Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DUMHETENS GUDINNE
Om Erasmus satiriske verk med hyllest til Dårskapens Gudinne og dumheten som krydrer tilværelsen og styrer kirken og staten.
Han var en av tidens mest lærde og iherdige intellektuelle. På et eller annet tidspunkt må han ha tenkt: Hadde jeg vært dum, lat og mottagelig for smiger, ville det trolig gått meg mye bedre. Da satte en overordentlig merkelig idé ned i ham. Han lo høyt og skrev historiens første og siste lovtale til dumheten.

Desiderius Erasmus, for ettertiden kjent som Erasmus Roterodamus, var renessansens største kristne humanist. Han ble født i Gouda nær Rotterdam i 1466 og døpt Geert Geertsen. 14 år gammel mistet han begge foreldrene i sykdom. Formynderen ordnet ham inn som munk i et augustinerkloster. Geert (Erasmus) opplevde klostertilværelsen som meningsløs; her liret man av seg messen mekanisk og gikk til sine plikter som umælende dyr. Men han elsket de gamle romerske klassikere – Seneca og Cicero. Som 23-åring fikk han anledning til å lese Augustin − og ble begeistret for denne aller største kirkefaders oppvurdering av klassisk litteratur. En vennlig skolelærer hjalp ham med et stipendium til Sorbonne i Paris. Her møtte han likesinnede. I England traff han humanisten Thomas More (hans verk ”Utopia” er feiret i Mytekalenderen 7. februar).

Humanismen oppsto i Italia som et livssyn som setter mennesket og dets verdier i sentrum. Den kom som en reaksjon mot middelalderens nedvurdering av det sanselige og dennesidige, mot asketisk verdensfornektelse og innordning under autoriteter og tradisjoner. Humanistene dyrket vitenskap og litteratur og gjenoppdaget verdiene i den antikke arven. Humanismen ble den idémessige kjernen i renessansen.

I 1500 skrev Erasmus en oppslagsbok for viderekomne i latin og ”En kristen soldats håndvåpen, om fristelser og hvordan man kan møte dem.” Han stoler på Kristus og bibelen og advarer mot liksomfromhet. Begge bøkene kom i mange opplag. Erasmus var opptatt av mangler i bibeloversettelsene og oversatte selv store deler av det nye testamentet til latin på nytt. Hans ry vokste. Han ble etterspurt. Han takket nei til å bli knyttet til pavedømmets sentralforvaltning, var lei av geistlig korrupsjon. Og det er på dette tidspunktet den gode kristne humanist finner opp en ny gudinne, og lar henne komme til orde for å avsløre alt i tiden som ikke kunne vært avslørt på annen måte.

SITATER FRA DÅRSKAPENS LOVTALE
(fra utgave oversatt av Trygve Sparre, Aschehoug 1981)

Jeg er Dårskapen. Hos meg er det ingen forstillelse.

Alderdommen ville vært enda verre om jeg ikke hadde ført de gamle tilbake til barneårene, til glemselens kilde der de blir til dårer og snakker tull.

Inviter en vismann til festen, og han vil ødelegge den med sine plagsomme, unødige spørsmål. Byd ham til dans, og du vil finne at han hopper rundt som en kamel. Ta ham med til markedsfesten, ansiktet hans alene vil ta gleden fra tilskueren. Hvilket folk ville velge en vismann til fører? Nei, de ville velge en som var tåpelig, likt og avholdt av sine meddårer, hyggelig og snill mot sin kone, morsom å omgås med.

Teologen sulter, naturforskeren fryser, og astronomen blir utledd. Bare legen er jevngod med mange. Og vi ser at jo mer uvitende, dumdristig og frekk han er, desto større anseelse har han hos landets mektige. For legekunsten, slik den utøves i dag, er ikke annet enn litt fin smiger, ikke ulik talekunsten. Størst nytte har vi altså av den kunnskap som er i slekt med dårskapen. En vismann har brukt hele sin ungdom, livets skjønneste tid, til evig nattevåk, alltid påholden, fattig, trist, mørk, misfornøyd, streng mot seg selv, blek og mager, med dårlig helse, surøyet, gråhåret og gammel før tiden, hjemfallen til en for tidlig død.

Selv den minste kjennskap til grammatikk koster det møye og besvær å tilegne seg. Men å innbille seg noe er lett og gir deg større lykke.

Kremmere er vel dummest og nedrigst av alle, de lyver, stjeler, bedrar, bruker vold og lurer andre, allikevel kommer de seg alltid frem i første rekke fordi de har gullring på fingrene.

Ingen er så tilfreds med seg selv som juristene. De hoper fortolkninger på fortolkninger, den ene betenkning på toppen av den annen, og får det til å se ut som om deres fag er vanskelig. Etter juristene kommer filosofene, som forkynner at de alene eier visdommen. Hvor elskverdig vrøvler de ikke når de bygger opp sine talløse verdener. Nå var det kanskje best å forbigå teologene i taushet. De erklærer sine motstandere for kjettere og utmaler helvete for oss så livaktig som om de selv hadde bodd i egnen i årevis.

Hvem ville være mer ulykkelig i verden enn paven hvis han tenkte over at selve ordet ”pave” betyr far? Hvilke behageligheter måtte han ikke gå glipp av hvis han en eneste gang bare kunne finne et eneste lite korn av det salt som Kristus taler om! I stedet for ærestitler og rikdommer ville han få søvnløse netter, faste, bønn og gråt.

En oppegående intellektuell hyller dumheten med eksempler i en tid da satire var praktisk talt ikke-eksiserende. Det er knapt mulig å forestille seg hvor dristig tankespranget bak dette var.

Senere kastet Erasmus seg over kirkefedrene og klassikerne med nyoversettelser og instruktive forord. Hele tiden rettet han moralsk pekefinger mot maktmisbruk og forsvarte de forsvarsløse. Noen så på ham som kjetter. Han hadde ingen trang til strid, og unngikk dem som oppfattet ham fiendtlig.

Erasmus døde tidlig om morgenen 12. Juli 1536. Han skrev og snakket latin, men hans siste ord skal ha vært ”Kjære Gud” på morsmålet. Det er en passelig avslutning på en fortelling om en som brukte sitt liv til å avsløre hykleriet og fremme det menneskelige.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no