Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EROS
Referat fra de viktigste talene ved drikkegildet i Athen, der guden Eros ble gjennomdrøftet en gang for alle.
2. august var en av festdagene til ære for Afrodite og Eros. Jeg benytter anledningen til å ta for meg Eros. Det gjorde ifølge Platon også en rekke kjendiser i Athen på kulturhistoriens mest berømte drikkegilde. De drakk seg fulle og diskuterte Eros. Samtalen tok etter hvert av, og dette ble fyllefesten i kulturhistorien med størst innflytelse på ettertiden. Til slutt var Eros fullstendig utredet. Platon har gitt oss et grundig referat i det lille skriftet ”Drikkegildet i Athen.”

Eros er en mytisk størrelse nær knyttet til kjærlighetsgudinnen Afrodite, i noen versjoner hans mor, et uskikkelig barn med det mål å spre kjærlighet uten hensyn til konsekvensene, kjærlighetens ustyrlige kraft. I en annen tradisjon, som kommer til uttrykk i Hesiods skapelsesberetning, er han et grunnelement ved tidens begynnelse. Men Eros er også noe vi alle vet noe om, kjenner fra oss selv når vi opplever kjærlighet. Er det bare kjønnslivets kjærlighet det er snakk om? Hva med kjærligheten til vennene, bøkene, solnedgangen og sannheten? Disse spørsmålene var også høyst interessante for datidens intellektuelle athenere. Platon lar den ene etter den andre av dem stå frem. Dette er en kort oversikt over noen av festdeltakernes viktigste synspunkter:

Sakføreren Pausanias:
Afrodite er alltid i følge med Eros. Men det fins faktisk to Afrodite-skikkelser. Den eldste Afrodite har Himmelen som far og kan kalles den himmelske. Den yngste er datter av Zevs og en titankvinne. Denne Afrodite er den vulgære. Vi har følgelig en Eros som tilsvarer hver av Afroditene, og de to Erosene må kalles himmelsk eller vulgær ettersom hvilken Afrodite de står i kontakt med. De simple og lavtstående er tiltrukket av Eros knyttet til den vulgære Afrodite, slike elsker kvinner like mye som gutter, og setter kroppen høyere enn sjelen. Disse mennene har bare ett mål i tankene, å få sin vilje med kvinner. Den annen Eros er knyttet til den himmelske Afrodite, enhver som beåndes av denne Eros vender seg mot det maskuline og forstandige.

Komedieforfatter Aristofanes:
En gang var vi et tredje kjønn, mannkvinnen, som hadde fire armer og ben og to hoder og gjorde skurkestreker. Zevs kløyvde disse skapningene i to. Apollon leget sårene. Etter delingen løp hver halvpart tilbake og omfavnet den andre. Når disse ble alene, døde de av sult fordi de manglet tiltakslyst. Da satte Zevs kjønnsorganene på forsiden, slik at vesenene kunne forplante seg ett kjønn mot det andre. Når en mann nå favnet en kvinne, ville slekten føres videre. Derfor søker vi etter vår make. Finner du den rette, vil du aldri skilles. Men sjelen vil også sammensmeltes med den andre, opprinnelig var jo de ett vesen. Skal vår slekt bli lykkelig, må enhver finne den eneste rette, alternativt søke etter det som er idealet nærmest, en sjelevenn.

Tragedieforfatter Agathon:
Eros øver ikke vold mot noen, for vold er uforenlig med kjærlighetens natur. Alt som blir gjort under gjensidig frivillighet, er rett. Eros gjør oss til diktere. Enhver som røres av kjærlighet, blir nemlig dikter. Eros er en skapende kraft innen alle musiske kunster. Er det kanskje ikke ved kjærlighetens vise verk at alt levende skapes og blir til? Og hva håndverk og teknikk angår − den fagmann som har Eros til lærer, blir berømt, mens den som er uten kjærlighet til sitt fag, må leve beskjedent i mørke.

Sokrates:
Eros er verken vakker eller stygg, god eller ond. Han er en daimon (et upersonlig guddommelig vesen eller en naturkraft, også opphavet til ordet demon slik det brukes i vår jødisk-kristne tradisjon). Takket være daimonisk makt kan spåmannen og presten råde grunnen ved innvielser, tryllesanger og magi. Den som på dette felt er vis, er daimonisk, overmenneskelig.

Eros er alltid i ynkelig armod. Tørr og utpint og hard i kantene, barbent og hjemløs, uteligger på den nakne jord, sover uten teppe med nøden som nabo. Men han er tapper, pågående og årvåken, en veldig jeger, full av påfunn, kunnskapstørst, gløgg, hungrer alltid etter visdom, en forskrekkelig trollmann. Mellom fingrene på ham renner alt han skaffer seg, så aldri er han rik og aldri fattig. Visdommen er det skjønneste av alt; Eros er kjærlighet til det skjønne.

Vi trekker ut og avgrenser en viss form for kjærlighet og kaller dette kjærlighet. Men kjærlighet er ALL streben etter det gode, og etter lykken, også i forretningslivet og med hensyn til kroppssysler og intellektuelle sysler. Kjærlighetens mål er å eie det gode, og ta del i udødeligheten.

Den som elsker et legeme, må i dette legeme elske all legemlig skjønnhet. For dette er kjærlighetens vei − den vei som tar utgangspunkt i de skjønne fenomener her nede og så stiger målbevisst opp som ad trappetrinn: først fra ett til to og fra to til alle skjønne legemer, så fra de skjønne legemer til de skjønne handlinger, deretter til de skjønne kunnskaper og endelig til selve kunnskapen og erkjennelsen av det som er skjønnheten selv. På dette punktet er livet verdt å leve for et menneske − i beskuelsen av det skjønne.

Eros, den gode daimon, er altså kjærligheten i seg selv; entusiasmen, motoren i all begeistring, og sånn kan vi også skjønne at det er en urkraft. Eksistensen i seg selv må ha en begeistring i seg, en vilje til liv, ellers hadde ingenting giddet å eksistere! Når vi har denne gode daimon i oss, livsgleden, er vi i berøring med selve tilværelsens drivkraft.

Platon (via Sokrates) sier at vi avgrenser en viss form for kjærlighet og kaller DET kjærlighet. Betydningen av ordet erotikk i dag forteller om nettopp en slik avgrensning. Men at kjærlighet og åndsliv skulle være to gjensidig utelukkende størrelser, er ingen evig sannhet. Det er bare en liten historisk misforståelse vi tilfeldigvis spreller hjelpeløst midt inne i akkurat nå, og det trenger ikke å gå så mange hundre år før det vil fortone seg helt annerledes.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no