Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TANABATA-FESTIVALEN
Legenden om himmelveversken og gjeteren som bare får se hverandre en gang i året. Stjernenes mytologi.
”Tanabata” er en landsomfattende japansk stjernefest – med lyktedekorerte gater, skulpturer i mange farver laget for anledningen og poetiske ønsker hengt opp i trær. Til grunn for feiringen ligger en romantisk legende om det årlige møtet mellom to stjerner; Orihime, personifisert av den klare, blåhvite Vega i bildet Lyren, for øvrig polarstjerne for 14 000 år siden − i denne sammenheng en dyktig veverske − og Hikoboshi, representert ved Altair, den klareste stjernen i stjernebildet Ørnen og den lyseste i Østen, i sagnet en gjeter:

Den vakre prinsesse Orihime var Himmelkeiserens datter. Hun elsket å sitte ved vevstolen hele dagen til ende. Der vevde hun kappen av stjerner som hennes far bar, og lenge var håndarbeidet med dette vidunderlige stoffet alt hva hennes hjerte begjærte. En dag kom bondegutten Hikoboshi forbi, han leide en okse fra stjerne til stjerne. Da Orihime og Hikoboshis øyne møtte hverandre, ble deres hjerter fylt av kjærlighet, og fra da av brydde ikke Orihime seg mer om veving. Himmelkeiseren hørte dette, kom til henne og sa at han ville sende bud etter oksegutten så de kunne gifte seg, og så skjedde. Deres kjærlighet til hverandre var imidlertid så stor at de ikke klarte å være fra hverandre en eneste time. Hikoboshi forsømte sine plikter og oksen hans streifet omkring blant stjernene uten mål og mening. Orihime på sin side lot veven i fred. Etter en stund ble dette så utålelig for herskeren at han felte en nådeløs dom. Han sa at Orihime og Hikoboshi fra nå av måtte leve atskilt på hver sin side av den store Himmelelven. Men så husket keiseren at han selv hadde vært ung, og erklærte at Hikoboshi skulle få lov til å krysse elven den syvende dag i den syvende måned, for å få være hos sin elskede brud en gang i året.

Med morgendugg i blekket skal man skrive ønskene sine på et pergament med fem farger og henge det opp på bladene i et bambustre. Jo mer romantisk ønske og utpenslede bokstaver, desto bedre. Ønskene vil bli oppfylte, om det da ikke skulle regne akkurat i kveld, for da vil ikke Hikoboshi være i stand til å krysse elven, og de vil i stedet bli behandlet neste år. Man pynter treet med ønskene, og med papirbrettede figurer, tråder og bånd – og så blir treet kastet i en elv eller brent.

Tidligere utgjorde Tanabata den første seremonien i ”sjelenes høytid” eller ”dødedagene”, men denne ble innlemmet i de buddhistiske tradisjonene, og Tanabata fikk sitt eget liv. Festivalen bygger på en gammel shintotradisjon som består i å ønske vannånden velkommen ved å arrangere et rituelt bryllup mellom en veverske og en vanngud. Dagens legende er utviklet fra en gammel kinesisk en – som i original er slik:

En ung gjeter ved navn Niu Lang kommer tilfeldigvis over syv vakre søstre som bader i en innsjø. Oppmuntret av sin rampete venn oksen stjeler han klærne deres. Søstrene velger den vakreste og yngste, Zhi Ny, for at hun skal hente dem tilbake. Dermed får Niu Lang se henne naken, og da må de gifte seg. Hun blir en praktfull hustru og han en god ektemann. Men da hennes mor Himmelgudinnen finner ut at en dødelig har fått hennes datter, tar hun rasende en nål ut av håret sitt og skraper frem elven melkeveien for å skille de to for bestandig. Derfor sitter Zhi Ny på den ene siden av elven ved sin vevstol, mens han ser på henne fra den andre. Men en gang i året syns alle verdens måker synd på dem, flyr opp i himmelen og danner en bro over stjernen Deneb i konstellasjonen Svanen, slik at de to kan være sammen en eneste natt. Hvis det regner denne dagen, er det fordi Zhi Ny gråter av glede.

I Hellas symboliserer de samme stjernene de stymfaliske fuglene, noen plagsomme dyr som Herakles drepte som det femte av sine tolv berømte storverk.

Stjerner har en sentral plass i mytologien som symboler på kosmisk orden eller de dødes sjeler. Vi mennesker finner mønstre i det tause kaos, tegner linjer mellom punkter, tenker oss ”stjernebilder”. I det virkelige, tredimensjonale universet er stjernene hundretusener av lysår fra hverandre, men for oss kan det med litt godvilje virke som om de henger sammen, og det er da vi utøver vi vår spesialøvelse, dikter opp fortellinger.

Den egyptiske astronomen Klaudios Ptolemaios laget en opptegnelse av stjernebilder i 140 e.Kr. Verdensbildet han baserte seg på, er forlatt for lengst, men beskrivelsene brukes fortsatt. Spesielt viktige var bildene han kalte Dyrekretsen. De delte inn solens tilsynelatende bane i tolv felter: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Solen holder seg en måned i hvert av disse bildene, og ifølge astrologien bestemmer eller påvirker tegnet den som er født innenfor det aktuelle tidsrommet.

Astrologien er seiglivet. Ikke en gang den samlede astrofysikk kan klare å fravriste dem som tror på den sin overbevisning. Heller ikke gir det noen spesiell følelse av nøkternhet å vite at stjernene vi ser en julinatt, befinner seg i en så ufattelig avstand fra oss og hverandre at vi faktisk stirrer rett inn i fortiden. Eller at det hele ble til med et ufattelig smell en gang for et visst antall milliarder år siden. Eller for den saks skyld: At man for to dager siden fant en partikkel som er indirekte ansvarlig for at noe som helst materielt overhode eksisterer.

Den slags vitenskapelige perspektiver virker umiddelbart som en blanding av science fiction og galskap. Mot en slik bakgrunn fortoner det seg hjemmekoselig og trygt, ja nærmest fornuftig, å tenke seg en veverske og en gjeter som er der oppe og har lengtet et helt år og så endelig får møte hverandre igjen akkurat i dag. For det vet vi, uavhengig av både legender, lysår og partikler, at kjærlighetslengsel kan være så sterk at den kan strekke seg tvers over hele universet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no