Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ALICE I EVENTYRLAND
Lewis Carroll og hans fortelling om Alices reise i underverdenen og møte med det foreldrene ikke har forberedt henne på.
Barndommen er en kulturell konstruksjon som oppsto på 1600-tallet. Borgerskapet og adelen fant så opp barneoppdragelsen, som snart spredte seg til det brede lag av folket. Før dette var barn å regne som voksne i miniatyr.

Det er franskmannen Philippe Ariès som har tenkt ut dette. Han mener at tidligere ventet foreldrene med å knytte følelsesmessige bånd før de så at barnet ville klare å vokse opp. Det var dessuten nødvendig at barn bidro til husholdningen og arbeidet, og at det derfor ikke hadde noen praktisk hensikt å stimulere deres særegent barnlige interesser.

Det fantes ulike strategier for og ideer om barneoppdragelsen, men alle var nå enige om at barndommen fantes som et eget stadium med sine egne lover og verdier. Dermed dukket også den spesifikke BARNELITERATUREN opp, først som dårlig skjult oppdragende stoff. Folklore og eventyr ble omdiskutert fordi det ble sett på som bakstreversk og skummelt, man kunne bli tatt av overtroen. Franskmannen Charles Perrault var pioner på feltet med ”Gåsemors historier og andre fortellinger” fra rundt 1700. På 1800-tallet ble barnelitteraturen variert og mangfoldig, vi fikk egne småbarnsbøker, pikebøker og guttebøker, indianerbøker, historiske romaner, rikt illustrerte billedbøker om den faktiske verden og barneversjoner av ”Robinson Crusoe” og ”Gullivers Reiser.”

To barnebøker står i en særstilling fordi de begge lar all moralisering og kunnskapsformidling fare. Den ene handler om en tredukke som blir levende og har egen plass i Mytekalenderen 24. november. Den andre er blitt kalt verdens første bok om bare tull og tøys og ble til på en rotur på Themsen 4. juli 1862. Den dagen fortalte matematikeren og fotografen Lewis Carroll for første gang historien om Alice i Eventyrland. Han hadde fire tilhørere, en venn pluss tre døtre av en annen venn. Tre år etter den viktigste roturen i barnelitteraturhistorien kom fortellingen som bok.

Alice sitter og døser ved elvebredden da hun får øye på en hvit kanin med røde øyne, kledd i vest og jakke. Den springer forbi, ser på klokken og mumler at den er sen. Hun skynder seg etter, og da kaninen forsvinner ned i et hull i jorden, hopper Alice etter. Hun faller lenge – før hun lander i et rom hvor hun finner en gullnøkkel som passer i en lås på en femten tommer høy dør. En magisk drikk gjør henne passe liten. En stund etter hører hun tassing av små føtter og tørker øynene for å se hvem som kommer. Det er den hvite kaninen igjen, i full fart, med hvite skinnhansker i én hånd, og en stor vifte i den andre mens han mumler om at hertuginnen sikkert blir rasende for at han har latt henne vente. Kaninen spretter i været ved synet av Alice, mister det han har i hendene og forsvinner i mørket. Alice tar viften og hanskene, og siden det er varmt, vifter hun seg mens hun snakker sier ”Gid og gid! Så rart allting er i dag! Og bare i går var allting slik det pleide. Undres om jeg er blitt forandret i natt? La meg tenke meg om. Var jeg den samme da jeg sto opp i morges? Men hvis jeg ikke er den samme som før, så er spørsmålet: Hvem er jeg da, tro? Ja, DET er det store spørsmålet!”

Hun er sikker på at hun ikke er Ada, for håret hennes er langt og krøllet, og ikke Mabel, for Mabel vet så lite. Men hvem er hun egentlig?

Hun blir kjent med en stor blå larve som sitter på en sopp og røyker vannpipe, en hertuginne som får sønnen sin omskapt til en gris og en katt som kan gjøre seg usynlig slik at man noen ganger bare ser smilet av den. Alice minker og øker i størrelse, et praktisk problem. Under et tre sitter en mus, en hare og en hattemaker og drikker te ved et stort bord, men sammentrykket i et hjørne. Da Alice kommer, roper de forskremt at det ikke er plass til henne der. Hun blir forarget, for det ER jo plass. Hun setter seg i en lenestol ved ene enden av bordet. Haren forandrer nå plutselig holdning og tilbyr henne vin. Men det er jo bare te ved bordet, bemerker Alice, og sier at hun ser ingen vin. ”Det er ikke noe vin heller,” sier haren. ”Da var det ikke noe høflig av deg å spørre meg!” svarer Alice sint. ”Det var ikke videre høflig av deg å sette deg uten å være invitert heller,” repliserer haren.

Hun møter en forloren skilpadde, en slik som forloren skilpaddesuppe lages av, og ved et hoff som består av figurer fra kortstokken deltar hun i krokketspill der en flamingo er kølle og pinnsvin er kuler. Klimaks i fortellingen er rettssaken om de stjålne kakene, den ledes av hjerterkongen og hjerterdronningen. Selv om alle snakker tøys, holder de seg til det formelt riktige. Alice fornærmer dronningen uten å vite det, og denne svarer: ”Henrette først og dømme etterpå.” Alice har nå vokst til sin naturlige størrelse og sier at ingen bryr seg vel om en kortstokk. Da flyr kortene mot henne for å kappe hodet av henne, og så våkner hun.


Alice og omgivelsene er i endring, tilværelsen usikker. I motsetning i de klassiske eventyrene møter hun ikke typiske hjelpere, men må klare seg selv. Hun lengter hjem, men nysgjerrigheten og kunnskapstørsten driver henne videre. Det er en indre reise dette, om det fascinerende og skrekkinngytende i å møte det fremmedartede som foreldrene ikke har forberedt en på.

Dermed er det ikke bare tull og tøys likevel. Ikke er det nytt heller. En farefull reise der det ukjente stadig fremtrer i nye, utfordrende skikkelser, og som skjuler en indre modningsprosess er det eldste motivet i europeisk litteratur. At Lewis Carroll dukket opp i historien på et tidspunkt da barn trengte denne myten, gjør ikke hans innsats mindre. Og når Alice sier: ”Men hvis jeg ikke er den samme som før, hvem er jeg da, tro?” berører hun en kjerne i mystikken og et sentralt eksistensielt spørsmål; en av flere grunner til at vi leser denne barneboken om og om igjen, uten helt å skjønne hvorfor.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no