Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
Fortellingene om tortur som skal få oss til å gjøre motstand. Om den spanske helgenen Vincent og den greske guden Promethevs.
Den hellige Vincent av Saragossa (by i det nordøstlige Spania), med minnedag i dag, er skytshelgen for Portugal og for Saragossa, og dessuten for vindyrkere, taktekkere, sjøfolk, pottemakere, teglverksarbeidere, tømmerhoggere og skogvoktere.

Vincent, eller som han het på sitt spanske morsmål, Vicente, fikk sin utdannelse hos den hellige biskopen Valerius av Saragossa, som skal ha stammet så mye at prekenene hans måtte holdes av en diakon, i dette tilfelle Vincent. På denne tiden, rundt 300, regjerte keiser Diokletian. Diokletian grunnla det absolutte keiserdømmet. Han innførte en orientalsk stemning ved hoffet, keiseren ble kalt herre og undersåttene slaver. Keiseren førte seierrike kamper med nabofolk for å sikre grensene. I 303 begynte han dessuten planmessig kristenforfølgelse over hele riket: Kirkene ble stengt, skriftene brent og mange kristne mistet livet. Diokletian ville hindre dem i å undergrave statens autoritet, kristen gudsdyrkelse ble forbudt og dyrking av romerske guder obligatorisk. Guvernøren i Spania, Dacian, tok livet av atten troende i Saragossa i 303. Deretter arresterte han biskop Valerius og erkediakon Vincent. De ble overført til fengsel i Valencia. Ved forhøret viste ingen av dem tegn til å gi opp troen. Valerius ble sendt i landflyktighet, mens Dacian bestemte seg for å bryte ned Vincents vilje.

Ordet tortur betyr ”vri” og står for mishandling utført av en overmakt, som politi eller annen myndighet, i hensikt å presse offeret til å forandre tro eller mening eller tilstå, i enkelte tilfeller kan det også være maktmisbruk for sakens egen skyld, det er en kjensgjerning at noen har glede av å plage andre. Bruk av tortur er fortsatt vanlig praksis i en lang rekke land, selv om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff er inntatt i menneskerettighetserklæringen. Fortellinger om tortur skal vekke med lidenhet og egge til kamp. Mytisk sett ble torturen innført i Hellas:

En dag menneskene diskuterte hvilken del av en okse de skulle ofre til gudene, ble Promethevs bedt om å være dommer. Han flådde og skar opp en okse, sydde sammen skinnet slik at det formet to store sekker, og fylte disse med det han hadde skåret opp. En sekk inneholdt kjøttet, som han gjemte han i magesekken, den minst fristende delen av dyret. Resten, beina, gjemte han bak et tykt lag fett. Så ga han Zevs valget. Zevs tok sekken med fettet og beina. Promethevs lo. Zevs straffet ham med å holde tilbake ilden for menneskene. Promethevs gikk nå til Olympen, tente en fakkel på solvognen og brakk en bit kull fra den. Kullbiten gjemte han i hulrommet til en fennikelstilk. Han slokket så fakkelen og bega seg av gårde uoppdaget. Deretter ga han ilden til menneskene. Zevs svor hevn og naglet Promethevs til en søyle i de kaukasiske fjellene, der en grådig gribb, i andre versjoner en ørn, pikket i leveren hans hele dagen, år inn og år ut. Det var ingen ende på smerten, for hver natt, da Promethevs gjennomlevde kulde og frost, grodde leveren hans hel igjen.

Goethe kommenterer denne myten ved å gi stemme til Promethevs, en trassig opprørers revolusjonære skrik mot sin hersker. For Promethevs hadde skapt mennesket, og hadde sympati med dem, undersåttene, ikke med herren:

Jeg ære deg? Hvorfor det?
Har du lindret smertene
til de lidende?
Har du tørket
de engsteliges tårer?

Her sitter jeg og former mennesker
etter mitt bilde,
en slekt slik som jeg
skal gråte, lide,
nyte og glede seg:
og slik som jeg:
Ikke akte deg!

Fortellinger om motstand mot tortur er fortellinger om ikke å akte overmakten. Vincent, forteller legenden, ble i fengsel bevisst svekket med for små matrasjoner. Da han fortsatt nektet å ofre, ble han bundet til et tre og stukket med lanser. Beina og armene ble brukket ut av ledd, kjøttet på kroppen hans revet opp med jernkroker, men ingenting fikk ham til å fortelle hvor han hadde gjemt de hellige bøkene som ordensmakten var ute etter. Han ble slengt ned i et fengselshull fullt av potteskår, noe som rev opp sårene på ny. Så: En himmelsk glans strømmet inn, hans leie forvandlet seg til velduftende blomster, man kunne høre vakker sang, og en engel kom for å trøste ham. Da fangevokteren så Vincent badet i lys mens han samtalte med Gud, ble han omvendt.

De kristne fikk nå lov til å besøke Vincent og pleie sårene hans. Men han døde av skadene. Dommeren slengte liket til ville dyr, men en ravn kom og jaget dem bort. Vincents legeme ble da kastet på havet med en kvernstein om halsen, men det fløt i land, slik at de kristne fikk gravlagt ham. Dette skal ha skjedd i Valencia 22. januar 304.

Ikke bare Valencia og Saragossa hevdet å ha Vincents relikvier, det gjorde også Lisboa, Paris, Roma, Metz, Chartres, Castres og Bari. I kunsten blir han fremstilt som en diakon som holder en palme og med en kvernstein rundt halsen, og han har også ofte en ravn ved siden av seg.

Det er neppe historisk belegg for detaljene i denne fortellingen, for å si det forsiktig. Men: Undertrykkelsen og torturen har skjedd, og motstandens mot og utholdenhet har vært reelt nok. For dette er er motstandens fortellinger, det er motstandens helgen vi feirer i dag. Både myten om Promethevs og myten om Vincent handler om at mennesket i bunn og grunn er uovervinnelig, og at maktens misbrukere er nødt til å tape i lengden. Det er opprørets myter.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no