Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. aug KELTISK AUGUST
2. aug EROS
3. aug COLUMBUS
4. aug SHELLEY
5. aug FORTELLINGEN OM GENJI
6. aug LYSET PÅ TABOR BERG
7. aug MATA HARI
8. aug DOMINIKUS
9. aug URBEFOLKNINGER
10. aug DEN HELLIGE LAURENTIUS OG STJERNESKUDDENE
11. aug SANTA KLARA − FATTIGDOMMENS OG FJERNSYNETS HELGEN
12. aug HERAKLES
13. aug SKILPADDER OG SKAPELSESMYTER
14. aug EN SALMEBOK FRA 1457
15. aug MARIA HIMMELFERD
16. aug DEN HELLIGE ROCCO OG DØDSDANSEN
17. aug DAVY CROCKETT
18. aug DSJENGIS KHAN
19. aug VENUS DEN DYDIGE
20. aug BERNHARD AV CLAIRVAUX
21. aug VULKANGUDINNEN OG KJÆRLIGHETEN
22. aug GUSTAF FRÖDING
23. aug NEMESIS
24. aug BARTOLOMEUSNATTEN
25. aug NIETZSCHE, ZARATHUSTRA OG GUDS DØD
26. aug SKRIKET GJENNOM NATUREN – KRAKATAU OG MUNCH
27. aug PAN
28. aug AUGUSTIN
29. aug HATHOR DEN BLODIGE
30. aug KLEOPATRA
31. aug CALIGULA - KEISEREN SOM VILLE HA MÅNEN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KELTISK AUGUST
Keltisk mytologi og keltisk høstfeiring. Fortellingen om hvordan solguden Lugh ble Tuatha De Danann-folkets hersker.
”Tuatha De Danann-folket oppholdt seg på øyene nord i verden for å lære hemmelig viten og trolldom, druidekunnskap, heksekunst og skjult kunnskap.”

står det i en gammel irsk beretning nedskrevet av munker i tidlig middelalder.

Det guddommelige sagnfolket Tuatha De Danann, gudinnen Danus folk, hersket i Irland før kelterne. Så trakk de seg under jorden, og der har de levd som underjordiske til begynnelsen av 1970-tallet, for da forsvant den muntlige fortellertradisjonen ut.

”Lughnasadh” var en årlig festival i overgangen mellom juli og august. Kontrakter ble inngått, tvister avgjort ved dom; det ble drevet sport og gjøgleri, spilt musikk og holdt marked. Lughnasa er det keltiske ordet for august, og også en høytid for å markere begynnelsen på høsten, ifølge navnet til ære for guden Lugh.

Kelterne dominerte store deler av Europa til rundt 100 før Kristus. Romerne okkuperte England og deler av Skottland fra begynnelsen av vår tidsregning og preget de områdene i 400 år, men Irland fikk være i fred. Dermed utviklet språket og kulturen seg forskjellig i de to delene av Storbritannia. Irland ble kristent på 400-tallet, og irene fikk oversatt kristne skrifter til sitt eget språk. Munkene skrev dessuten ned gamle gudesagn ut fra en tro på at de handlet om mennesker som hadde blitt oppfattet som guder.

Den keltiske mytologien er mangslungen, men de største gudene er felles for gallere, walisere og irer. LUGH har gitt navn til Lyon i Frankrike, Leiden i Holland og Carlisle i England.

Tuatha De Danann-folket kom med en stor flåte mot Irland for å ta landet med makt fra Fir Bolg-folket. Det klarte de, men i det avgjørende slaget fikk kong Nuada hogd av armen. Nå er det fomorianerne som står for tur. Tuatha De Danann er godt organisert, og ikke minst meget teknisk dyktige. De har en hel treenighet av håndverkerguder. Men hvordan skal kong Nuada klare å lede dem med bare én arm?

Kong Nuada holdt en stor fest i Tara da en ung mann dukket opp. Han sa han het Lugh, at han stammet fra både Tuatha De Danann og deres fiendefolk, og var kommet for å hjelpe den enarmede kongen i kampen. For å komme inn i Tara, måtte man vise at man var dyktig til noe. Lugh var tømmermann, sa han. Portvakten svarte foraktelig at de allerede hadde en tømmermann. Lugh sa at han var smed også, men de hadde en smed i Tara, en flink en. Lugh prøvde seg med at han var slåsskjempe, harpespiller, dikter, historiker og trollmann. Han tilbød seg å arbeide med metall eller å være munnskjenk. Men nei, Tuatha De Danann hadde folk som kunne disse tingene. Meget flinke folk. Da spurte Lugh om det fantes noen der med alle disse ferdighetene, for i så fall ville han gå sin vei. Portvakten gikk nå til kongen og spurte hva han skulle gjøre. Nuada foreslo å sette Lugh på prøve for å se hvor god han var i praksis, og sendte et sjakkbrett med portvakten for å la Lugh prøve seg mot deres beste spiller.

Lugh foretrakk de sorte brikkene. Taras spiller åpnet med bonde til d4, Lugh svarte med hesten til f6, hvit spilte bonden til c4 og Lugh svarte med e5. Taras spiller tenkte lenge på det neste trekket, slo så bonden på e5, men deretter flyttet Lugh hesten til E4, fikk overtaket og vant overbevisende. Da ble han ført frem for kongen. Kongens beste slåsskjempe kastet nå en steinhelle ut av borgen, Lugh ble utfordret til å hente den tilbake. Ikke bare kastet han den inn i borgen igjen uanstrengt, men den falt ned igjen akkurat der den hadde ligget.

– Spill harpe, sa kongens menn.

Da spilte Lugh så trist at de gråt og klaget. Han spilte så lystig at de ble glade og muntre. Han spilte søvndyssende musikk for kongen og hans menn, og dette fikk dem til å sove et døgn.

Etter å ha sett den unge krigerens mange evner, grunnet Nuada på om dette var mannen som kunne fri dem ut av trelldommen de levde i hos fomorianerne. Så holdt de råd, og Kongen tok av seg kronen og satte den på Lughs hode. Deretter ledet Lugh Tuatha De Danann til seier.

Kelterne så solen som kilden til fruktbarhet, trøst og helbredende kraft. Lugh var den allsidige helten, kongen som mestret alle livets sider – og ble assosiert med solen og himmelen, hans navn betyr den lysende. Han var også magiker og brakte med seg lys i betydningen opplysning fra den andre verden. Han ble konge over lysets barn, drev ut de usiviliserte fomorianerne og ble far til den store helten Cúchullain, som bare 17 år gammel forsvarte Ulster alene mot væpnede fiender og den dag i dag preger hovedpostkontoret i Dublin som statue.

Lugh er åndelig far. Men hans fostermor het Tailtiu, og noen hevder med en viss tyngde at det var henne irene mintes 1. august, ikke Lugh. Hun, i slekt med den gamle urgudinnen, døde etter strabasene ved å klargjøre et område for jordbruk, og i en annen fortelling æret Lugh henne med begravelsesleker. At det er en gammel gudinne som minnes ved begynnelsen av innhøstningen, knyttet som hun er til jorden, virker sannsynlig.

Han som tilsvarer Lugh i walisisk tradisjon, blir drept av sin hustru og dermed forvandlet til en ørn. Det begynner å ligne på en type myte som går igjen rundt Middelhavet, om en kjærlighetsgudinnes gjenoppståtte elsker, som av og til også er hennes sønn. Det kan med andre ord ha vært både Lugh og hans fostermor som ble feiret i den keltiske augustmåned. Og om noen sier, ja, men hvorfor heter det Lughnasa da, om det ikke var Lugh de feiret, da kan vi jo minne om at vi har et helt uproblematisk forhold til å kalle måneden august, selv om vi aldri i særlig grad har dyrket keiseren som ga den sitt navn.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no