Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
QUISLING
Quislings filosofi *universismen*, hans liv, død og rolle som sviker. Hvorfor vekker hans barndoms gyngehest avsky?
”Guddommen er til stede overalt og alltid. Men en kan ikke oppfatte de guddommelige krefter uten at en er innstilt på det.” Dette er ikke et sitat fra en mystiker eller et kurs i New Age, men fra de håndskrevne filosofiske strøtankene til Vidkun Quisling. Han har mange tanker om tilværelsens mening, og et nytt helhetsbegrep, universismen, og i dette en visjon om Guds rike på jorden, en fullverdig mytisk utopi, ikke med primitive forestillinger om blod, ære, hvit rase og vikinghjelmer, men at universet er Gud i seg selv og at menneskelig gudsbevissthet er å få del i det evige liv.

Forteller dette noe nytt om verdens mest beryktede nordmann? Berører det vår myte om ham som en gåtefull blanding av en ond forræder og en blåøyd menneskelig tragedie?

Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling ble født i Telemark 18. juli 1887 som sønn av en prost som en gang utga en trilogi om engler og var aktiv spiritist. Vidkun skal ha vært et taust og flittig barn, sjenert, men hjelpsom. Han fikk den beste karakter på krigsskolen på 90 år og ble militærattaché i St. Petersburg. Lenge var han Nansens nærmeste i humanitært arbeid i Sovjetunionen, kom tilbake i 1929, rystet over nøden og bolsjevismen – og ble sentrum i en krets av advokater og offiserer i en fascistisk klubb kalt Nordisk Folkereising.

Som forsvarsminister var han kontinuerlig omstridt, også innad i Bondepartiregjeringen. Han skrøt senere at det var han som tilkalte militære avdelinger for å slå ned demonstrerende arbeidere ved Menstad, men det er uklart hva slags rolle forsvarsministeren faktisk spilte i dette. Han brukte en voldsom tone i polemikk med Arbeiderpartiet, for øvrig gjensidig. I 1933 dannet han Nasjonal Samling, som hyllet den overlegne nordiske rase, bygde på førerprinsippet og skulle ha halvmilitære stormtropper med navn etter kongens krigerfølge i middelalderen, hird. Partiet fikk aldri mer enn 2 % stemmer.

I desember 1939 snakket han med Hitler om muligheten for at NS kunne komme til makten i Norge med tysk støtte. Hitler var i full gang med angrepskrig og ikke umiddelbart begeistret, men ga Quisling penger. Invasjonen kom i april neste vår, uten at Quisling var involvert. Men Vidkun var en handlingens mann. En delegasjon tyskere oppsøkte NRKs kontorer om ettermiddagen 9. april og forlangte sendingene stanset. I forvirringen og ved hjelp av bløff skaffet Quisling seg adgang til mikrofonen. Fem på halv åtte tonte Max Bruchs Kol Nidrei ut og Quisling sa: ”Norske kvinner og norske menn”, og erklærte anspent men rolig at han var statsminister og ga ordre om at mobiliseringen skulle innstilles. Dette må jo ha gjort et visst inntrykk på tyskerne, men likevel ble han tvunget til å tre tilbake. Først i februar i 1942 ble han innsatt av Reichskommissar Terboven som såkalt ”ministerpresident.” Han erklærte at nå hadde han myndigheten som grunnloven gir kongen og stortinget. Ved lov av 12. mars 1942 ble så Nasjonal Samling med maksimalt 2 % støtte, trolig en del mindre akkurat da, statsbærende parti. Quisling ville organisere et riksting av yrkesrepresentanter under NS-ledelse, men arbeidslivet var, for å si det forsiktig i mot. Han fortsatte å pønske ut modeller for styring og for samarbeidet med Tyskland og hadde i alt elleve møter med Hitler.

Han hjalp okkupantene så godt han kunne, la veien åpen for terror og jødeforfølgelser og ble den nasjonale krumtappen i fem års brutalt diktatur. En ”quisling” kom til å bety en landsforræder og ble som substantiv første gang brukt i et nyttårsintervju med Oscar Torp allerede i 1933. Våren 1940 ble det internasjonalt kjent.

Quisling overgav seg til politiet 9. mai 1945, ble stilt for retten i august, dømt til døden for landssvik og fikk avslått anken. 23. oktober kom fengselspresten inn til ham i cellen i Møllergaten 19. Han ba om å få se sin kone Maria for siste gang, men ble nektet. Da satte han seg og skrev til henne:

”Jeg bøyer meg for Guds vilje. For en dypere mening må det være i dette. Hvor jeg er glad for at vi har funnet hverandre fullt ut og tilgitt alt.”

Ved totiden kom politiet. Presten leste fra Johannesevangeliet:

”For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tro på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.”

Han ble ført til Akershus Festning. Han sa: ”Hils min hustru!” og ”Jeg er uskyldig.” Ti over halv tre om morgenen 24. oktober 1945 ble han skutt og straks erklært død.

”Sviker” er denne mannens utenpåskrift. Men svikerens rolle som sådan er tvetydig. Svikeren er på den ene siden Judas, men som Bjørneboe skriver, er han også den positivt troløse som velger sin egen visdom. Svikeren blir hatet og henrettet, men en viss type sviker kan gjøre krav på å være grunnleggeren av hele vår vesterlandske kultur. Sokrates og Jesus var de to første, store svikere som gikk i døden for sannheten og mot den vedtatte mening.

Quisling ble dømt til døden for landssvik. Quisling er skurk. Men en som svek sitt land i det totalitære Tyskland, eller gjør det i det totalitære Iran, er helt. Det kan ikke være sviket i seg selv som er kjernen i Quislings ondskap. Ligger den i hans filosofi, i universismen?

Nei, så sannelig. Universismen er en samling tanker om Gud, fremtiden og den menneskelige eksistens som annenhver jevnlig skriver av leserinnlegg kunne ha kommet opp med. Det er verken originalt eller ondt, og man skal lete lenge etter galskapen eller fascismen i det. Snodig, men det fins snodigere ting.

I 1996 kom en bok om Quislings filosofi som ble kalt ”Gud, det er meg”, sikkert for å selge, med referanse til at Quisling, som så mange andre har gjort og gjør, lekte med tanken at gud er i oss alle. Boken Universismen fra 2006 lokker med sitater på baksiden som får oss til å assosiere til kvinneforakt og klassisk galskap. Utstillingen på Telemark Museum sommeren 2007 provoserte, aller mest ved synet av hans barndoms gyngehest. Innpakningen av bokutgivelsene vil at vi skal grøsse over at han var en demon, ved synet av gyngehesten får vi en ubehagelig mistanke om at han ikke var det.

Leonard Cohen skrev: Alt som er å vite om Adolf Eichmann:

Øyne: Middels
Hår: Middels
Vekt: Middels

Høyde: Middels
Spesielle kjennetegn: Ingen
Antall finger: Ti
Intelligens: Middels

Hva hadde du ventet deg?
Klør?
Huggtenner?
Grønt spytt?
Galskap?

Ja, det var det vi hadde ventet. Og håpet. At Eichmann hadde huggtenner, og at Quisling var en forskrudd og følelseskald demon. Ikke et menneske med barndom. I hvert fall ikke barndom med gyngehest. Ikke en av oss.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no