Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
APOLLON
Apollons fødsel, utvikling, erobring av oraklet i Delfi, suksess som musiker og fiasko i kjærlighet.
”Aktion” var oldtidens navn på en odde på sørsiden av innløpet til den ambrakiske bukt i det vestre Hellas midt mellom Ioannina og Patras. Her ble Apollon dyrket i stor stil og her sto det et avgjørende sjøslag i år 31 før Kristus, der Oktavian slo Antonius og Kleopatra. Dermed var de romerske borgerkrigene slutt, og Oktavian ble Romas første keiser.

Keiseren skiftet navn til Augustus og bygde i takknemlighet et praktfullt tempel til Apollon på Palatinerhøyden. Men da var det mer enn 400 år siden det første templet til Apollon ble reist i Roma, og allerede en tradisjon å holde leker til Apollons ære i hovedstaden om sommeren en uke til ende med den 9. juli i midten. Datoen i dag er derfor en anledning til å feire den mest strålende skikkelsen i den greske mytologien.

For han var gresk. Ja, den greskeste av alle greske guder. Hans tilnavn Lykios har riktig nok fått noen til å lure på om han en gang innvandret fra Lykia i Lilleasia, men det er i tilfelle så lenge siden at det ikke teller. Lykios kan dessuten også bety lysgud. Apollon er gud for lys, klarhet, fremskritt, utvikling, medisin, musikk og kunst. Han er maskulin, og han er nådeløs.

Lysgudens far var Zevs, moren titankvinnen Leto. Zevs’ hustru Hera forfulgte Leto i sjalusi. Hun søkte derfor et sted å føde i fred. Men intet stykke land våget å ta imot den nye guden. Heller ikke øya Delos ville, for den var redd han ville forakte den fordi den var så øde. Men Leto sverget at Apollons tempel skulle være nettopp der, og dermed tillot Delos henne å føde på øya.

I ni dager og netter led gudemoren smerter. Mange store gudinner kom for å hjelpe henne, men Hera holdt Eileithyia, gudinnen for barnefødsler, unna. Andre gudinner klarte likevel å få hentet denne gudenes jordmor, og da kastet Leto armene rundt et palmetre og fødte Apollon, som straks uttalte: “Lyren og den bøyde bue skal alltid være meg kjær, og jeg vil bekjenne Zevs’ ufeilbarlige vilje til menneskene.”

Selv guder blir forbauset over slik tale av en nyfødt. Delos skinte gyllent, hennes jord blomstret og tempelet som ble bygget for Apollon, gjorde øya hellig til evig tid. Fortsatt kan ingen overnatte der, i tilfelle man skulle dø, for det ble forbudt å fødes eller dø på denne øya etter at Apollon og hans tvilligsøster Artemis kom til verden der.
Apollon dro til de andre gudene på Olympen og spilte lyre. Men slangen Python, som Hera hadde født uten befrukter i raseri, var nå blitt et uregjerlig monster, og kom i kamp med den nye guden, som skjøt piler tilbake. Python flyktet til Delfi, der jordgudinnen Gaias eget hellige Orakel lå. Monstret følte seg trygg, trodde at Mor Jord ville ta vare på alle sine skapninger ved sitt eget. Men Apollon trosset loven, drepte Python rett ved jordens helligdom, han inntok Oraklet, tok de allerede rådende prestinnene i sin besittelse og hentet noen flere fra Kreta. En delfisk prestinne blir kalt Pythia etter monstret.

Prestinnen tygde laurbærblad, drakk av kilden og besteg en trefot over en revne i jorden der det steg opp en berusende damp. Så var hun moden for å bli spurt om hva som helst, og komme med tåkete svar som ble tolket av et råd av Apollons prester.

Det begynte nok med at folk stilte slike spørsmål som folk spør spåmenn om den dag i dag – økonomi, helse og lykke i kjærlighet. Men Delfi fikk etter hvert politisk betydning. Zevs’ lov ble forkynt gjennom prestinnene. Ved offentlig usikkerhet spurte man Oraklet. Skal vi anlegge en ny koloni? Bør vi endre forfatningen? På tempelveggen sto “Kjenn deg selv”. Vi må kjenne vår egen begrensning for å kunne gjøre det rette.
Apollon var musikalsk. Men nådig var han ikke.

Da Athene oppdaget at hun så oppblåst ut når hun spilte fløyte, kastet hun instrumentet og la en forbannelse på den første som kom til å finne det. Det ble satyren Marsyas. Han spilte for noen bønder og kopierte Athenes musikk så godt han kunne. De hadde aldri hørt noe sånt og skrek opp at Apollon selv umulig kunne klare å spille bedre på sin lyre. Marsyas motsa dem ikke. Dette provoserte Apollon, som straks utfordret ham til konkurranse. Taperen skulle bøte med straff, vinneren skulle bestemme straffen. Musene, som var dommere, lot seg underholde både av Apollons lyre og Marsyas fløyte. Da ropte Apollon:
– Jeg utfordrer deg nå til å gjøre med ditt instrument som jeg gjør med mitt.
Dermed snudde han lyren opp ned og begynte å synge samtidig som han spilte. Noe lignende gikk ikke an med en fløyte. Det ble umulig ikke å utpeke Apollon som vinner.
Som straff bestemte Apollon at Marsyas skulle bli flådd levende og huden hans spikres til et furutre nær en elvekilde som nå bærer hans navn.

Apollon er er streng også i estetisk forstand, viser oss i statuer, hymner og tilnavn som “den rene” et estetisk program som går ut på å beherske form og er underlagt harmoniens lover. Musikk, romaner og malerier må også konstrueres, som byggverk. Det kreves musenes inspirasjon men også et kjølig, “apollinsk” blikk for å få det gjennomført.

Apollon lykkes på alle områder unntatt ett. Eros skjøt en kjærlighetspil i Apollon så han ble besatt av nymfen Dafne, og forsikret seg samtidig om at hun aldri ville ha en mann ved å skyte en blypil i henne. Apollon forfulgte henne gjennom skogen, og til slutt klarte hun ikke å unnslippe. Hun ba da til jorden om hjelp, og jorden forandret henne til et laurbærtre. Apollon brøt en kvist av treet og satte det på sitt hode, og siden har laurbærtreet vært hellig for ham.

På gresk heter fremdeles laurbærtre Dafne. Apollons elskerinne Koronis forelsker seg i en annen enda hun er gravid med Apollons barn, og må dø. En mannlig elsker, Hyakinthos, slås i hjel av en sjalu konkurrent. Apollon inntar det mystisk-feminine oraklet og bruker det til noe mandig politisk. Han er utviklingsguden. Hans visjoner forbereder grunnen for vitenskap og teknologisk fremgang. Hvorfor ender alle hans kjærlighetseventyr i katastrofe? Fordi kjærligheten ikke er Apollons domene, omfattes ikke av hans lover, like lite som den moderne velstandsutvikling kunne avskaffe skilsmisser. Det forholder seg som alle vet helt omvendt.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no