Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
O-BON
Fortellinger om buddhistiske gjenferd, straffene i det buddhistiske helvete og buddhistisk etikk.
Opererer buddhismen med helvetes straff? Er det ikke bare snakk om nye inkarnasjoner og nirvana? Har buddhismen noen etikk i det hele tatt, dreier det ikke seg bare om meditasjon og sinnets frigjøring?

13. juli begynner O-Bon (andre steder i Japan en måned senere), festivalen da japanske buddhister ærer forfedrenes ånder. På helligdagen vender mange tilbake til sin barndoms landsby for å pynte ved gravene og danse. Festivalen slutter med ”Toro Nagashi,” flytende lykter. Papirlykter tennes og flyter ned elvene mens de symbolsk signaliserer at nå vender forfedrenes ånder tilbake til de dødes rike. Så er det fyrverkeri.

O-bon” er en kortform av Urabonne, sanskrit for ”å henge opp ned i helvete og pines”. Formålet med festivalen er å ta smerte fra den som lider sin straff med opprinnelse i fortellingen om Mokuren, som i et syn så sin mor i De sultne spøkelsers rike. Her hang hun og led i selviskhet. Fortvilet gikk han til Buddha og spurte om det var mulig å frelse henne. Buddha svarte: ”Hold en stor høytid for de siste syv generasjoner av døde.” Disippelen gjorde det, og i nye visjoner så han nå sin mors frelse, og samtidig sider ved henne han ikke hadde vært oppmerksom på: Hennes uegennyttige natur og alt hun hadde gitt ham. Disippelen begynte da å danse av glede. Herfra stammer O-Bon-dansen, som skal utføres for å huske forfedrene og deres ofre.

Ifølge buddhismen har vi ikke noen kjerne. Buddha sa: Det fins ingen sjel. Det fins intet jeg. Alt levende består av fem elementer: De materielle kvaliteter, følelser, persepsjon, intensjon og bevissthet. Uansett hvordan man analyserer, finner man ingenting mer grunnleggende enn elementene. Verken mennesker eller andre skapninger har noe selv. Årsaken til lidelsen er begjær. Vi fortsetter å eksistere i liv etter liv fordi begjæret er et ledd i en kjede, som bevissthet, sansning og så videre. Dette holder eksistensens hjul i gang. Bare utslokking, nirvana, kan frigjøre oss.

Men dit er det langt. Og loven om karma sier at man havner i helvete om man oppfører seg galt i livet, og i en vidunderlig himmel om man er snill. Himmel og helvete er altså realiteter på vei til nirvana eller til nye, talløse eksistensformer.

Helvetes voktere sleper en mann frem for dødens fyrste Yama og sier:
− Her er en som ikke brydde seg om foreldrene sine og ikke hadde respekt for munker eller tok hensyn til slektens eldste.
Yama forhørte ham:
− Så du ikke det første sendebudet jeg sendte ut blant menneskene? En mann eller kvinne på nitti eller hundre år som stavret skjelvende med krum rygg, rynkete og uten tenner, kraftløs og tynn i håret?
− Jo, Herre.
− Men tenkte du da aldri at du selv også kom til å bli gammel og bestemte deg for å gjøre gode gjerninger og si gode ord og tenke gode tanker mens du kunne?
− Nei, jeg tenkte meg ikke om, Herre.
− Men så du ikke det andre sendebudet; en mann eller kvinne alvorlig syk og med store smerter ligge i sin egen urin og avføring og måtte ha hjelp for å komme seg opp og hjelp for å legge seg?
− Jo, herre.
− Men tenkte du da aldri: ”Jeg kommer også til å bli syk, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?”
− Nei, Herre
− Og det tredje sendebudet, en mann eller en kvinne som et blåsvart lik med oppsvulmede lemmer, langtkommet i forråtnelse?
− Har jeg også sett, Herre.
− Men tenkte du ikke da at du selv også kom til å dø, så la meg gjøre gode gjerninger og si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?
− Nei, Herre.
− Nåvel. Verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster det du har sådd!

Dødens fyrste overlot nå mannen til helvetets voktere. De drev jernspidd gjennom ham, kuttet ham opp med skarpe økser, hengte ham opp etter hodet, skar ham opp med kniver, spente ham for en vogn og lot ham slepe den over brennende marker. Og han døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger.

Buddha lar en konge forestille seg at et enormt fjell velter frem og knuser alt på sin vei. En katastrofe med tap av menneskeliv er uunngåelig. Hva vil kongen gjøre da? Han svarer: Leve et så edelt og godt liv som mulig, gjøre så mye godt som mulig. Det fins ingen unnskyldninger.

Den neste fortellingen knytter dette til minnet om de døde.

Nandisenas kone Nanda var selvopptatt og oppfarende, brukte grov kjeft, ville alltid ha det beste og skjelte ut sin svigermor. Da hun døde, ble hun et spøkelse. En dag fikk Nandisena se henne.
− Svart og stygg er du, skremmende med røde øyne og utstående tenner. Du kan umulig være noe menneske.
− Jeg er jo Nanda, husker du ikke henne du var gift med? Jeg gjorde livet ditt vondt å leve, derfor er jeg blitt et spøkelse.
Nandisena sa til henne:
− Se her, skal du få en kappe av meg du kan kle deg i. Ta den på deg nå. Når vi kommer hjem, skal du få se dine barn; svigerdøtre også.
Da svarte hun:
− Det du gir meg, er meg ikke til nytte. Gå og finn noen gode munker. Tjen dem med mat og drikke, og overfør det du vinner på dette, til meg.
Da ga han til gode og lærde munker av høy moral: mat og drikke, klær og røkelse, parasoller og sandaler. Nanda fikk det med ett godt, ble omgitt av skjønnhet, og i strålende fargerik drakt kom hun til sin husbond, som sa:
− Hele egnen ligger badet som i månens milde lys. Hvem er du som stråler?
− Jeg er jo Nanda, husker du ikke henne du var gift med? Jeg ble gjenfødt som spøkelse fordi jeg gjorde så mye vondt. Men du ga av ditt gode hjerte, og derfor har jeg det godt nå. Måtte du bli fri fra sorger og få fred i sinnet og huset.

At buddhismen ikke skulle ha noen etikk, er en misforståelse basert på et ønske om personlighetens vekst uten forpliktelser. Buddhismens mål er å utslette personligheten.

Sinnets frigjøring oppnås gjennom balanse og likevekt, men også gjennom vennlighet, medlidenhet og glede på andres vegne. Ved å forstå og praktisere dette, ærer vi forfedrene. Det kan være nyttig å minne om dette i en tid og en kultur der mange gjerne vil fascineres av all verdens religiøse opplevelser unntatt de etiske som er religionenes kjerne, og mer enn gjerne snakker om skyldføelse, men aldri om skyld.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no