Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KNUT MED LJÅEN
Den danske nasjonalhelgen Kong Knuts karriere og martyrdød. Misjonæren Ansgar. Nordiske helgener og jordbruksredskaper.
Danmarks nasjonalhelgen var ikke så populær – på tross av han tappert led martyrdøden i en kirke. Bedre ble det når han ble knyttet til slåttonna og utstyrt med ljå. Det er nordboeres vis å knytte det praktiske liv til hellige minner.

Knut, født rundt 1040, var sønn av kong Sven Estridsøn og en ukjent frille. Av faren fikk han innføring i kristen lære. Som prins forsøkte han å bryte den normanniske erobreren Wilhelms grep om England – for at England og Danmark igjen kunne forenes, ved å angripe landet to ganger. Faren døde, og Knut fikk sin bror Harald som fiende da han prøvde å gripe tronen. Broren døde fire år senere, og Knut ble da konge. Han giftet seg med Edel fra Flandern, og de fikk en sønn.

Knut var konge midt mellom vikingtid og middelalder. Han forbedret lovene for de svakt stilte i samfunnet: kvinner, frigitte treller og utenlandske innvandrere. Han forbedret kirkens rettslige stilling og geistlighetens økonomiske kår. Så ville han drive inn tiende for å styrke kirken ytterligere, men da gjorde bøndene på Jylland opprør. Knut hadde store tanker om kongedømmets glans og kirkens verdensrolle, som nå kom i konflikt med folkelig rettsfølelse. For hva skulle bøndene med en rikskonge, en som krevde høyere skatter, når de kunne styre selv som før? Jarlene på Jylland fikk Knuts bror Olav som leder. Kongen ble tvunget til retrett og tok tilflukt i Odenses sognekirke. Hans menn forsvarte kirkeporten mot rasende jyder. Kongen forberedte seg på å dø med skriftemål og nattverd. Bøndene knuste vinduene og hogg hull i veggen. Knut satt og sang salmer og ble først truffet av en stein. Så kom et spyd gjennom et vindu og drepte ham ved alteret. Broren Benedikt og 17 ledsagere ble også drept. Dette skal ha skjedd 10. juli 1086.

Knut og Benedikt ble begravet under gulvet i kirken. Straks begynte det å skje merkelige ting der, og folk tolket det som uhyggelige varsler om straff for kongedrapet. Det ble bestemt at likene skulle graves opp og legges i en steinkiste. Man prøvde å sette fyr på kongens knokler for å teste dem, og de brant ikke, altså var han hellig. Hans enke skulle føre etterlevningene til et kloster. Men da hun og følget kom ved midnattstid for å hente liket, var kirken opplyst av en sterk stråleglans. De tolket det som tegn fra Gud om at legemet måtte få være i fred. I år 1095 ble det likevel flyttet til en nybygd steinkirke i nærheten. Seks år senere ble Knut helgen. Dagen i dag ble avmerket på primstaven som Knutsok – etter hvert også ”Knut med ljåen,” og ljåen har ingenting med Knuts livshistorie å gjøre, men med at slåttonna skulle begynne i dag!

En passio om Knuts død og en krønike med hans biografi var blant de aller første danske litterære verk. Her lærer vi at Knut så sterkt utmerket seg ved dyd i sin ungdom at djevelen forledet søsknene hans til slik misunnelse at han måtte flykte til Sverige. Og det fortelles at da han i sitt forsøk på å befri engelskmennene fra normannisk åk, samtidig øvde opp soldatenes sinn. Nattevåk, sult og hardt fysisk kjør skulle sørge for at de ikke forfalt til lettsindighet og fyll. Og da Knut døde, ble han gjennomboret av en lanse i siden. Det er tydelig at leseren skal tenke på Kristus. Eller er lansen føyd til fordi den er et langt og skarpt redskap og i det minste har en fjern likhet med en ljå?

Knut er altså danskenes nasjonalhelgen, men den grunnleggende misjoneringen skjedde 300 år tidligere. I Danmark ble kristendommen statsreligion rundt 860, i Sverige og Norge noe senere. Olav døde på Stiklestad og Knut i Odense, begge som kristendommens martyrer og helgener. I sagaen om Olav Haraldsson skriver Snorre:

”Kongen dro sørover langs landet, han stanset i hvert fylke og holdt ting med bøndene. På hvert ting lot han lese opp kristenloven og de bud som hørte til den.”

Tidsregningen blir ny: Hver syvende dag er hellig og skal kalles søndag. Året som sådan får ny rytme med feiring av helgener, personer det noen ganger ikke var helt lett å begripe helligheten av for folk flest, det var jo bøndene som hadde gått imot ham. Helt til man altså ga ham en ljå. Den største legpredikanten i Norge noensinne, Hans Nielsen Hauge, forbindes med sin store omvendelsesdag mens han pløyer i åkeren. To dager senere, den 12. juli, er det merkedag for Kari med riva. Ingen husker lenger hvem den Kari er, men riva er viktig. Ingenting var mer forståelig for en skandinav enn et redskap.

Slik farges fortellingene av stedlig praksis. Den som ler overbærende av dette, bør lytte til bengaleren Tagore, som ber presten komme seg ut av templet og dit bonden pløyer den harde jorda og veiarbeideren bryter sten. For, som Tagore skriver, Gud

”er sammen med dem i regn og solskinn, og hans kappe er skitten. Ta av deg din prestekappe og kom med ham ned i møkka.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no