Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
IGNATIUS LOYOLA
Baskeren Ignatius fromme liv, utrettelige forkynnelsesvirksomhet og stiftelse av Jesuittordenen.
23. november 1956 bestemte det norske stortinget at jesuitter igjen skulle få adgang til riket. Hva er en jesuitt?

Íñigo de Oñaz y Loyola var av baskisk adel, hans far tjente under kongen. Íñigo, oppdratt som ridder, ble soldat og kaptein. Han forsvarte borgen ved Pamplona mot franskmennene. I 1521 ble han truffet av en kanonkule som knuste det ene benet hans og skadet det andre. Da kapteinen falt, overga soldatene seg. Franskmennene beundret hans mot og spjelket ham, men benet grodde feil, legene måtte brekke det opp igjen og sage av en benpipe som stakk ut. Han fikk feber og trodde han skulle dø, men, forteller han i sin ”Pilegrimens Beretning” – i tredje person:

”Vår Herre ga ham helsen tilbake, og han begynte å føle seg vel på alle områder bortsett fra at han ikke kunne stå på benet og derfor ble tvunget til å holde sengen. Og siden han var meget henfallen til å lese bøker med verdslig innhold, av dem man kaller ridderromaner, og han følte seg friskere, ba han om å få noen av dem for å få tiden til å gå. Men i dette huset fantes ingen av den arten han pleide å lese, og derfor ga de ham en bok om Kristi liv, og en bok om helgenenes liv på spansk.”

Etter lesningen ga han avkall på karriere og formue for å valfarte til Det Hellige Land. På veien skriftet han i et benediktinerkloster og ga sine klær til en fattig mann, men følte seg ennå ikke klar for reisen og tok en sidevei til byen Manresa. Han fastet i fattighospitalet der, og fant en grotte der han ba og mediterte. Botsøvelsene ble så strenge at han holdt på å dø. Nå lærte han, forteller han, å skjelne mellom indre impulser fra Gud og de som er av den onde ånd. Erfaringene ble til ”Åndelige Øvelser”, et praktisk meditasjonskurs som skulle få stor betydning.

I fikk han pavens velsignelse palmesøndag år 1523. Etter påske gikk han i retning Venezia til fots med syv dukater som han ga bort på veien. Han ville reise uten ledsager, penger eller proviant for å sette all sin lit til Gud. I Venezia tigget han og sov på Markusplassen. En dag ga en rik spanjer ham mat og førte ham til dogen, som befalte at man skulle gi ham gratisplass på et skip. Slik kom han seg til Kypros og deretter til Jaffa sammen med 20 andre pilegrimer. Derfra red de til Jerusalem på esler.

Etter reisen studerte Íñigo latin og filosofi i Spania. Han samlet ivrige tilhørere, og siden han ikke var utdannet teolog, ble han fengslet, lenket på hender og føtter og forhørt i 42 dager av inkvisisjonen. De fant intet kjetteri, men forbød ham å undervise til han hadde fullført studiene. Kort etter ble han igjen utsatt for mistanke om å spre vranglære, fengslet på nytt og igjen erklært uskyldig. Han dro til Paris for å studere ved Sorbonne, og fikk magistergraden med beste vitnemål. I august 1534 samlet han syv venner, en av dem Franz Xavier fra Navarra, senere en av en av historiens ivrigste misjonærer i India, Sri Lanka, Malaya-halvøya, Molukkene og i Japan. Vennene avla løfte om å leve i fattigdom og kyskhet og å reise til Det hellige land. Deres tanke var å gjenerobre Palestina ved å omvende tyrkerne til kristendommen, med mottoet ”Alt for Guds større ære”. I 1535 dro de til Venezia for å vente på skip. Der underviste de barn, holdt prekener og ledet meditasjonskurs mens de bodde i De uhelbredelig sykes hospital. Íñigo tok navnet Ignatius. På nytt ble han anmeldt til inkvisisjonen for kjetteri, på nytt frikjent. I 1536 besatte den tyrkiske flåte det vestlige Middelhav og all pilegrimstrafikk ble lammet. Dermed dro de syv til Roma og fant sine plasser i undervisningen. Unge prester og studenter sluttet seg til Ignatius, begeistret for hans lære og hans offervillige arbeid for fattige og syke. Kjetteri forfulgte ham, men etter en offentlig renvaskelse ble han frikjent.

Påsken 1539 besluttet gruppen å grunnlegge en ny orden, med navnet Jesuitter, som noen hadde kalt dem nedsettende. Året etter ble ordenen godkjent av paven under navnet Jesu Selskap, med Ignatius som leder. Oppgaven var å føre samfunnet tilbake til det kristne liv. Ordenen grunnla hjem for foreldreløse barn og undervisningsinstitusjoner. Ignatius fikk gallesten, men fortsatte å arbeide. Jesu Selskap hadde vokst fra 7 til 1600 medlemmer i 12 land, da Ignatius døde 31. juli 1556, alene i sitt værelse, 65 år gammel.

Jesuittenes har gjort seg bemerket ved sitt usvikelige forsvar for katolsk lære. De har utkjempet intense åndskamper med mindre pavevennlige kristne. Jesuitt har i den protestantiske verden vært et skjellsord, og den norske grunnloven av 1814 nektet jøder og jesuitter adgang til riket.

Vi lærer at jesuittene sa ”hensikten helliger midlet”. Men det har de aldri stått for. Slagordet er fabrikkert av jesuittenes motstandere. En annen merkelig utbredt forestilling er at Ignatius skulle stå bak inkvisisjonen. Det ville nok den sårede baskeren ha undret seg svært over, særlig den tiden han i uke etter uke satt fengslet av den selvsamme inkvisisjonen, uten å ane hvorfor.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no