundt Helenas opprinnelse tok i det sjette århundre før Kristus en oppsiktsvekkende vending. Poeten Stesichorus påsto da at Helena aldri hadde vært i Troja, hun var der bare som sinnbilde eller bløff. Vi slåss for flagget, æren, landet, abstrakte størrelser uten mening. Goethe skriver at den som Helena har lammet, ikke lenger vil styres av fornuften. Kvinnen som alle menn begjærer, må bli gjenstand for kolossale rivninger.

Parallellen holder ikke helt. Første verdenskrig startet ikke på grunn av Mata Hari, men fortellingene om henne hadde overtatt i den grad at hun måtte skytes.

”Hodet var løftet, slik det hadde vært hele tiden, og det var ikke det minste uttrykk av ubehag å lese i ansiktet hennes.”

Ettertiden, ikke minst gjennom Greta Garbo på film, har tatt denne historien så sterkt til seg at hun allerede i dag er mer kjent enn noe annet navn fra denne krigen. Hun har brent seg inn i historien, kanskje kommer ingen til å huske første verdenskrig om et par tusen år, men fortsatt vite hvem Mata Hari var. Enda hun faktisk ikke eksiserte. Hun var en fortelling som Margaretha Geertruida Zelle fant på.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160817

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no