Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
Mytolog, poet og forfatter av historiske romaner Robert Graves og hans søken etter det poetiske mytespråkets grammatikk.
”I begynnelsen steg Evrynome, alle tings gudinne, naken opp fra kaos, men fant ingenting fast hun kunne hvile føttene på. Derfor skilte hun havet fra himmelen og danset alene på bølgene. Vinden satte seg i bevegelse bak henne som en skapelsesakt. Hun snurret rundt og fikk tak i nordavinden, varmet og gned den i hendene sine og se! Den store slangen Ofion.”

Slik starter Robert Graves sine gjenfortellinger i The Greek Myths, med en eldgammel skapelsesmyte. Tobindsverket er en kjærlighetsfull gjennomgang av samtlige vesentlige greske myter med den inspirerte fortellers tilnærming. Formen er poetisk og nøktern. Kildene er hymner, historikere, tragedieforfattere, fresker, innskrifter på vaser og Graves’ egne anelser. Få, om noen, har gjort bedre forarbeid. Her er mange kryssreferanser og fotnoter, likevel hersker oversiktligheten. Bøkene så dagens lys i 1955 og har kommet i så mange opplag at intet tilsvarende verk kan oppvise noe lignende, først og fremst fordi det ikke finnes noe tilsvarende verk. Graves’ kombinasjon av å være poet, historieforteller og forsker er unik.

Robert van Ranke Graves ble født 24. juli 1895, bodde på Mallorca mesteparten av livet og ble over 90 år. I en lang periode levde han av å skrive historiske romaner. Beretningene om romeren Claudius ble lagt til grunn for en oppsiktsvekkende 13-episoders fjernsynsserie produsert av BBC på 1970-tallet. Claudius stammet, ble regnet som ubegavet, fikk sine embeter under tvilsomt styre og ble selv keiser i år 41. Hos Graves blir vi guidet gjennom Claudius’ liv av ham selv, som på sine gamle dager skriver memoarer i en hemmelig bok som ifølge spåkvinnen i åpningsscenen skal bli funnet igjen 1900 år senere.

Graves sa at han kjente en egen evne til å sette seg inn i en historisk situasjon og ikke foreta seg noe som helst, ikke en gang gruble, men bare se hva som hendte. Han ANTE hvordan Claudius hadde det da han for første gang besøkte den berømte spåkvinnen i Cumae.

”Sibyllen lignet mer en ape enn et menneske, der hun satt på en stol i et bur som hang under taket, hun var kledd i rødt, og de stirrende øyne skinte rødt i den ene lysstrimen som skar ned ovenfra ensteds. Hun flirte med sin tannløse munn. Det luktet død rundt meg. Men jeg fikk allikevel presset frem den hilsen jeg hadde tenkt ut. Hun svarte ikke. Først etter en tid fikk jeg vite at dette var det mumifiserte lik av den forrige Sibylle, som nylig var død her i en alder av 110 år.”

Graves skrev poesi, memoarer og barnebøker, om Lawrence av Arabia, Kong Jesus, The Long weekend, en sosialhistorie om England mellom verdenskrigene, The Hebrew Myths, om gammeltestamentlige myter – og 134 bøker til. I ”Den hvite gudinnen, det poetiske mytespråkets historiske grammatikk," leter han etter inspirasjonens mytiske kjerne og finner den i en direkte linje mellom religionshistorien og egne poetiske opplevelser. Graves postulerer eksistensen av ”fødselens, kjærlighetens og dødens hvite gudinne”, forgjenger for forskjellige gudinner i kjente mytologier. Mytespråket, magisk knyttet til seremonier til ære for henne, var det førlitterære samfunnets poesi.

”Gudinnen er en vakker, slank kvinne med kroket nese, dødsblekt ansikt, lepper røde som rognebær, skremmende blå øyne og lyst hår, hun kan forvandle seg til purke, merr, røyskatt, ulvinne, hunntiger, havfrue eller heks. Jeg vet ikke om noen dikter fra Homer og utover som ikke har vitnet om henne. Selve prøven på en poetisk visjon er hvor detaljert bilde poeten tegner av den hvite gudinnen. Årsaken til at hårene reiser seg på hodet og at det kommer en skjelving i ryggraden når man skriver eller leser et sant dikt er den hvite gudinnen, musen, alt levendes mor, fryktens og begjærets makt – hunnedderkoppen eller dronningbien hvis omfavnelse betyr død.”

”Poesi tar sin magi fra månen, ikke fra solen. Ingen poet kan gjøre seg håp om å forstå poesiens natur om han ikke har hatt visjonen av den nakne konge korsfestet til den kvistede eik, og sett danserne, rødøyde av offerildens sure røk trampe med kroppene foroverbøyd og med sine monotone rop: Drep. Blod.”

”Vi blir nå regjert av det uhellige triumvirat av Plutos rikdom, Apollons vitenskap og Merkurs tyveri. ”Nå for tiden” er en sivilisasjon der poesiens landemerker ikke blir respektert. Der slangen og løven tilhører sirkusteltet, laksen og bjørnen hermetikkfabrikken, hesten og hunden veddeløpsbanen og den hellige grotte sagbruket. Månen foraktes som en jordens utbrente satellitt, kvinnen ses på som hjelpepersonell, og penger kan kjøpe alt unntatt sannheten.”

Robert Graves var klassisk poet og filologisk forsker. Men i motsetning til hva som er vanlig, lot han slippe til i skrift også det han ikke visste eller kunne føre bevis for, men hadde anelsen av. Anelsen tilhører en sort kunnskap som det han kalte ”nå for tiden” er dypt skeptisk til. Dette skaffet ham mange kritikere. Det bekymret ham ikke. Graves visste at anelsen utgjør kjernen i både diktet og myten. Han levde i nær kontakt med den hvite gudinnen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no