Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
NESTORKRØNIKEN
Krønikeskriving i Russland. Fyrst Vladimir av Kiev som erobret hele riket og sørget for at Russland tok den ortodokse kristendommen til seg.
KRØNIKEN, et omfattende skriftlig verk med fremstilling av historiske hendelser i kronologisk orden, var en utbredt sjanger i middelalderen. Den kan dekke en historisk periode, et lands eller en folkegruppes historie eller hele verdens historie. Det finnes krøniker om Karl den store og om det bysantinske keiserdømmet. Den angelsaksiske krønike er en samling av dokumenter om angelsaksernes historie i Storbritannia. Problemet sett med moderne blikk er at de fleste krøniker baserer seg på en blanding av kildedokumenter, uomtvistelige fakta, anekdoter og subjektive synspunkter, og det er sjelden mulig å se hva som er hva. Men krøniken har også noe vesentlig som nyere historieskriving mangler.

Ikke noe annet sted i Europa fikk krønikeskrivingen et omfang som i Russland. I 600 år var russiske geistlige mest opptatt med å skrive krøniker. I 1037 ble det opprettet en skriverskole i Kiev, et betydelig handels- og kultursenter på begge sider av Dnjepr. 77 år senere hadde skriverne der samlet sine anstrengelser i et storverk kalt ”Fortellingen om svunne tider” eller ”Oldkrøniken”, bedre kjent som ”Nestorkrøniken” etter munken Nestor, en av redaktørene. Stoffet er samlet fra fyrstelige arkiver, helgenlegender, øyenvitneskildringer og lokalhistoriske sagn og har vært en skattkiste for russiske forfattere.

I denne krøniken finner vi fortellingen om Vladimir Svjatoslavitsj, født i Kiev i 956. Med sin blanding av fakta og legende, nøyaktighet og overdrivelser gir den et uvørent og rikt bilde av en særegen mann mer enn 100 år før Snorre Sturluson skrev våre kongesagaer. En moderne faghistoriker ville ha gitt oss nøyaktigere opplysninger og kildehenvisninger i fotnotene, men ville den nødvendigvis vært sannere?

Riket Rus var sentrert rundt Kiev og Novgorod. Befolkningen var slavere, mens herskerslektene kom fra Skandinavia og ble kalt varjager eller væringer. Vladimir var fyrst Svjatoslavs første barn med Malusja, trolig en hushjelp. Hun beskrives som en profetinne som bodde i en hule, men ble hentet til palasset når de trengte henne til å spå om fremtiden. Svjatoslavs mor Olga hadde latt seg døpe som 70-åring og skaffet misjonærer til landet, men Svjatoslav selv trodde på de gamle gudene, overfalte og drepte misjonærene. Da han døde, sloss arvingene om makten, sønnen Vladimir flyktet til Skandinavia, samlet vikingsoldater, kom tilbake til Russland med en stor leiehær og beleiret Novgorod. Etter intriger, brutalitet og åpent svik slektninger imellom ble Vladimir enehersker av riket og lot seg utrope til storfyrste Vladimir den store av Kiev i 980, hvorpå han drepte sin halvbror som han hadde beseiret. I 35 år satt han som enehersker i Russland.

Slavisk mytologi består i en blanding av forfedrekult, åndedyrkelse, troen på gjengangere og vampyrer og enkelte guder i slekt med de førkristne nordiske. Perun er tordengud med gullskjegg og tilsvarer omtrent Tor. Foruten å forestå lynet og befrukte jorden med regn dreper han drager og troll med piler. Svarog var den klare himmels gud, Dabog solens og Stribog vindens. Vladimir reiste statuer og helligdommer til Perun og gjengen i Kiev. Etter et seierrikt slag ville han takke sine guder ved et menneskeoffer. Loddet falt på en ung kristen væring som het Johannes. Guttens far Theodor nektet å gi fra seg sønnen og forkynte at dette dreide seg om livløse avgudsbilder og at folket heller burde omvende seg til kristendommen. En rasende menneskemengde stormet da hjemmet deres og lynsjet dem. Det ble sagt at den blodige Vladimir ble grepet av denne hendelsen, og begynte å gruble over religiøse spørsmål. Det forhindret ham ikke i å angripe Polen og kjempe mot bulgarerne ved nedre Volga. Det russiske riket vokste.

Så fortelles den mest kjente anekdoten fra hele Nestorkrøniken. Den går ut på at rundt 987 ville fyrst Vladimir av Kiev være religiøs. Det kan virke som at han mente at en moderne storfyrste burde ha en skikkelig moderne religion. Men hvilken? Etter å ha konsultert med sine rådgivere sendte han utsendinger for å studere religionene til nabonasjonene som hadde forsøkt å vinne ham over til sin tro: jøder fra Khazar, muslimer fra Bulgaria og bysantinske kristne. Fra Volga ble det meldt at det ikke var noen glede blant muslimene, bare sorg og sterk stank. Men hovedgrunnen til at deres religion ikke var ønskelig for Vladimir, var forbudet mot alkohol og svinekjøtt, særlig alkohol. ”Drikking er russernes glede,” sa storfyrsten. Når det gjaldt jødene, avviste ham dem fort, deres tap av Jerusalem viste at de var blitt forlatt av Gud. Dermed var det bare kristendommen igjen. Sendebudene fra Tyskland og Roma meldte at kristendommen kunne gå an, men at gudstjenestene var tørre og kjedelige. Men på hjemveien hadde de besøkt Hagia Sofiakirken i Konstantinopel. ”Vi visste ikke om dette var himmel eller jord. Vi har aldri sett slik prakt og skjønnhet. Vi kan ikke forklare det, bortsett fra at vi er sikre på at Gud er der blant menneskene, og at dette er den beste formen for tilbedelse. Skjønnheten er uforglemmelig.” Og slik hadde det seg at Russland tok den ortodokse kristendommen som religion.

Det fortelles også at Vladimir erobret en by på Krim som tilhørte det bysantinske riket, og sa at han ville gi den tilbake om han fikk gifte seg med keiserens datter. Keiseren gikk med på giftermålet dersom Vladimir ville omvende seg. Det godtok han, lot seg døpe, giftet seg med Anna, stilte 6000 soldater for å hjelpe keiseren med å slå ned et opprør og begynte et nytt og bedre liv som innebar å gi avkall på sine tidligere fem hustruer og 800 faste elskerinner fordelt på to byer og et landsted. Forbindelsen til Konstantinopel sikret ham handelsavtaler. Omvendelsen hjalp til med å utvikle båndene til Tyskland. Vladimir etablerte kristendommen som nasjonalreligion, ga ordre om at avgudsbildene han hadde beordret reist i Kiev skulle rives ned, hovedguden Perun dras gjennom gatene og kastes i Dnjepr, og det skulle bygges kirker der bildene hadde stått. Han forkynte ikke dåp, han TRUET folk til å la seg døpe. Han ga til de fattige, lot bygge skoler og klostre − og døde 15. Juli 1015.

Og alt dette og mye mer ble skrevet ned i Krøniken om de svunne tider. Den forteller om en glupsk, grisk og livsnytersk fyrste som gjorde Russland kristent fordi det var det bekvemmeligste og smarteste han kunne gjøre. Vladmir ble helgen, men ingen forsøker å gjøre ham til entydig god eller en mirakelmaker som i mange andre helgenlegender. Til det var det for mange som skrev, den ene tilføyde det den andre ikke hadde med, selv om det kunne innebære selvmotsigelser, og som kilder brukte de alt det var mulig å komme over. Krønikeskriving er en god medisin mot forenkling og sensur. Nestorkrøniken er starten på Wikipedia.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no