Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MADAME BLAVATSKYS REISE
Helena Petrovna Blavatskys liv, personlighet, kompaniskap med oberst Olcott og etablering av det teosofiske samfunn.
En sommerdag da hun var 17 år og hadde vært gift i tre måneder, rømte Madame Blavatsky fra hus og mann i dampbåt ut til den store verden for å lete etter sannheten og kom aldri tilbake.

Helena Petrovna von Hahn ble født i Ukraina 30. juli 1831. Faren var tysk offiser i russisk tjeneste, den adelige moren skrev romaner under psevdonym. Helena skal ha vært vilter og hatt merkelige forestillinger, så trolig var det betryggende å få henne giftet bort allerede som 17-åring, med den 40 år gamle viseguvernør Blavatsky i Jerevan. Han tok henne med til Tiflis i Kaukasus. Og derfra var det hun forsvant, på dagen tre måneder etter bryllupet.

Dampbåten gikk til Istanbul, og hva som skjedde etter det, er uklart. Hennes mange beretninger er innbyrdes motstridende. Hun forteller ved ulike anledninger at hun var i Java, India, Amerika og Tibet. Sikrere er det at hun besøkte Egypt, overlevde skipsforlis, sloss med Garibaldis soldater for Italias frigjøring og livnærte seg som sirkusrytter og spådame. Overalt oppsøkte hun mystikere, okkultister og religiøse einstøinger og snakket med dem om eksistensens mening. Som 42-åring i New York traff hun oberst Henry Steel Olcott, tidligere spion under den amerikanske borgerkrigen, nå aktiv spiritist. Madame Blavatsky stilte de andre mediene i skyggen. Da hun var i nærheten, ringte usynlige bjeller, gamle skap ga fra seg bankelyder og underlige gjenstander dukket opp.

Olcott skrev en avisartikkel om henne, og de to fikk nær kontakt. Hennes manerer var preget av et omflakkende liv blant sjøfolk, sirkusartister og eksentrikere. Hun kjederøykte hjemmerullede sigaretter og så tvers gjennom folk. Olcott skaffet henne en leilighet i New York. Her opprettet han sammen med henne og advokat William Quan Judge ”Det Teosofiske Samfunn” i 1875. Olcott skulle være organisator og president, Blavatsky utlegge den teosofiske lære. Formålet var å danne en kjerne uten hensyn til rase, tro, kjønn eller etnisitet, oppmuntre til sammenlignende studier i religion, filosofi og vitenskap og studere uforklarte naturlover og menneskenes skjulte krefter.

Den nye organisasjonen vakte ikke oppmerksomhet før Blavatskys bok ”Isis uten slør”, med undertittel ”Hovednøkkel til gammel og ny vitenskap og teologi” kom ut i 1877. Hun hånte det religiøse hykleriet og så virkeligheten slik:

”På den ene siden et ikke-åndelig, dogmatisk, altfor ofte korrumpert og bedervet presteskap; en mengde sekter, tre store religioner i krig med hverandre; disharmoni istedenfor enhet, dogmer uten bevis, sensasjonslystne predikanter og griske, gledessøkende sognebarns hykleri og trangsynthet avfødt av tyrannisk tvang til respekt og tidens normer, der oppriktighet og virkelig fromhet kun forekommer unntaksvis. På den annen side vitenskapelige hypoteser bygd på sand; ikke enighet om et eneste spørsmål; opprivende krangling og sjalusi; alminnelig drift mot materialisme. Vitenskapens dødskamp med teologien om ufeilbarlighet.”

Ti år senere kom ”Den hemmelige doktrinen”. Madame Blavatsky hevdet at vismennene hadde innviet henne i hemmelig kunnskap, og at det nå var på tide at hun bekjentgjorde den for menneskene. Dessuten sto hun, når hun skrev disse bøkene, i kontakt med ånder som gjennom mange liv hadde utviklet usedvanlig innsikt, og som var hos henne når hun skrev. Det var også den gamle, egyptiske gudinnen Isis, som personlig veiledet henne gjennom fjerne land og tider.

Hun ville videreformidle en visdomstradisjon som hun mente fantes i alle religioner, spesielt i mystiske retninger. Etter at Olcott og Blavatsky kom over hinduistiske og buddhistiske tekster, fant de at her lå en enda dypere visdom enn de visste om, og de begynte en romantisering av indisk religion som skulle få betydning for ettertiden. De to dro til India, ble buddhister på Sri Lanka, kjøpte en eiendom utenfor Madras og etablerte der et teosofisk senter med et bibliotek med skrifter fra alle verdens religioner.

”Gud er en upersonlig kraft, tilstedværende i alt. Hele eksistensen er en utstrømning fra det guddommelige, og alle levende vesener inneholder derfor en kjerne av det guddommelige.”

”Alle religioner har en kjerne av visdom som er sann, og som kan bidra til forståelse og utdyping av dette.”

Teosofi betyr kunnskap om Gud og brukes i videre forstand om mennesker eller systemer som utforsker Guds vesen, for eksempel kristne mystikere. Madame Blavatskys bevegelse fikk en omfattende virkningshistorie. Den tyske seksjon av det teosofiske selskap i Adyar ble fra 1902 til 1913 ledet av Rudolf Steiner, som etter tolv år gikk ut av ut av bevegelsen og dannet Det antroposofiske selskap, kunnskapen om mennesket, antropos, skulle stå i sentrum hos ham. Hos antroposofene er også mennesket av åndelig natur, utgått fra en åndelig verden og skal vende tilbake dit, men Steiner betonte vestlig mystisk tradisjonen og Kristus mer enn det teosofene gjorde.

Antroposofien fikk stor betydning med sine praktiske ideer, spesielt om pedagogikk.
Men Madame Blavatskys innflytelse stopper ikke der. Hennes standhaftige søken, kontroversielle påståelighet og åpenhet for alt annet enn det som kan virke fornuftig, har blitt grundig kopiert siden. Vi kan gjerne kalle henne den første New Age-personlighet. Og hennes radikale innsats i kampen mot dogmatikere av alle slag og bidrag til oppmuntring av den sammenlignede religionsforskningen, må sies å være banebrytende.

Hun hadde steget om bord i en dampbåt i Tiflis som 17-åring. Reisen endte i London i 1891, da døde hun 60 år gammel etter lang tids sykdom. Hun hadde brutt opp fra alt hun visste om og reist av gårde for å lete etter sannheten. Og funnet den.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no