Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
Om islams mystiske retning sufismen og Ibn alArabis beskrivelse av de fire stadiene av gudserkjennelse.
”Mitt hjerte er åpent for alle former;
det er gasellens beitemark, kristne munkers kloster, tempel for idoler,
pilegrimenes Ka’ba, stedet for Toraens tavler og Koranen.
Kjærligheten er min religion,
hvor Hans karavaner enn drar, er Kjærligheten min religion og min tro.”

Ibn al-Arabi var også i sin egen levetid anerkjent som en av de viktigste åndelige lærere i Islams mystiske tradisjon – sufismen. I Koranen 33,41: står det:

Dere som tror, kom Gud i hu med stadig ihukommelse, og pris ham morgen og aften.
Sufismen er mystikken innen islam. Suf betyr ull – de første asketene skal ha båret en ullkappe. Bevegelsen oppsto i Irak på 600-tallet og bygger på tanken om den rene gudskjærlighet og at Gud kan oppleves her og nå. Det finnes mange ulike sufiordener, men felles for dem alle er at de driver lovprisning etter bestemte regler, med formularer som kan minne om mantraer, kombinert med bestemte pusteteknikker. Sufiordnene er friere enn de kristne klosterordener, her er det ikke snakk om sølibat, og man kan selv velge nivå innen ordenen. En åndelig leder er utpekt av sin forgjenger i en stolt og lang tradisjon, og innvier nye medlemmer. Noen av ordnene er fortsatt aktive.

Det er fire nivåer av praksis og forståelse i sufismen: Shariah, den religiøse loven, tariqah, den mystiske veien, haqiqah, sannhet og marifah, gnosis, som igjen betyr innsikt, vesentlig kunnskap. Ibn al-Arabi skrev: På shariahs, lovens, nivå, fins ”ditt og mitt”, loven sørger for menneskets rettigheter og moralreglene. På sufiveien i ørkenen, tariqah, fins ”mitt er ditt og ditt er mitt”. Asketene behandler hverandre som brødre og søstre, åpner hjemmene og hjertene sine for hverandre, gir til de som trenger det. På sannhetens nivå, haqiqah, er det ”ikke noe mitt og ikke noe ditt”. Gud sørger for oss, han er alt, vi intet. For dem som forstår sannheten, har ikke eiendom eller posisjon lenger noen mening. På det siste nivået, marifah, gnosis, er det ”ikke meg og ikke deg”. På dette nivået er det ingenting som skiller individet fra Gud.

Ibn al-Arabi ble født i Muscia i Spania i 28. juli 1165. Han har hatt stor innflytelse i den arabiske, tyrkiske og persiske verden. I det siste har også hans tekster blitt gjenstand for interesse i Vesten. Han tilbrakte de første 35 år av sitt liv i Nordvest-Afrika. Deretter dro han på pilegrimsreise til Mekka, der dramatiske begivenheter inspirerte ham til kjempeverket ”Mekkanske åpenbaringer”. Etter tre år der tilbrakte han resten av livet i Lilleasia, der han stiftet familie, fortsatte å skrive, ble rådgiver for konger og andre i ledende stillinger og fikk en hel skare med disipler som han tok seg av. Han døde i 1240 i Damaskus, og hans grav er fremdeles et pilegrimsmål.

”Guds budbringer sa: ”Gud er skjønn og han elsker skjønnhet.” Det er Gud som skapte verden og utstyrte den med eksistens. Hele universet er derfor perfekt, vakkert. Det er ingenting stygt i det. Gud har i det satt sammen all perfeksjon og all skjønnhet.
Gud er han som åpenbarer seg i ethvert ansikt, den som alle tegn peker tilbake på, han som alle øyne hviler på, Han som blir dyrket i alt som blir dyrket og målet for streben i den synlige og den usynlige verden. Hele universet vender sine bønner til Ham, faller på kne for Ham og synger Hans pris. Alle språk snakker om Ham, og alle hjerter lengter etter Ham.”

Sufi-islam har eksistert dels fredelig sammen med, dels i motsetning til eller som utfordring for, hovedstrømningene i religionen. Ibn al-Arabi har også skrevet en liten betraktning som angår møtet mellom en tradisjonelt troende og en visjonær som ikke opererer innenfor tradisjonen:

”Om du ser en profet som snakker et språk utenfor den religiøse lovens enkle bestemmelser, kommer det av at han er en helgen og kjenner Gud.”

Og da han skriver om at Gud ikke er det samme som sitt navn, berører han et felt som er gyldig langt utover sufismen – og også utover islams grenser:

”Kunnskap om Gud er for vanskelig for fornuftens oppfatningsevne og selvet unntatt det faktum at han eksisterer og er hellig! I sin betraktning og opplevelse vet fornuften at Gud er noe annet enn det som kan sies om ham med hensyn til forskjellige slags vesen eller hva han er sammensatt av og den slags ting. Å begripe ham slik er en illusjon som ikke er ham verdig, og heller ikke kan ord definere ham på samme måten som de kan definere skapte tings vesen. Ord brukes kun for å lette lytterens forståelse av han faktisk eksisterer, ikke for å si noe om virkeligheten. Det er ingenting som ham.”

Ibn al-Arabi virket i en tid da den arabiske kulturen sto i kontakt med antikkens visdom, med kristendommen og jødedommen. De siste 200 årene har vært en lavkonjunktur for sufismen. Men nå fatter Vesten interesse. I 1977 ble The Muhyiddin Ibn ’Arabi Society grunnlagt i Oxford. Det er tid for et nytt møte mellom øst og vest.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no