Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
OLAV DEN HELLIGE
Olavs oppvekst, omvendelse, regjeringstid og død. Miraklene som symbol på den store forandringen i Norge.
Harald, gift med Åsta, var småkonge på Ringeriket mot slutten av 900-tallet. Han dro i viking østover. I Sverige fridde han til Sigrid Storråde og fikk nei, men ga seg ikke. Sigrid syntes han ble innpåsliten og sørget for at han ble brent inne. Hjemme gikk Åsta gravid med Olav.

Olsok, festen for Olav den hellige, kommer av "Ólafsvaka", våkenatten eller kvelden før selve festdagen, men ble etter hvert brukt om selve Olavsdagen, hans dødsdag 29. juli, den viktigste norske kirkefesten i middelalderen. Dagen er markert med en øks på primstaven, ”olavsøks”, den han ble drept med, men også hans egen stridsøks for kristendommen. I gammel kirkekunst vil en figur med krone på hodet og øks i hendene bety at det er Olav som er fremstilt.

Han var svært tettvokst, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt. Han hadde usedvanlige gode øyne, de var vakre og så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint. Olav var svær i idretter og kunne mange ting. Han var god til å skyte med bue og siktet godt. Han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert øye for all slags håndverk. (Snorre)

For en høvdingsønn uten odelsrett var vikingyrket et brukbart alternativ til gårdsdrift. Om man overlevde, kunne man bli rik og få høy status. Fra slutten av 800-tallet hadde nordiske vikinger plyndret, erobret land og grunnlagt byer i Frankrike, Irland og England. Tolv år gammel gikk Olav om bord i et hærskip. Hans veileder Rane lærte ham håndverket: Røve gods fra småkårsfolk, drepe dem som satte seg imot, ta fanger og selge dem som treller, krenke kvinner og brenne bygder. Olav var like rå som andre, minst. Medkjemperne roste ham. Moren var stolt. Han herjet i Østersjølandene og sørøst-England, deltok i kamper i Bretagne og ble leietroppsfører for hertug Rikard 2. av Normandie. Han overvintret som gjest hos den kristne hertugen. I mørke vinterkvelder ble Olav fortalt om en himmel alle hadde adgang til − også kvinner, treller og småkårsfolk, en himmel med fagre voller med blomster, fred og skjønnhet. Men han måtte da gjøre riktige valg i dette liv, og slutte seg til Kristi hær med paven i Roma som leder. Olav lot seg døpe i Rouen.

Norge var fortsatt langt på vei et ættesamfunn. Båndene til forfedrene, begravd i haugen på ættegården, ble opprettholdt ved ritualer der de avdøde var usynlig til stede. To ætter kunne forenes ved giftermål, ellers var det intet samhold mellom ættene. Blodhevn ble tatt i bruk når et medlem av ætten ble drept. Et hvilket som helst medlem av drapsmannens ætt kunne hugges ned. Da var det balanse igjen. Forsømte man ætteplikten, mistet man ære. Hevnen gikk i arv fra far til sønn. Den ætteløse manglet rettsbeskyttelse.

Olavs tippoldefar var Harald Hårfagre. Olav kjente seg odelsbåren til Norge. Riksstyreren Eirik Jarl var i England. Olav tok veien hjem fra Normandie om England hvor han fikk med seg skip og mannskap. Med støtte fra sin slekt fikk han kontroll over Østlandet. Palmesøndag 1016 seiret han over landets fremste høvdinger og senere samme år tatt til konge på Øretinget.

Han styrte i ti år. Ved tingmøtet på Moster i 1024 fikk Norge en riksomfattende kirkeorganisasjon, en kristen rettsordning og forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kongen ble i realiteten kirkens øverste leder. I Gulatingsloven (vedtatt senere) står det at det er det første i lovene våre at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist om godt år og fred. Så følger lover om at nyfødte barn skal få leve og ikke settes ut i skog eller mark. Treller skal kjøpes fri hvert år. Flerkoneri blir forbudt. En mann skal ha én kone. Det blir satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Det skal fastes hele syv uker før påske. Nyfødte barn skal føres til kirken for å døpes. Det blir forbudt å gravlegge de døde i hauger eller røyser. Kirker skal bygges i hvert fylke.

Ved sin harde fremferd skaffet Olav seg fiender blant stormennene. Han rømte til Sverige og Russland. Da han øynet en mulighet for å gjenvinne riket, gikk han med en hær inn i Trøndelag. På Stiklestad møtte han bondehæren og ble drept 29. juli 1030. Året etter ble hans legeme tatt opp og erklært hellig. Dyrkelsen bredte seg raskt. Det ble bygd St. Olavs-kirker i Novgorod, London og York. Ved siden av Maria var Olav den oftest avbildede helgen i nordisk middelalderkunst. Han vises gjerne sittende med et uhyre under føttene − symbolet på de onde maktene han overvant.

Snorre beretter om jærtegnene: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Hår og negler var vokst.
”Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom, at kong Olav var virkelig hellig.”

Etter Stiklestad er rikskongedømmet et faktum og grunnlaget er lagt for en kristendom i vekst.

Mirakelfortellingene skildrer gjerne kongen som hjelpsom og fåmælt, menneskelig og tjenestevillig. Han dukker opp (etter sin død) som en fremmed som tar seg av en krøpling og følger ham til kirken. Hvilken forandring fra ættesamfunnets blodhevn og vikingenes krigermoral! Olav ble den hellige fordi han lærte oss at den krøplingen som har problemer med å finne veien, skal vi ta oss av, selv om han faller utenfor vår ætt. Kristendommens forkjempere erobret Norge med vold og blod, brutaliteten sto ikke tilbake for noe. Men religionen de brakte med seg innebar et budskap om nestekjærlighet som forandret Norge så grundig at det ikke kan fortelles på annen måte enn gjennom historier om jærtegn og mirakler.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no