Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jul JULIUS CÆSAR OG GALLERKRIGEN
2. jul HERMAN HESSE
3. jul KAFKA
4. jul ALICE I EVENTYRLAND
5. jul MAYAMYTER
6. jul JAN HUS
7. jul TANABATA-FESTIVALEN
8. jul SANKTA SUNNIVA AV SELJA
9. jul APOLLON
10. jul KNUT MED LJÅEN
11. jul KRONOS
12. jul DUMHETENS GUDINNE
13. jul O-BON
14. jul MANNEN MED JERNMASKEN
15. jul NESTORKRØNIKEN
16. jul KARMELITTENE
17. jul AMATERASU
18. jul QUISLING
19. jul ADONIS’ DØD OG OPPSTANDELSE
20. jul PROFETEN ELIA
21. jul HEMINGWAY
22. jul MARIA MAGDALENA
23. jul BIRGITTA AV VADSTENA
24. jul ROBERT GRAVES OG DEN HVITE GUDINNEN
25. jul JAKOB, FISKEREN SOM BLE SPANIAS NASJONALHELGEN
26. jul JESU BESTEFORELDRE, JOAKIM OG ANNA
27. jul KONFUTSE
28. jul IBN AL-ARABI OG SUFIENS FIRE STADIER
29. jul OLAV DEN HELLIGE
30. jul MADAME BLAVATSKYS REISE
31. jul IGNATIUS LOYOLA

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
HERMAN HESSE
Hesses diktning om gjenfødelse og oppbrudd - og særlig om Demian, som begynner med en gutts åndelige oppvåkning og ender med første verdenskrig.
”Glassperlespillet” skildrer fremtidsriket Kastalia, opprinnelig navnet på en gresk kilde viet Apollon og musene. I Herman Hesses Kastalia dyrkes forskning og de skjønne kunster. Joseph Knecht har rikets høyeste tittel, spillmester, leder for syntesen av kunst og vitenskap som bærer samfunnet oppe, men bryter opp for å ofre seg og dø i tjeneste for de lidende.

Å være menneske er å vokse, forandre seg, dø og bli gjenfødt; å leve er kjærlighet, lidelse og aksept. Men først og fremst er det oppbrudd. Glassperlespillet var Herman Hesses siste store roman, som han begynte på i 1932, fullførte 11 år senere og fikk nobelprisen for i 1946. Men han hadde da lenge kretset rundt de samme grunntemaene.

Hesse ble født 2. juli 1877 i Tyskland og flyttet til Sveits. Faren hadde vært misjonær i India, Herman rømte fra alle prestekurs han ble sendt på, etablerte seg som forfatter og skrev romantiske sanger og eventyr med melankolske skildringer av det enkle liv. Som 34-åring dro han til India. Det ble en dannelsesreise som gjorde slutt på romantikken. Da han kom tilbake, flyttet han til Bern og begynte å omgås andre kunstnere. Da brøt verdenskrigen ut. Hesse var pasifist og deltok i oppofrende, nøytralt arbeid for krigsfanger. Hans yngste sønn ble rammet av en alvorlig sykdom, og hans kone viste seg å være mentalt syk. Utslitt av humanitær krigsinnsats og svart til sinns brøt han sammen, kom under behandling hos en elev av Jung og ut av krisen kom fortellingen om Demian:

Emil Sinclaire vokser opp i en velstående familie. Tilværelsen hjemme er den trygge lysets verden, mens alt utenfor oppleves som et forbudt rike med synd, ensomhet og bedrag. Han føler seg tiltrukket av det, men vil ikke forlate barndommen, vakler mellom de to verdener og er ikke hjemme i noen av dem. Som tiåring blant kamerater lyver han på seg at han og en venn har stjålet en sekk epler fra en nabo. Den eldre Franz Kromer presser ham nå for penger under trussel om avsløring. Selv om tyveriet var et påfunn, blir Sinclaire Kromers slave. Han får mareritt, slutter å spise og forstår ikke hvordan han skal komme seg ut av det. En ny gutt, Max Demian, dukker opp. Moren er enke. Demian omgir seg med en tiltrekkende, skremmende aura. ”Han var på alle måter forskjellig fra alle andre, han var fullstendig seg selv.” De har lest fortellingen om Kain og Abel på skolen: Herren så med velvilje på Abels dyreoffer, men ikke på Kains grødeoffer. Da ble Kain harm, og en dag for han løs på sin bror og slo ham i hjel. Herren dømte Kain hjemløs og fredløs, men satte et merke på ham for at ingen skulle drepe ham. Demian sier at Kain kan ha båret sitt merke fordi han var fryktet av de andre på grunn av sin styrke, og at Abel ble drept fordi han var den svakeste av de to. For Sinclaire er dette skremmende og utfordrer alt han har lært. Han forkaster ideen som latterlig. Demian legger på avstand merke til at Kromer plager Sinclaire, tar affære på egen hånd overfor Kromer, som straks slutter å plage. Sinclaire blir fylt av takknemlighet, men får seg ikke til å takke.Lenge senere går de to i samme konfirmasjonsklasse. Sinclaire har nå godtatt Demians idé om Kain og Abel. De blir venner, men skilles da Sinclaire reiser til en kostskole, der han drikker, utvikler en kynisk atferd og trues med utvisning. En dag ser han en kvinne i en park, overveldes og kaller henne Beatrice. Nå begynner han å male. Uten å vite hva han gjør, maler han et kvinneansikt.

”Det lignet et slags gudsbilde eller en hellig maske, halvt mann, halvt kvinne, tidløs, like målbevisst som drømmende, like stiv som hemmelig levende.”

Han finner trygghet og velvære i bildet. Drømmene fylles av henne han har tegnet. En morgen forstår han at hun ligner Demian. Så husker han Demians interesse for et gammelt emblem, et bilde av en spurvehauk. Sinclaire bruker dager på å tegne spurvehauken mens den kjemper seg ut av en klode eller et egg, sender tegningen til Demian og finner en dag en beskjed:

”Denne fuglen flyr ut av egget. Egget er verden. Den som vil bli født, må først ødelegge verden. Fuglen flyr til Gud. Den gudens navn er Abraxas.”

Sinclaire får se et bilde av en virkelig kvinne som tilsvarer bildet han selv har malt: Demians mor. Han oppsøker henne og får vite at Demian og moren har ventet ham. Det er som å komme hjem, som om hun er hans livs mål. Hun røper at Demian har fortalt at Sinclaire ”bærer merket,” blir hans lærer, mor og store kjærlighet. De deltar i en religiøs bevegelse av folk som tror på en stor forandring som vil begynne med en katastrofe. Sinclaire blir forelsket i Demians mor, hun ber ham ikke frykte sitt begjær. Men første verdenskrig kommer og kaster begge guttene ut til fronten. Sinclaire erkjenner rett før han dør at han har funnet seg selv.

”Siddharta” fra 1922 er en fortelling om en ung inder som leter etter sannhet. Askesen tilfredsstiller ham ikke. Han forlater alle venner og går ut i verden alene. Her fins et budskap om at gjerninger teller mer enn tanke og ord, og en tro på kjærligheten som sådann. Boken er oversatt til tolv indiske språk. ”Steppeulven” handler om en forsiktig familiemann som i en alder av femti mister kontrollen og blir trukket mot fornøyelser, sang, dans, sex og forbudte følelser, dreper en ung kvinne han elsker og registrerer det med undring. Personligheten hans går i oppløsning, og eneste mulighet er å akseptere det. Steppeulven var Hesses gjennombrudd hos et stort publikum, før den avsluttende romanen Glassperlespillet, hvor hovedpersonen Joseph Knecht skriver et dikt hvis siste setning må sies å befinne seg i nærheten av forfatterens eget credo: ”Så ta din avskjed, hjerte, og gå ut i livet.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160727

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no