Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
Legenden om Jomfru Marias foreldre slik den fortelles i Jakobs Protoevangelium. Om barnsløshet og hellige barn.
Det står ingenting i bibelen om Jesu besteforeldre, men allerede på hundretallet tegnet folkediktningen bilder av dem i nye evangelier. Hvorfor trengtes enda flere fortellinger om Jesu familieforhold og hva var det som fikk kirken etter noen hundre år til å ta dem alvorlig?

I ”Jakobs Protoevangelium” blir vi kjent med Marias foreldre Joakim og Anna, som begge stammet fra Davids slekt. Joakim var prest i Jerusalems tempel og sauegjeter i fjellene utenfor byen. De to var gudfryktige og rettskafne, men kunne ikke få barn. Joakim ba og fastet i 40 dager i ørkenen. Anna ba under et laurbærtre. Da kom englene til begge og forkynte at de skulle få en datter som ville bli æret i hele verden. I takknemlighet og ærefrykt brakte de jenta til templet i Jerusalem hvor hun ble oppdratt fra til hun var tolv. Da skulle hun giftes bort, til en enkemann som be trukket ut ved lodd. Det ble Josef, og resten av fortellingen er mer kjent enn de fleste andre fortellinger.

Opplevelsen av barnløshet som en forbannelse går igjen i hebraisk fortellertradisjon. Gud velsigner det aldrende nomadepar Abraham og Sara med alt unntatt barn. Så, ved guddommelig inngripen, føder hun Isak i høy alder. Herren setter faren på den mest utspekulerte prøve som tenkes kan: Er han villig til å ofre denne sønnen for lydighet mot Gud?

For en som bor i telt og ikke er knyttet til fast land er slekten alt han har. Også Hanna i første Samuelsbok er barnløs, og blir hånet av sin manns andre kone. Så ber hun innstendig til Gud, og får Samuel, som betyr ”Herren hørte” − og fem barn til. Fortellingen ligner altså dagens fortelling, Hanna og Anna er endog samme navn og betyr ”nåde”.

Det dreier seg om infertilitet, goldhet − og Guds nåde som gir mirakuløs fruktbarhet, barnene blir HELLIGE barn. Disse fortellingene utspiller seg på den fruktbare halvmåne. Den øvre delen utgjøres av landet mellom Eufrat og Tigris, den lavere lav andet ved Nilen, både Mesopotamia og Egypt er gamle sivilisasjoner basert på livgivende elver. Midt imellom er tilværelsen usikker, og om det lovede landet ved kyststripen er det mange stammer som slåss. Abraham ble født i Mesopotamia og fratatt sin fruktbarhet, Jødene var et slavefolk i Egypt og rømte ut i ørkenen. Veien til Kanaan var i begge tilfeller en kamp ved tilværelsens ytterkant. Ingenting er sikkert for hebreerne, heller ikke landet de har erobret, en stund befinner hele folket seg i eksil i Babylon. At SLEKTEN bringes videre, er det ene, store avgjørende.

Anna og Joakim ble regnet med av ledende teologer fra tidlig middelalder, men siden det her ikke er noe autoritativt skrift å forholde seg til, har forvirringen og diskusjonen rundt dette til tider gått sine veier. Det ble lenge spekulert i at Joakim døde og at Anna da fikk nye ektemenn. Men på 1600-tallet ble kardinalene til slutt enige om at Anna nok hadde vært monogam. Noen entusiaster gikk så langt som til å si at Anna var unnfanget uten medvirkning av noen mann. Denne slutningen tok pavestolen offentlig avstand fra. Det får være visse grenser.

Anna-kulten begynte på 300-tallet i øst. Keiser Justinian bygde en kirke til hennes ære i Konstantinopel. Den ble innviet 26. juli 550, og dagen markeres fortsatt i den katolske kirken. Annas relikvier skal ha blitt brakt til Konstantinopel i 710 og oppbevart i Hagia Sofia for så langt senere ha blitt fraktet til Jerusalem og Roma. En rekke kirker har hevdet å ha deler av henne; hodet skal finnes i Düren nær Köln, en arm skal befinne seg i Wien, beinrester i Canterbury og Reading. Joakim hadde også en egen kult, men festen ble altså slått sammen med Annas, og i 1969 ble datoen fastsatt til 26. juli.

I kunsten fremstilles hun mens hun lærer Maria å lese eller sammen med sin trofaste mann. Populariteten til dette paret har nok sammenheng med behovet for en ekteskapsmodell. Anna og Joakims fortvilelse, barnløshet, tålmodighet, gudfryktighet og opplevelse av nåden var trolig lettere å identifisere seg med enn selveste den hellige familie.

En av fortellingene i Protoevangeliet handler om Annas trofaste tjener Juthine, som gir henne et hodebånd fordi hun ikke skal sørge sånn over ikke å kunne få barn. Anna sprekker av sinne og skjeller ut tjenestejenta, som såret forbanner henne tilbake.

Anna ble helt ute av seg. Hun tok av seg sørgeklærne, vasket hodet og kledde på seg brudedrakten sin. Omkring midt på ettermiddagen gikk hun ned i hagen sin for å spasere. Hun fikk øye på et laurbærtre og satte seg under det. Etter å ha hvilt litt, ba hun så til Herren med disse ordene: ”Du mine fedres Gud, velsign meg og hør min bønn, slik du velsignet Sara og mor og ga henne sønnen Isak”.

Ikke bare kan vi kjenne oss igjen i fortvilelsen, men også i hvordan fortvilelsen virker; den gjør oss ikke mer ydmyke og hengivne, men urimelige og bitre. Dette er ikke Jobs storslagne klage over å ha mistet alt, men en alminnelig kvinnes bitre gråt over ikke å kunne få barn. Det tilhører livets vonde hverdagslighet. Fortellingen om Joakim og Anna minner oss på at bitter fortvilelse er en del av menneskelivet, og at ikke bare Marias og Jesu nedkomst, men enhver fødsel, kan oppleves som et mirakel.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no