Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KAFKA
Franz Kafkas særegne, mørke forfatterskap som en reise ned til mørkemaktene. Georg Samsas metamorfose.
”Det var i 1947. Jeg var nitten. Jeg husker åpningssetningen, som var slik: ’Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg i sengen forvandlet til en diger, uhyrlig bille.’ Herregud! Da jeg leste det, sa jeg til meg selv: ’Ingen har fortalt meg at det gikk an å skrive sånn! Men det går altså! Herregud!’ Slik var det bestemor fortalte historiene sine, de villeste ting på mest tilforlatelig vis!”

Det er colombianeren Gabriel Garcia Marquez som beskriver sin litterære forløsning. Han hadde kommet over en novelle av Kafka, og endelig klarte han å skrive.

Franz Kafka skrev så annerledes enn alle andre at vi bruker ordet ”kafkask.” ”Kafkastemning” sier også folk som aldri har lest Kafka. I dette ligger noe mørkt, uoversiktlig og farlig, og avmektighet overfor fremmede krefter.

Han ble født 3. juli 1883 i Praha som sønn av en jødisk kjøpmann, vokste opp i ghettoen i gamlebyen, utdannet seg til jurist og var hele sitt yrkesliv ansatt i samme forsikringsselskap. I 1917 fikk han konstatert tuberkulose. Det innebar noen reiser til sanatorier, ellers holdt han seg til Praha. 30 år gammel traff han en kvinne som han forlovet seg med, men forlovelsen ble brutt. Et par år senere fant de hverandre igjen, og tilbrakte ifølge ham selv de eneste lykkelige ukene av hans liv sammen. Men så fikk han beskjed om den dødelige sykdommen og brøt forlovelsen til henne for annen gang.

Han får trykt noen få tekster i tidsskrifter og aviser. Først ti år etter debutboken kommer hans neste novellesamling. Snart etter dør han, 41 år gammel og etterlater seg atskillig upublisert litteratur som hans venn Max Brod lover å brenne. Brod bryter løftet. Slik overlevde mesterverkene Amerika, Prosessen, Slottet og Forvandlingen.

To år før han døde skrev Kafka om skrivekunsten i et brev:

”I natt ble jeg klar over at det er lønnen for å tjene djevelen. Denne nedstigning til mørkemaktene, denne naturens frigivelse av bundne ånder, tvilsomme omfavnelser og hva som nå kan hende der nede …”

Ja. Han steg ned til mørkemaktene. Nietzsche og andre hadde pekt på at den vestlige kultur i lang tid ensidig hadde dyrket det apollinske; det overfladisk forfinede, utviklingstroen, gleden, skjønnheten og lyset; og forsømt hele undergrunnen av mørke krefter i menneskelivet. Det måtte komme en tid da disse kreftene rørte på seg. Freud fant ubehaget i kulturen, Thomas Mann fant den faustiske, syfilisbefengte Adrian Leverkühn, Hesses familiemenneske forvandlet seg til en steppeulv, i det virkelige liv fant nasjonalsosialistene dyret i folkesjelen. Og hva finner Franz Kafka i sitt stillferdige, litterære univers?

Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg i sengen forvandlet til en diger, uhyrlig bille. Han lå på den panseraktig harde ryggen og så, når han løftet litt på hodet, den hvelvede, brune buken sin, oppdelt i bueformede avstivninger, der dynen på toppen knapt klarte å bli liggende, men truet med å gli fullstendig ned. De mange små bena, ynkelig tynne sammenlignet med hans omfang for øvrig, flimret hjelpeløst foran øynene hans. ”Hva har skjedd med meg?” tenkte han. Det var ingen drøm.

Samsa er handelsreisende. På bordet ligger en utpakket mønsterkolleksjon av stoffer. Gråværet og regndråpene mot vinduet får ham til å ville sove lenger og glemme alt, men han klarer ikke å komme ut av sengen. Han har vondt i ryggen og klager over sitt yrke som handelsreisende og sin tunghørte sjef og at han må jobbe der fem år til for å betale tilbake foreldrenes gjeld. Han kan ikke ta på sin egen kropp uten å få kuldegysninger. Moren banker på. Han svarer, men stemmen er blitt pipete. Faren og søsteren roper og spør hva om er i veien. Det ringer på. Han vet det har å gjøre med forretningen som han skulle ha åpnet for lengst, hører at det er selveste prokuristen som kommer. Da faller han ned på gulvteppet. Prokuristen hører smellet. De diskuterer Samsa der ute. Moren forsikrer prokuristen om at dette sikkert er en sykdom som går over. Søsteren gråter. Prokuristen holder en høflig, men formanende tale om at Samsa må ta seg sammen. Irettesettelsene blir skarpere, prokuristen hilser ham fra hans sjef som klager over at han i den siste tiden ikke har oppnådd resultater i det hele tatt.

Gregor Samsa forsvarer seg uten å ane hva han selv sier og uten at de forstår det, mens han, billen, nærmer seg døren. Moren ber datteren om å få tak i en lege, for hun har hørt at han nå snakker med dyrestemme. Gregor reiser billebena opp mot dørhåndtaket og forsøker å vri det om med munnen. Brun væske renner på gulvet. De kommer inn alle sammen. Gregor lar blikket hvile på et fotografi av seg selv som løytnant i det militære og begynner å forsvare seg overfor prokuristen, som kommer seg vekk fort. Gregor følger etter ham, henvender seg hjelpeløst til moren, faren tar stokken sin og driver ham tilbake til værelset. Han klarer ikke å presse seg inn i døren, men faren gir ham et spark så han flyr sterkt blødende tilbake inn på rommet.

Og verre skal det bli. Til slutt kryper han rundt i familiens avfall.

I Slottet, en roman om en landmåler ingen har bruk for fordi grensene allerede er trukket opp, omfavner hovedpersonen ”K” vertshuspiken Frida på gulvet i ølsøl. Det bare ble slik. Det er urimelig, ubehagelig, stygt og selvfølgelig.

Romanen Prosessen begynner: ”En eller annen må ha ført falsk vitnesbyrd mot Josef K, for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.” Hvem har arrestert ham? Hva har han gjort? Han forsøker å føre sin sak overfor forskjellige tjenestemenn, men til ingen nytte. Til slutt blir han henrettet med en kniv i hjertet og skammer seg. ”Det var som om skammen skulle overleve ham.”

Kafkas mennesker er utlevert til krefter det er umulig å forholde seg til, men de fins, i samfunnet og i sjelen, krefter der nede som den europeiske kultur ikke vedkjente seg eksistensen av, og som derfor var usynlige helt til den tuberkuløse tsjekkiske jøden steg ned og viste oss dem.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no