Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
Om martyriets betydning og den hellige Agnes, som nektet å bli vestalinne og derfor skal ha blitt vanæret og drept på denne dagen i år 304.
De første kristne nektet å utføre romersk statskult, gjøre militærtjeneste, samlet om seg tvilsomme elementer og hadde så vidt radikale ideer som begynte å få innflytelse i byene, at keiseren etter hvert så på dem som en fare for staten. Kjent for ettertiden er torturen og martyriene.

De første kristne høyaktet martyrene som hadde mot til å gå i døden for Kristus. De begynte å skrive ned referater fra rettergangene mot dem, gjorde dem til sine helter og markerte årsdagen for deres død. Beretningene ble systematisert i en kalender. Gravene deres ble hellige steder, der de som kom, kunne fremsi sine bønner. Han eller hun døde jo for Guds sak og måtte være nær ham i det hinsidige. Slik oppsto de første helgenene.
Ingen helgen i den tidlige kirken ble feiret mer enn den unge piken Agnes, drept 21. januar i 304. Agnes står på gresk for ”kyskhet”, på latin for ”lam”.

Agnes skal ha tilhørt en romersk adelsfamilie. Ti år gammel ble hun kristen. Tre år senere kom sønnen av en høytstående embetsmann og fridde til henne. Hun avviate ham med ordene ”Den som jeg er bestemt for, er Kristus som englene tjener. Han var den første som valgte meg. Jeg skal bli bare hans.” Frieren presset henne, men hun holdt på sitt. Da klaget han til hennes far, som først da oppdaget at hun var en kristen, betraktet henne da som sinnssyk og behandlet henne deretter. Familien presset henne hardt for å få henne til å gi seg. Da hun ikke det gjorde, bestemte de at hun skulle bli vestalinne i et romersk tempel.

Vesta var en romersk gudinne knyttet til selve staten. Hennes tempel sto på Forum Romanum, sentrum for det offisiele og religiøse liv, der hun beskyttet ilden som var det romerske imperiets livspust. Vestalinnene, Vestas prestinner, ble valgt ut blant Romas fornemme familier. Vestalinnen skulle begynne tempeltjenesten da hun var barn eller ung pike, var så prestinne i opptil 30 år, bodde ved Forum og var underkastet strengt sølibat. Om hun brøt kyskhetsforbudet, skulle hun begraves levende. Etter tjenestetiden vendte hun tilbake til dagliglivet, kunne gifte seg og hadde da høy rang. Å bli vestalinne må ha vært mange finere frøkeners drøm.

Agnes’ far skal ha ordnet det slik at hun skulle få dette høyt respekterte oppdraget i staten. Men legenden sier at Agnes svarte sin far: ”Tror du virkelig at jeg vil gi meg hen til en gud av død stein? Jeg er kanskje et barn, men tro bor ikke i alder, men i hjertet. ”
Da faren skjønte at han ikke klarte å overbevise henne, kokte det over for ham: Han kledde av henne og kastet henne på gaten. Hun skal ha hatt blondt hår som var langt nok til å dekke hennes nakenhet, eller, det vokste spontant frem der og da, eller en engel dekket henne til med en kappe, hvit som snø, for å skjule kroppen hennes. I alle versjoner av fortellingen ble hun satt på bordell, men forble urørt på grunn av sin ydmykhet og renhet. Hun hadde erklært sterkt og tydelig at Gud ikke ville tillate at kroppen hennes ble vanæret, og de fleste mennene respekterte dette med frykt. En som likeel forsøkte å gjøre noe uanstendig med henne, ble blind, men hun ba for ham, og han fikk synet tilbake. Bordellet skal ha ligget under buen på Piazza Navona og danner krypten på det som nå er ”Sankt Agnes in Agone-kirken.” Agnes ble spottet, hånet og dømt til døden.

Det ble tent ild, og da hun ble utsatt for den, ba hun til Kristus: ”Jeg velsigner og ærer ditt navn til verdens ende. Jeg berører deg med mine lepper, og med hele mitt hjerte lengter jeg etter deg”. Da hun var ferdig med å be, hadde ilden sluknet av seg selv. Så bandt de henne med fotlenker som løsnet. Hun ble til slutt drept med sverd. Bøddelen nølte, og Agnes skal ha sagt til ham: ”Ikke vent. Denne kroppen tiltrekkes av en spesiell form for beundring som jeg hater. La den forgå.” Mengder av mennesker fulgte henne til graven.

På grunn av familiens innflytelse ble ikke liket hennes kastet i elven, som var vanlig i slike tilfeller, men begravet på normalt vis. Hennes berømmelse spredte seg fort.

Ikke lenge etter Agnes’ død var forholdene fullstendig forandret. Keiser Konstantin ble en omvendt kristen, og da datteren hans skulle døpes, ville han at det skulle skje nær Agnes’ grav for å ære helgenen. Og han fikk reist kirken ”Sankt Agnesi Fuori le Mura,” som står den dag i dag. Hennes dag er 21. januar, men hun hadde 28. januar i tillegg, for det var hennes fødselsdag og den dagen foreldrene pleide å gå til graven for å be. En dag de ba, så de et syn: Lille Agnes var omgitt av en skare med jomfruer overstrålet av lys, og på hennes høyre side sto et lam hvitere enn snø.

Som historieskriving er dette selvsagt upålitelig, men det er ingen tvil om at Agnes led martyrdøden og ble begravet på Via Nomentana. Hennes navn og dagen for feiring ble skrevet inn i martyrkalenderen i år 354. Ydmyke kristne fra hele verden og store kunstnere har latt seg berøre og inspirere av fortellingen om henne.

Gjennom hele middelalderen og langt inn i nyere tid forestilte man seg at helgenberetningene var bokstavelig sanne, og at miraklene faktisk hadde skjedd. Men også med et moderne og kritisk blikk kan den hellige Agnes være en realitet: Hun vokter et rent og hellig i oss selv, en drøm om allerede som barn intuitivt å stå ved det vi er og ikke la oss påvirke, besudle eller skremme til å følge noe annet enn vår egen indre stemme, uansett hva det måtte koste.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no