Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PROFETEN ELIA
Profeten Elias kamp mot avguden Baal, hans berømte himmelferd og opphavet til begrepet Sareptas krukke.
I det niende århundret før Kristus var jødenes kong Akab gift med Jesabel fra den fønikiske byen Tyros. Hun skal ha holdt seg med 450 Baal-prester. Det skal sies at det da langt fra var klart at det var noe galt i å dyrke Baal. Men noen visste at det var galt.
Plutselig sto en vill skikkelse foran kongen, kledd i et lendeklede av lær og en kappe av hår. Det var Elia fra Gilead som ville renske kongehuset for avgudsdyrkelse. Hans navn betyr da også ”Jahve er min Gud”. Han sa at Herren ikke ville la det regne før det var orden i sakene, og det var han, Elia, som bestemte når det var orden. Dette var en opprørsk majestetsfornærmelse. Elia dro ut i ørkenen. Og landet led under tørken han hadde forutsagt.

SAREPTAS KRUKKE
Så dro Elia på Herrens befaling til Kritdalen, øst for Jordan og ga seg til der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt morgen og kveld, og han drakk av bekken.
Etter en tid tørket bekken bort. Elia dro da på Herrens bud til byen Sarepta. Ved byporten gikk en enke og sanket ved. Han ropte til henne:
– Hent litt vann til meg i en skål! Ta også med et stykke brød til meg!
Hun svarte:
– Så sant Herren din Gud lever: Jeg har bare en neve mel i krukken og litt olje i kruset. Nå vil jeg hjem for å lage mat til meg og sønnen min. Så kan vi spise og legge oss til å dø. Elia sa:
– Gå hjem og gjør som du har sagt, men bak først et lite brød av melet, og kom ut til meg med det, for Herren lover deg mel og olje. Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt, og siden hadde de mat i lang tid, både han og hun og folket i hennes hus. Melkrukken ble ikke tom, og oljen i kruset tok ikke slutt. Senere døde enkens sønn, men Elia vakte ham til live igjen.

Og alltid siden har fattigfolk drømt om en Sareptas krukke med livsnødvendigheter, en som ikke blir tom.

Baal betyr herre. Den store Baal var sønn av El, Kanaans høyeste gud, fruktbarhetens kilde, hans hustru Anat gudinne for kjærlighet og krig. Baals død og oppstandelse ble feiret med årlige seremonier som inkluderte menneskeofringer og kjærlighetsriter. Baal beskyttet avlinger og husdyr og kunne hevne seg med tørke og pest. Tilbedelsen av ham i kritiske perioder kunne bli intens. Det var ikke lett å få folk til å slutte å tro på en slik Gud, hvem vil risikere avlingene sine for en galning fra Gilead? Fønikerne, som Jesabel, dyrket også Baal. De var et sjøsterkt handelsfolk og Baaldyrkelsen ble dermed spredd rundt Middelhavet. I Israel ble Baal-bilder reist på bygninger. Prestene danset rundt hans altere, kuttet opp seg selv med kniver og sang avsindig for å inspirere guden til nærvær.

Hebreernes Jahve hadde hjulpet dem i ørkenen. Men her var det andre guder som tydeligvis fungerte. Kanskje Jahve ikke visste så mye om jordbruk. For Elia stred Baal-dyrkelsen med den sanne lære, det var noe han visste. Det sto mellom rett og galt.
Historien om Nabots vingård viser en sleip dronning og en profet som ikke var nådig.

NABOTS VINGÅRD
Kong Akab kastet seg på sengen og ville ikke spise. Jesabel spurte hva som var i veien. Han fortalte at Nabot ikke ville selge ham vingården sin. Da sa hun:
– Nå får du vise at det er du som er konge i Israel!
Så skrev hun et brev i Akabs navn og sendte det til de eldste i samme by som Nabot. I brevet ba hun noen vitne falsk at Nabot skulle ha bannet Gud og kongen. Det gjorde de, og dermed ble Nabot steinet til døde. Da sto Akab opp og dro ned til vingården for å ta den i eie. Herren varslet Elia, som kom kongen i møte og sa: – Fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, vil jeg føre ulykke over deg. Jeg vil feie etter deg og utrydde alle mannfolk i Akabs ætt, i Israel, både store og små. For du har vakt min harme og fått Israel til å synde. Og om Jesabel har Herren sagt: Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre’el-vollen. Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene ete opp; og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp. Da Akab hørte det Elia sa, flerret han klærne sine, bandt strieplagg om kroppen og fastet. Han sov i strieplaggene og gikk stille omkring.


Det ble styrkeprøve mellom de to guder. Baal-prestene skulle dele opp en okse og legge stykkene på veden, Elia gjøre det samme, og det gjaldt å få offeret først brent. Baal-prestene danset og ropte på Baal. Ingenting skjedde, og Elia hånte dem. Kanskje Baal sov eller var ute på reise? Prestene risset seg med kniver så blodet rant. Intet tegn. Elia tok da tolv steiner og bygde opp igjen et gammelt alter, delte opp oksen, la den på veden, gravde rundt og tømte vann på alteret. Så ba han til Herren, og det kom straks ild som fortærte offeret, veden og vannet. Mengden ropte ”Herren er Gud!” og kastet seg til jorden.

Elia fikk alle Baal-prestene henrettet ved en bekk lenger nede. Selv klatret han til fjelltoppen og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne. Da kom regnet.

Elias avskjed er et stort øyeblikk i den jødisk-kristne mytologi. Mens han snakker med sin elev og arvtaker Elisja, kommer en ildvogn med ildhester og tar med seg Elia, som farer opp til himmelen i stormen. Denne bortrykkelsen skjer også med Enok, en av urfedrene, far til Metusalem, og er tydeligvis en belønning for gudsfrykt og fromhet.
Elia nevnes flere ganger som forløperen til Messias. I den ortodokse kirken har han stor plass, og feires som helgen i dag, 20. juli. I jødedommen er det ved et barns omskjæringsseremoni tradisjon å sette frem en ekstra stol til Elia, i håp om at han vil beskytte barnet. Under gudstjenesten blir døren slått på vidt gap for å slippe ham inn.

Ville vi ha sluppet ham inn? Ville tidens myndigheter i stater og kirkesamfunn tåle at det plutselig sto en vill skikkelse der og fortalte at vi dyrker mammon og forbruk og makt og smisk og alle slags avguder og må vende om med en eneste gang, ellers vil han til vårt alles beste på vegne av Herren tvinge oss til det? Neppe.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160804

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no