Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MANNEN MED JERNMASKEN
Fem teorier om spøkelset i fransk historie. Alexander Dumas den eldre - spenningens mester og forfatter.
Det fortelles at da Bastillen ble stormet 14. Juli 1789, ble det funnet en dør til en ukjent fange – ”Mannen med jernmasken”, og at denne oppdagelsen førte til den største spøkelsesjakten i fransk historie. Men kildene forteller at denne mannen døde 86 år tidligere. Hva holdt ham i live som gjenferd i 1789 og hvorfor vekker han fremdeles interesse?

Bastillen ble opprinnelig bygd som festning, så gjort om til statsfengsel og på Ludvig den 14.s tid brukt til politiske fanger. Han, selveste Solkongen, regjerte i 77 år fra 1638, i begynnelsen uten å være myndig. Eneveldet ble gjennomført, økonomien kom i orden, næringslivet blomstret, Frankrike ble utvidet ved overfallserobringer og kongen sa ”Staten, det er meg.” Men hans siste krig endte med nederlag, og da han døde, var landet utarmet.

I juli 1669 sendte hans minister Marki de Louvois en maskert fange til fengslet i Pignerol. Louvois instruerte guvernøren, Saint-Mars, til å berede en lydisolert celle. Fangen skulle også bli fortalt, at om han snakket om noe annet enn sine egne umiddelbare behov, ville han bli drept. Fangens navn, eller dekknavn, var Dauger.

Blant de andre fangene var også den tidligere finansministeren, dømt til livsvarig fengsel for underslag. Prominente fanger hadde gjerne egen tjener, eksfinansministerens var mye syk, og guvernøren søkte nå om tillatelse til at Dauger kunne være hans tjener. Det fikk han. At den fengslede ministeren kjente hans identitet, gjorde ingenting, for han skulle likevel dø i fengslet, hvilket han gjorde. Saint-Mars overtok så guvernørposten i Bastillen og tok Dauger med seg. Fangen ble plassert i enecelle i et av tårnene. Fengslets nestkommanderende matet ham. Det fortelles at han både på overfarten og i fengslet bar en sort fløyelsmaske, andre sier jernmaske. Dauger døde 19. november 1703 og ble begravd neste dag, og klær og alle eiendeler ble straks tilintetgjort.

200 år senere fant man nye brev fra minister Louvois. Et av dem handler om den hemmelige fangen general de Bulonde. En gang på slagmarken da fiendtlige, østerrikske tropper nærmet seg, fikk generalen panikk og beordret rask tilbaketrekning mens hans blødende menn lå hjelpeløse igjen. Solkongen ble rasende, og beordret fangen til å bli ført til en celle der han skulle bli overvåket kontinuerlig og tvunget til å bære maske om dagen. Var den mystiske Dauger egentlig Bulonde? Noen påviste at arrestasjonen av Bulonde foregikk åpenlyst, og dessuten sto det om den i en avis. Dessuten skal Bulondes død ha inntruffet seks år senere enn Daugers. Men hvem var mannen med jernmasken da?

En hemmelighetsfull person skjuler ansiktet sitt i en dramatisk periode av historien. Utspekulert pirrende. Det foreligger mer enn hundre teorier om denne skikkelsen. Dette er de fem mest interessante:

Teori nummer en: Solkongens far, Ludvig 13., var aldri til stede, så kardinal Richelieu ordnet med en mann som lå med dronningen for at hun skulle føde en sønn; dette for å forhindre en tronfølger han hatet. Det var Ludvig 14.s biologiske far som ble sendt i fengsel med maske.

Teori nummer to stammer fra 1801. Da skapte tilhengerne av Napoleon Bonaparte en legende om at den mystiske fangen var Ludvig 14. selv, fordi Mazarin, Richelieus etterfølger, hadde erstattet ham med en mer medgjørlig kandidat. Legenden fremholder videre at kongen hadde giftet seg i fengslet og fått en sønn som kom seg til Korsika og ble en av Napoleons forfedre.

Teori nummer tre: Mannen med jernmasken var den berømte musketer d’Artagnan, som ikke lenger ble tålt i tjenesten. Masken og hemmeligholdelsen var nødvendig for at hans medmusketerer ikke skulle komme og befri ham.

Teori nummer fire: På 1680-tallet fengslet Ludvig 14. en mann og sørget for at han mistet kontakt med verden utenfor fordi han hadde funnet bevis for at Jesus aldri døde på korset.

Og hva med teori nummer fem?

Alexandre Dumas den eldre, født i 1802, død i 1870, er verdens mest leste franske forfatter. Dumas så ikke ut som franskmenn flest, farmoren hadde nemlig vært svart slave fra Haiti. Han måtte derfor tåle en del rasisme, ikke minst i form av outrerte karikaturtegninger.
Han begynte som dramatiker. Så gjorde han et eksperiment: En avis ba om en spennende fortelling, og Dumas skrev sitt stykke Kapteinen Paul om til føljetong. Det startet en omfangsrik fabrikasjon, særlig av historiske fortellinger i eventyrform. Dumas skrev rundt 250 bøker, riktignok med hjelp av over 70 assistenter.

Ingenting er mer dumask enn fortellingen om de tre musketerene Porthos, Aramis og Athos, som får følge av oppkomlingen d’Artagnan. En musketer er i utgangspunktet en fotsoldat med en muskett, et håndskytevåpen med flintlås, men det er briljans i fektekunsten som kjennetegner de fire. De er venner til døden, modige til det parodiske, champagnedrikkere, kvinnebedårere, krigshelter og kan beskytte en adelsdame mot en hel væpnet nasjonal hær om nødvendig.

De fire danner felles front mot den onde kardinal Richelieu. D’Artagnan drar til England og ødelegger et bakholdskomplott for å ydmyke Frankrikes dronning. Han redder dronningen, men ikke kvinnen han selv elsker. Musketerene vikler seg inn i intriger og allianser hver for seg, spenningsfullt motstridende, men finner alltid sammen igjen, vennskapet dem imellom seirer.

Musketerenes slagmark er 1600-tallets Frankrike. Myten om mannen med jernmasken var skreddersydd for Dumas. Han bruker legenden i fortellingen Greven av Bragelonne, med en forklaringsmodell som stammer fra Voltaire, som hadde påstått at han som skjulte ansiktet, var sønn av den onde kardinal Mazarin og Ludvig 14.s mor. Mannen med jernmasken var altså en hemmelig halvbror av Solkongen. Dette passet inn i tidens intrigemakeri og skapte en bisarr spenning. Denne teori nummer fem er dermed i praksis vedtatt som forklaringen på mannen med jernmasken.

Dumas var en spenningens mester som viste verden hvordan man skulle snekre plott og utporsjonere dem. Han døde av slag i 1870 og ble begravd på kirkegården ved barndomshjemmet, hvor hans legeme lå til 30. november 2002. På ordre fra den franske president Jacques Chirac, for å gjøre opp med den rasistiske uretten begått mot Dumas, ble han da gravd opp, og hans nye kiste, drapert i blåfiolett og flankert av fire menn i musketer-uniform, som Athos, Porthos, Aramis og D’Artagnan, transportert i en prosesjon til Paris’ Panthéon der han ble lagt ved siden av sine landsmenn Hugo og Voltaire. Chirac sa i sin tale: ”Med deg er vi D’Artagnan og Monte Cristo, rir på Frankrikes veier, deltar på slagmarken, besøker palasser og slott – med deg drømmer vi.”

Bastillen ble stormet i 1789. Noen holdninger må stadig stormes på nytt. Og noen historiske skikkelser vil alltid skjule ansiktet sitt, til ære for fortellingenes mestre.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no