Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
OVID
Om Ovids liv og diktning, særlig hovedverket Forvandlinger der han videreformidlet de greske mytene til ettertiden.
Publius Ovidius Naso, forkortet Ovid, ble født i Sulmo i Abruzzo i Italia. Byen heter nå Sulmona og ligger midt i landet, vestenfor Pescara og østenfor Roma. Ovid tilhørte en formuende slekt, fikk utdannelse i retorikk og forsto tidlig at han var eslet for å skrive: ”Alt jeg sa, ble til vers”.

Han reiste til Athen, Lilleasia og Sicilia, ble jurist etter farens ønske, men viet seg snart bare til diktningen. Han var selskapsløve og venn med kjendisdikteren Properts, en sanselig jeg-lyriker. De inngikk begge i kretsen rundt Maecenas – en rik og fornem statsmann, selveste keiserens medarbeider, diplomat, litteraturelsker og skribent. Tidens største, Horats og Vergil, talte blant hans nærmeste. Maecenas omga seg med noen forfattere som han snakket med og ikke minst hjalp og støttet. Herav ordet mesén, som siden har betegnet en kulturelt innstilt riking som fremelsker og støtter vitenskap og kunst.

Ovids tredje og eneste vellykkede ekteskap var med Fabia, venninne av keiser Augustus’ hustru. Det forhindret ikke at han ble landsforvist – til Tomis ved Svartehavet, trolig på grunn av for utstrakt sanselighet i kjærlighetsskildringer, noe som stred mot keiserens hårdnakkede forsøk på å gjenreise dydigheten i riket. Tomis heter i dag Constanta og er Romanias viktigste havneby med rustne kraner, kanalforbindelse til Donau, rørforbindelse til de store oljefeltene og altså historisk forbindelse til Ovid. Her bodde han i eksil de siste ni årene av sitt liv, skrev triste brev og en bemerkelsesverdig selvbiografi, også den bestående av vers, også den trist. Til alt overmål heter den ”Sorger.” Før dette skrev han foruten sine ”Amores”, kjærlighetseventyr, og Heroides, heltinnebrev. Begge disse verkene er i de siste årene kommet på norsk.

Ovids form var elegier, en sjanger utviklet i Egeerhavet og på vestkysten av Lilleasia på 600-tallet f.Kr. Elegien var et personlig, følelsesladet uttrykk, profetisk, moralsk, politisk, erotisk, gjerne en klage. ”På Ovids tid innebar det å skrive elegier å leve som en lengtende, kjærlighetsyk mann,” skriver Thea Selliaas Thoresen i introduksjonen til sin utmerkede oversettelse av ”Heltinnebrev:” Her gir han stemme til femten mytiske heltinner, lar Ariadne, Penelope, Fedra og Medea berette om sine tragedier i brevs form.

Tristesser og heroider til tross, Ovid kommer alltid til å være uløselig knyttet til sitt hovedverk Metamorphosis – Forvandlinger. Her er 250 fortellinger fra den greske mytologien. Fordi Ovid sto såpass nær kildene i både tid og rom, og fordi hans gjenfortelling er enkel, vakker, morsom og formfullendt, men kanskje aller mest fordi selve forvandlingskonseptet hans er en uovertruffen nøkkel til tilnærmingen av hele det mytiske feltet er dette ikke bare blitt en klassiker, men er blitt stående som den vesentligste mytiske kilden i den europeiske kulturen. Metamorphosis har vært av største betydning for Dante, Chaucer, Milton, Marlowe og Shakespeare, som for utallige billedkunstnere.

Ovid var også en folkelig forfatter. Hans samtidige Vergil hadde som mål med sin skrivekunst å forbedre romerne, Ovid mente at kunsten kun skulle underholde og more. Til tross for hans beskjedne ambisjoner nådde han svært langt. Hans dikt er funnet igjen som graffiti på veggene i Pompeii.

I begynnelsen virker det som om han har tenkt å fortelle en kontinuerlig episk historie. Men selvsagt går det ikke an å lage kronologi av gudeskikkelsenes liv, selv om den danske fortelleren Villy Sørensen har gjort et sprelsk forsøk i nyere tid. Metamorphosis begynner riktig nok med skapelsen og slutter med at Augustus sitter ved tronen, men dette er mer et ytre rammeverk. Hva er det som binder Ovids fortellinger sammen?

Tittelen forteller det. Alle fortellingene inneholder en forvandling. Noen riktig nok bare som et perifert element, en ettertanke, men forvandlingen er der. Det kan virke som om Ovid mener at forvandlingen er et universalprinsipp som beskriver verdens natur. Troja faller, Roma oppstår, ingenting er permanent. Forfatteren bruker varierte teknikker. Av og til følger han en karakter gjennom flere eventyr. Han forteller en historie innen en historie. Han sklir i perspektiv fra en synsvinkel til en annen i samme historie.

Forvandlingene handler for eksempel om Faëton, som oppsøkte sin far Helios, solguden, og fikk ønske seg noe. Til farens forferdelse ønsket han å styre solvognen en hel dag. Det Helios hadde lovet, måtte han holde. Sønnen var, som faren fryktet, slett ikke moden til å styre verdensutviklingen, hvilken ungdom er det? Solen kom ut av sin bane, det forårsaket store ulykker. Selveste Zevs måtte gripe inn og rive den villstyrige guttungen ut av vognen, ellers ville det endt med kosmisk katastrofe. Faëton ble drept i fallet.

Og de handler om kongsdatteren Coronis fra Thessalia. Selveste Apollon oppdaget hennes skjønnhet og ble hennes elsker. Hver gang han reiste fra henne for å skjøtte Orakelet i Delfi, satte han en kråke med hvite fjær til å vokte henne. Coronis ble gravid med Apollon, men i løpet av graviditeten forelsket hun seg i en annen. Kråka kom til Delfi og sladret, og Apollon forbannet den fordi den ikke hadde stukket ut øynene på henne med én gang. Forbannelsen gjorde kråka sort, og det har den vært siden.

Og nymfen Dafne som flyktet fra frieren Apollon. Hun ville ikke ha noen mannlig elsker, ba Jorden om hjelp, og Jorden forvandlet henne til laurbærtreet. Siden har mange nymfer blitt stive av frykt for å bli elsket.

Forvandlinger er grunnleggende i myter og eventyr. Det greske ordet ”psichi” betyr psyke, men det kan også bety sommerfugl. Naturens egen forvandling fra larve til sommerfugl har inspirert menneskets drøm om en sjelelig forandring som er så grunnleggende at den kan lignes med å bli et vesen med vinger som overvinner tyngdekraften. Det er grunner til at Ovids fortellinger har nådd inn til hjertet av den europeiske kultur. Hadde de bare vært tilforlatelig underholdning, som Ovid selv ville ha oss til å tro, ville de forlengst ha vært glemt.

Ovid døde på denne dag i år 17, altså 2000 år siden i 2017. Som vokter og videreformidler av vårt felles minne, den mytiske arven, fortjener han selv en plass i det samme minnet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no