Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BIRGITTA AV VADSTENA
Sveriges største helgen Birgitta, hennes åpenbaringer og pilegrimsreiser. Birgittinerordenen.
”Tornekronen, som de tok bort før de korsfestet ham, satte de nå igjen på hans høyt hellige hode, og den stakk hans hederverdige hode så hårdt at hans øyne straks ble fylt av blodet som rant, hans ører stoppet til og hans ansikt og skjegg overgytt og farget av hans rosenrøde blod.”

Slik SÅ hun Kristi korsfestelse da hun besøkte Palestina mot slutten av sitt liv. Men hun var bare ti år da hun så Kristus lide første gang.

Birgitta av Vadstena, født i 1303 som datter av en lagmann i Uppland, hadde mer enn 700 visjoner, fikk dem nedskrevet, stiftet en ny klosterorden og ble Nordens mest kjente helgen noensinne. Som syvåring så hun en frue i skinnende klær sitte ved et alter med en kostelig krone i hånden, og fruen ga kronen til Birgitta.

14 år ble hun gift med den fire år eldre Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn. Birgitta tok seg av huset, studerte latin og teologi og drev velgjørenhet. Paret dro på pilegrimsferd til Nidaros i Norge og til Santiago de Compostela i Spania. De gikk til fots gjennom et Europa utarmet av hundreårskrigen og splittet av konfliktene i pavekirken. Ulf døde i 1344. Birgitta tok ringen av seg, fordelte arven på sine barn, de fattige og noen kirker og henga seg til et liv i bot og bønn. Nå falt hun ofte i ekstatisk henrykkelse og fikk befalinger fra Gud. Hun stiftet sitt nye kloster på Vadstena ved Vättern i 1346.

Birgittinerordenen var en dobbeltorden av munker og nonner som skulle bo i atskilte hus men ha felles kirke. Ordensdrakten var av grå ull. Snart kom det Birgittaklostre rundt om i Europa, i Bergen i 1426. I sin velmaktstid talte ordenen 79 klostre. Reformasjonen tok knekken på de fleste.

Hun fortalte sine åpenbaringer til Per Olovsson, som skrev dem ned på latin. Hun må ha vært sterkt karismatisk, ble regelrett dyrket og gjort kjent av en hengiven krets.
Dette sa Kristus til henne om bruk av musikk i klostret:

Orgelspill, bør, skjønt det er mildt og godt å lytte til og ikke strider mot gode seder, ingenlunde forekomme i min Moders kloster, for her bør det råde et visst fravær av tid, et sangens alvor, en overholdelse av stillhet, en dyrkelse av det guddommelige ord, og fremfor alt en sann ydmykhet og en absolutt lydighet.

Kong Magnus Eriksson hadde skjenket henne Vadstena slott – med bud om at han selv ville ha sin gravplass der, midt på gulvet i koret. Det var nok mer en politisk handling for å tilnærme seg kirken, for da Birgitta senere fordømte kongens korstog mot Latvia og Estland, kom det til brudd.

Hun fikk bud fra Herren om å dra til Roma, reiste og ble der de siste 24 år av sitt liv. Med datteren Katarina fikk hun et fast tilholdssted ved Piazza Farnese hos en fornem romersk enke i det som i dag heter Casa Santa Brigida. Her levde hun et klosteraktig liv, besøkte byens kirker og dyrket helgenene. Hun reagerte mot kirkebyggenes forfall og den alminnelige religiøse likegyldighet, tok seg av pilegrimer og trengende, leste mye og sov lite. Etter en visjon valfartet hun i 1371 med barn og nære venner til Det hellige land. I Napoli viklet sønnen Karl seg inn i et forhold til dronning Johanna I, selv om hans kone levde i Sverige og dronningens mann i Spania. Hun ønsket å gifte seg med ham, og han var fra seg av lykke. Den hellige moren ble skrekkslagen, og ba og ba. Så plutselig fikk han feber, og etter to uker døde han i sin mors armer. Etterpå viste Maria seg for henne og forsikret henne om at Karls sjel var frelst.

Jeg sto nemlig hos denne din sønn Karl kort før han oppga ånden, slik at han ikke skulle ha den kjødelige kjærlighet så sterkt i minnet at han for dens skyld tenkte eller talte noe som ikke var velbehagelig for Gud.

Etter begravelsen dro de til Palestina, der hun altså fikk flere visjoner om hva som faktisk hadde foregått i fortiden. Hun så Jesu fødsel, hans korsfestelse og Marias himmelfart, alt skremmende detaljert. På slutten av turen ble hun rammet av feber og mageonde. Med sitt følge dro hun da igjen til Roma der hun døde 23. juli 1373. Et år etter ble hennes legeme ført tilbake til Vadstena Kloster.

Birgittas etterlatte verker har et imponerende omfang. Hun er Sveriges store litterære personlighet i middelalderen. Uredd for autoriteter holder hun opp det kristne ridderideal for samtiden. Og hun vokter tradisjonen som går ut på at nonne og munkelivet ikke skal la seg påvirke av den ytre verden. Klostret skulle ikke ha noen moderne kunstige opplevelseseffekter, her skulle man oppleve ”et visst fravær av tid”.

700 årsdagen for hennes fødsel, i 2003, ble feiret med minnemesser, konferanser, seminarer, meditasjonsvandringer, en helt ny opera og nye bøker. Da kom det også frem at det på øverste del av hodeskallen hennes, som fortsatt ligger i Vadstena Klosterkirke, er spor etter en nøttestor utvekst på toppen av kraniet. Nevrologer sier at hun kan ha hatt en godartet hjernesvulst, og at den slags kan henge sammen med epilepsi. Forfatteren Fjodor Dostojevskij skriver om sin egen epilepsi at han under anfall føler det som om hans forstand og hjerne blir opplyst med ubegripelig styrke. Ved siden av Birgitta og Dostojevski er kjente mulige epileptikere Swedenborg, Jeanne d’Arc og Paulus. Det er selvsagt interessant, men bør ikke føre til konklusjoner som at Birgittas visjoner eller Dostojevskis romaner entydig bør tolkes som produkter av sykdom.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no