Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HEMINGWAY
Hemingways liv som myte, hans forhold til døden og mysteriet som ligger i menneskets forhold til dyret det må drepe for å overleve.
Nick har vært med sin far doktoren hos indianerne, faren har hjulpet til med en vanskelig fødsel, som endte godt, helt til barnefaren skar over sin egen strupe med et barberblad.

– Er det vanskelig å dø, far?
– Neida Nick, jeg tror det går forholdsvis greit. Det kommer an på.
Om bord i båten satte Nick seg akterut og faren rodde. Solen steg opp over åskammen. En abbor spratt og laget en ring i vannet. Nick lot hånden slepe etter båten. Den kalde morgenluften fikk vannet til å kjennes helt varmt.
Denne tidlige morgenstunden ute på vannet, mens han satt der i akterenden av båten og faren rodde, følte han seg overbevist om at han aldri kom til å dø.

Fortellingene om Nick Adams har en understrøm av et barns vei til manndom – men handler også om dødsbevissthet. Hemingway skrev om og om igjen om døden og livsfarlige situasjoner. ”Hemingway ble en myte i levende live,” heter det i litteraturhistorien. Hva menes med myte i denne sammenhengen?

At vi forteller om ham med en ærefrykt som om han skulle være et opphøyd vesen med skapende egenskaper det ikke er gitt normale mennesker å ha. Og at han med eller uten bevisst medvirkning omgir seg med en aura av fortellinger om seg selv, de kan være sanne eller ikke, men de beskriver ham og særlig det som gjør ham forskjellig fra andre. At Strindberg låste seg inn i leiligheten sin i Paris og drev kjemiske eksperimenter for å finne opp gull, blir akseptert som noe man må regne med av et geni som har overtrådt terskelen til det mytiske rom, hadde en hvilken som helst annen gjort noe lignende, ville man ha tenkt med bekymring på brannfaren.

Myten om Hemingway begrenser seg ikke til rykter om noen eksentriske sprell. Den handler forst og fremst om at han faktisk erfarte den virkeligheten han skrev om i den grad at det ble vanskelig å skjelne mellom liv og fiksjon. Han ble såret i Nord-Italia under første verdenskrig, drev safarijakt og tyrefekting, sloss mot Franco i den spanske borgerkrigen og var med på å befri hotell Ritz i Paris under frigjøringen i 1944 FØR general Leclerc inntok byen. Hans liv var mer dramatisk enn hans litterære personers. Vi må tilbake til Lord Byron for å finne noe lignende. Og han deltok selv ivrig i egen mytebygging, poserte og overdrev. Den fortellingen endte i hans egen stue i Ketchum, Idaho, USA klokken syv om morgenen en solfylt sommerdag i 1961, da han sto opp, gikk ned fra soverommet og inn i stua og skjøt seg gjennom hodet.

Han ble født 21. juli 1899 i en forstad til Chicago. Moren ville ha ham til å spille cello, og søstrene var oppkalt etter helgener. Faren tok ham med på jakt og fiske og om sommeren til Ojibwayindianerne, familiens naboer i Michigan. De hadde jaktens moral i behold, jegerens mystiske respekt for sitt bytte og gjorde et uutslettelig inntykk på gutten. Under første verdenskrig kom han seg med et ambulansekorps til fronten i Nord-Italia, men ble alvorlig såret ved Fossalta di Piave. De plukket 227 stålsplinter ut av ham på sykehuset i Milano. Hjemme i USA begynte han å skrive, men hadde nå søvnproblemer og angst. I 1921 dro han tilbake til Europa som korrespondent for et kanadisk blad. Om sitt opphold i Paris i 1920-årene og omgang med den modernistiske forfatteren Gertrude Stein, som lærte ham at følelser ikke skulle beskrives, men ligge latent i språket, har han skrevet i ”En varig fest.”

Dikteren skal være så objektiv som mulig og avholde seg fra å resonnere. Han skal beskrive tingene slik de oppleves med sansene, og han skal ikke fortelle alt han vet. Hemingways helt er mann. Han er såret, utvendig eller innvendig eller begge deler, snakker lite, er illusjonsløs, fåmælt, omsorgsfull og modig, gjør det han må, forelsker seg lett og har et nært forhold til dyr. I ”Green Hills of Africa” betviler hovedpersonen at det har vært riktig av ham å drepe så mange dyr, og svarer at om han ikke hadde gjort det, ville han kanskje ha drept seg selv. I jakthistoriene og i ”Death in the Afternoon” – om tyrefekting, skifter perspektivet, han kan like gjerne se det hele fra dyrets side. Men ikke noe sted kommer han så nær opplevelsen av vår medskapning dyret som mysterium som i ”Den Gamle Mannen og Havet.” Jens Bjørneboe skriver om denne fortellingen (i essayet "Hemingway og dyrene"):

Dypt under ham, nede i det mørke, blå, går der et vesen, vått, blankt, stort og fremmed. Det er fisken. (…) I tre dager sleper han den til havs, lenger ut enn noen fisker før ham. Det er et eventyr, en fabel. Han snakker til fisken, og han forstår den. Han er nær det aller innerste, det siste i livet. Og han tar fisken. Så seiler han til lands igjen med den, surret til båtsiden. Den er større og vakrere enn noen fisk han før har sett. Dette er fisken, den siste, stolte, skjønne hemmeligheten om livet. Så kommer haiene. Han forsvarer fisken, men de tar den, stykke for stykke. Da han seiler inn til Cubas havn om natten, er ikke annet enn skjelettet tilbake av fisken. Men det er skjelettet etter den største sverdfisk som i manns minne er sett på Cuba.

For boken fikk Hemingway Nobelprisen i litteratur i 1954.

Bare én ting kunne Hemingway aldri tilgi sin egen far: At han skjøt seg. Kanskje det utløste både hans dødsbesettelse og hans eget selvmord. På denne sin tunge vei trengte han inn i det urgamle mytiske mysteriet Menneskets forhold til dyret det må drepe for å overleve. Og han ga oss noen fabelaktig gode fortellinger med imponerende få ord. Bjørneboe karakteriserer Hemingway slik: ”Ingen har vært lenger til havs. Ingen har tatt større fisk. Og ingen har hatt mindre med seg hjem.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no