Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BESTEMOR BABA JAGA
Eventyret om hvordan den vakre Vassilisa klarte å overleve møtet med en kannibalistisk heks.
20. januar
BABA JAGA
I Bulgaria feirer man i dag bestemorsdagen, Babin Den. Babin er genitiv for Baba, bestemor. Men bulgarerne kaller alle eldre kvinner for baba. Feiringen er en svært gammel skikk, som blomstret opp under det osmanske herredømmet (1396-1908), da det etter hvert ble vanlig at de som skulle føde, valgte seg ut en eldre, bulgarsk kvinne som fødselshjelp eller jordmor fordi de ikke stolte på tyrkisk administrasjon. Slik er denne dagen også blitt en feiring av jordmødre – utifra troen på at klokskapen til de eldre kvinnene kunne bli overført på barnet. Under kommunismen (1944-1989) ble dagen en offisiell feiring av alt helsepersonell som jobbet med fødsler.

Dette gir en god unnskyldning til å dvele ved en svært særpreget bestemor i østeuropeisk foretillingsverden, nemlig BABA JAGA, som går igjen i slavisk og ungarsk mytologi og er en kjent skikkelse fra spesielt russisk folklore. Baba Jaga er en kannibalistisk heks som bor i en hytte i skogkanten, gjerne avbildet som en mager kvinne med enorm, forkrøplet nese og lange tenner. Hun blir også betraktet som djevelens bestemor. I gammel ungarsk folklore var hun en gang en riktig god fe, men ble degradert til heks, og hun spiser bare dem som bryter løfter. Et sted står det at hun hjelper de rene av hjertet, men spiser sjelene til dem som ikke besøker henne. En rettferdig og god ånd som samtidig er heslig og spiser mennesker, må vi finne mer ut av. La oss se på et klassisk russisk eventyr der hun spiller en altoverskyggende rolle.

Vasilisa Den Vakre var en god jente. Av sin mor fikk hun en liten dukke – og det rådet, at hvis hun kom i nød, skulle hun gi dukken mat og be den om råd. Så døde moren, og Vasilisa fikk en stemor som selv hadde to døtre. De bodde nær skogen der Baba Jaga holdt til. En kveld ble Vasilisa sendt til Baba Jaga for å låne varme. Meningen var at hun ikke skulle komme tilbake, for Baba Jaga spiste mennesker. Vasilisa tok med dukken. En rytter galopperte forbi henne i skogen. Både han og hesten var hvite, og det begynte å bli lyst. Etter en stund kom en annen rytter, han var rød, og nå sto solen opp. Om kvelden kom Vasilisa frem til Baba Jagas hus – gjerdet var av menneskebein, og øverst satt dødningehoder med øyne. Det kom enda en rytter. Han var svart og forsvant gjennom grinden til Baba Jaga. Det ble natt og øynene det begynte å lyse i dødningehodene. Snart kom Baba Jaga selv farende i morteren sin. Vasilisa steg frem. Baba Jaga visste hvorfor hun kom, og sa at hvis hun ville tjene der et år, skulle hun få leve, ellers ville hun bli spist. Om kvelden ga Vasilisa dukken mat og spurte henne til råds. Dukken sa bare:
”Vær ikke redd. Spis kveldsmaten din, be aftenbønn og gå til sengs. Morgenen er klokere enn kvelden.”

Om morgenen red den røde rytteren forbi, og det ble lyst. Baba Jaga dro ut i morteren. Mot kvelden kom den svarte rytteren, øynene ble tent i dødningeskallene, og Baba Jaga kom hjem. Da hadde dukken hjulpet Vasilisa med det hun skulle gjøre, så Baba Jaga var fornøyd. Dagen etter gikk det likedan, men da de skulle spise aftens, freste Baba Jaga fordi Vasilisa var så stille. Hadde hun ikke noe å spørre om? Vasilisa spurte om de tre rytterne og fikk vite at den hvite rytteren var Baba Jagas lyse dag, den røde var solen hennes og den sorte var natten hennes. Alle tre var hennes trofaste tjenere. Baba Jaga spurte hvordan hun som liten jente kunne klare det tunge arbeidet, og Vasilisa svarte at hennes mors velsignelse hjalp henne. Baba Jaga sa at da fikk hun heller gå hjem – som heks ville hun ikke ha noe å gjøre med velsignede barn. Vasilisa fikk med seg en dødningeskalle med glødende øyne på stang og kom inn med den i stua til stemoren og stesøstrene. Den så på dem med et så brennende blikk at de ble til aske. Selv flyttet Vasilisa til en gammel kone. Der hjalp dukken henne med å spinne tråd så tynn som spindelvev og veve tøy som kunne trekkes gjennom et nåløye. Av det sydde hun skjorter til tsaren, og han ble så fornøyd med både skjortene og jenta at han giftet seg med henne.

Baba Jaga er portrettert som en heks som flyr i luften i en morter mens hun bruker støteren som ror og en kost av menneskehår til å feie bort sporene bak seg. Hun bor i en tømmerhytte som forandrer retning fordi den står på kyllingbein som danser. Hennes stakittgjerde rundt huset er laget av menneskebein med hodeskaller øverst. Nøkkelhullet på ytterdøren er fylt med skarpe tenner. I en legende er døren skjult helt til følgende magiske ord blir sagt: ”Snu ryggen til skogen og forsiden mot meg.” Hun hjelper dem som er av et rent hjerte, og spiser de sjelene som besøker henne uforberedt og med en uren ånd. Hun er den åndelige voktersken av livskilden. Hun er også skogånden og åndenes leder.

Baba Jaga er ingen hyggelig bestemor som alltid har tid til å ta barnebarna på fanget, hun enser knapt at de eksisterer. Vil de henne noe, får de vær så god komme til hytta hennes i skogen, om de da tør. Men de får oppføre seg ordentlig, ellers blir de spist.

Det er neppe bestemødre av Baba Jagas type som blir feiret i Bulgaria i dag. Som på mors- og farsdager er det de edle egenskapene som blir brakt frem. De mørke gjemmer vi bort på et sted der de ikke syns, helt til de dukker opp igjen av seg selv i myter og eventyr til våre frivillige grøss.


________________________________________________________
TILLEGG TIL MYTEKALENDER 20. Januar ”BESTEMOR BABA JAGA”
Artikkelen er skrevet for noen år siden og dessverre preget av noen unøyaktigheter, særlig i begynnelsen (trolig har jeg stolt på ikke helt pålitelige kilder, husker ikke). Det berører ikke myten og hovedpoengene, men er viktig nok. Bulgarist og Mytekalenderleser SIRI TORSET har vært vennlig å sende meg følgende kommentar (artikkelen vil bli korrigert senere):

"Baba" betyr bestemor, og "den" betyr dag. "Babin Den" betyr bestemors dag - babin er adjektiv (gml genitivsform) derivert av substantivet baba. Det betyr ikke nødvendigvis eldre kvinne fra de laveste klassene, men enten bare en eldre kvinne eller bestemor (bulgarerne kaller alle eldre kvinner baba - de har tilsvarende uttrykk for de fleste aldersgrupper og slektskaps-/vennskapsforhold). Det er en gammel hedensk skikk å feire Babin Den, men blomstret opp under det ottomanske herredømmet. Da var det vanlig at de som skulle føde valgte seg ut en eldre, bulgarsk kvinne som fødselshjelp/jordmor da de ikke stolte på tyrkerne. Dermed er denne dagen også blitt en feiring av jordmødre. Man trodde klokskapen til de eldre kvinnene ble overført til barnet. Under kommunismen - på femti-tallet, tror jeg - ble denne dagen en offisiell feiring av alt helsepersonell som jobbet med fødsler.

Takk, Siri! Som tidligere nevnt er henvendelser av denne typen særdeles velkomne!

youtube-lenke fra Siri
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no