Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SANKTA SUNNIVA AV SELJA
Legenden om den irske flyktningen Sunniva som ble begravd under et steinras på Selja.
”Seljumannamesse”, etter sagnet om den hellige Sunniva og Seljemennene, er avmerket på primstaven for 8. juli. Legenden forteller at den vakre og kloke Sunniva, datter av en irsk småkonge på midten av 1000-tallet, ville ha Kristus og ingen annen til brudgom. Men så døde hennes far, og Sunniva ble satt til å styre riket. Det var noe for glupske vikinger: et rikt stykke Irland med en nylig avdød konge og en ung, vakker kvinne som styrte ved hjelp av venner og slektninger.

Ordet viking kan bety mann fra viken eller være avledet av víkja, reise på langferd. Det ble brukt om de nordiske kolonister og krigere som i en periode av 250 år foretok handelsferder og plyndringstokter vestover og sørover i Europa. Klosteret Lindisfarne i Nord-England ble angrepet i 793, det første vikingtoktet man kjenner til. To år senere kom turen til Irland. I begynnelsen overfalt de klostrene og reiste hjem med byttet. Senere slo mange seg ned der, grunnla byer, innførte mynt og gjorde Irland til et handelssentrum.

Da Sunniva skulle styre sitt smårike, hadde vikingene sluttet med raske plyndringstokt, den mer langsiktige koloniseringen tilsa andre metoder. Det fortelles at en vikingkonge fridde til Sunniva for å få makten over riket og med et løfte om at han da ville klare å holde andre vikinger unna. Sunniva sa nei. Da begynte han på mafiavis å herje i hennes område for å skremme henne til et ja, men hun var ufravikelig Kristi brud. Kongen ga seg ikke. Hva skulle hun gjøre? Sunniva samlet sine medhjelpere, og ba dem som ville følge henne, gikk ombord i tre skip, våpenløse og uten rustninger og lot Gud styre. Legenden forteller at bølgene bar Sunnivas skip til Norge, først inn til kysten av Firdafylket (omtrent Sogn og Fjordane i dag), men der ble de møtt av pilskudd og steiner og tvunget ut igjen. Etter dette drev de videre nordover og innover en bred havbukt. Flyktningene gikk i land på øya Selja, den gang med skog, ferskvann og yrende fugleliv, og slo seg ned på vestsiden i noen huler i et fjell som stuper ned mot havet med en grønn slette i bunnen.

Øya var folketom, men gårdene på land brukte den til beite. Hvem hadde slått seg ned der, var det ransmenn? Fremmede vikinger som ville erobre landområdet? De var mange og hadde tydeligvis tenkt å bli. Lokalbefolkningen sendte bud til Håkon jarl at det var kommet inntrengere til Selja og at de hadde gjort skade på kveget. Jarlen dro ut med en væpnet styrke. Irene så dem komme, gikk inn i hulene og ba til Gud om at han ville gi deres sjeler evig salighet uansett hvilken død de måtte lide og at hedningene ikke fikk tak i deres legemer.

De var ikke redd for døden, men for hva som kunne skje med dere sjeler om de ble torturert, om barna ble truet, om kvinnene ble voldtatt. Bønnene ble hørt. Før jarlens slåsskjemper rakk å angripe, tordnet et ras ned over fjellsiden og stengte inngangene til hulene. Da Håkons menn gikk i land på øya, fant de ikke et levende menneske der.

En tid senere seilte to storbønder, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, fra Sogn til Trondheim. På veien ankret de opp ved Selja, og ved øya om natten oppdaget de et lys som strømmet ned fra himmelen og samlet seg over stranden så glansen av det speilte seg i havet. De gikk i land og fant en hodeskalle med søt duft, og tok den med til den kristnede kong Olav Tryggvason, som nå regjerte Norge. Den nydøpte kongen og hans biskop forsto at hodeskallen var hellig, seilte til Selja, og fant Sunnivas legeme i en hule. Hun var like hel og så ut som hun sov. Olav lot hulen bygge ut som kapell og dessuten en kirke nær ved. De to bøndene lot seg døpe og ble belært i kristen tro.

I 1170 ble Sunnivas skrin ført til domkirken i Bergen. Selja ble biskopssted og kirken på øya senere overlatt til benediktinermunker, som anla et kloster der. Om klosterets historie vet man lite, utgravninger tyder på at det har vært en gutteskole der, men alt ble ødelagt av et bombardement av svenskene før reformasjonen. Det fortelles at en protestantisk presteenke, som etterfølgeren etter hennes avdøde mann i presteembetet på Selja ikke ville gifte seg med eller forsørge, brente klosterets arkiv.

Noen mener at legenden om den hellige Sunniva fullstendig mangler historisk belegg. I fortellingen fins spor av sagnet om den hellige Ursula, den kristne datteren av en konge i Britannia, som også tidlig lovet å leve i evig jomfruelighet, og etter en eventyrlig sjøreise til Roma ble overfalt av hedenske krigere og valgte døden og bryllup med Kristus (mer om henne i mytekalenderen for 21. Oktober).

Så kanskje Sunniva ikke har eksistert. Men hva så? Historien om henne har vært fortalt siden 1000-tallet, og Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Valfarten dit har økt de siste årene. Seljumannamessen er innskrevet i kirkekalenderen, og legg merke til at den har navn etter mennene, og ikke etter Sunniva. Vikingkongen som ville tvinge seg til ekteskap for å få Sunnivas rike, var mann, Håkon Jarls slåsskjemper var menn, Sunniva var redd for at mennene ville besudle henne så hun ikke kunne fremstå for Kristus som ren. Så kommer to menn til øya, finner menneskerester og lar seg døpe og belære i en ny tro, og kongen av Norge, vikinglandet, anerkjenner en irsk kvinnelig flyktning som hellig. Mennene ser lyset og forandrer seg. Det er miraklet i denne fortellingen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no