Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
Bongo fra Kongo – myter om og fra Afrikas indre
Vrangforestillinger om og virkelighet i Afrikas indre. Mytene om Bumba som kastet opp verden og Motu som lærte oss å lage mat.
Sør for savannene ligger regnskogene. Her hersker flodhester, bøfler og leoparder på landjorda, palmegribber og papegøyer i mahogny og ibenholttrær, blomster og bregner pryder sumper og elvebredder. De fleste her har aldri kjent til stater eller konger, og mange holder ennå til i selvstyrte landsbyer, uansett hva landet heter.

Her, midt i Afrikas hjerte ligger Kongo. Den største av de to Kongorepublikkene, den demokratiske republikken Kongo, har nasjonaldag i dag 30. juni. Ingenting er så afrikansk som Kongo, ingenting så svart. Den siste store hvite flekken på kartet lå nettopp her - midt i Afrika – helt frem til slutten av 1800-tallet. Briten Stanley nådde Kongoelvens munning i 1877, seks år etter at han hadde funnet igjen doktor Livingstone med sin berømte replikk.

Det store, ressursrike landet falt i hendene på kong Leopold av Belgia i 1885, han utnyttet det som privat eiendom i mer enn 20 år, plyndret det for elfenben og rågummi, gjorde innbyggerne til slaver, pisket og torturerte. Kongen selv ble en av verdens rikeste menn. I 1908 ble han presset til å overføre landet til staten Belgia. Landet ble selvstendig i 1960. Siden da har det vært preget av vanstyre og krig med nabolandene.

Kongo er navnet på en folkegruppe, og den dominerende elven som renner som en hestesko nordover, vestover og så sørover igjen gjennom landet. Og det er innbegrepet for det svarte Afrika. Politikeren som for noen år siden kom med betegnelsen ”Bongo fra Kongo”, kunne ikke ha brukt noe annet land som eksempel på det afrikanske. En bongo er for øvrig en rødbrun antilope med vertikale hvite striper langs kroppen og lyse flekker på ørene og mellom øynene, og fins nettopp i Kongo. Det var bare ikke den han mente. Han visste ikke om den. BUMBA fra Kongo er heller ikke noe menneske, men en gud. Slik er fortellingen om verdens skapelse, sett herfra:

I begynnelsen var det mørkt, og det var bare vann. Så kom Bumba ut av mørket, kjempemessig og blek. Han var alene. En dag hadde han fryktelig smerte. Da kastet han opp solen. Etter det spredde lyset seg overalt. Solens hete tørket opp vannet, helt til man kunne få øye på verdens svarte kanter. Mørke sandbanker og klipper kunne man se, men ikke noe levende. Så kastet Bumba opp månen og stjernene, så natten også kunne ha litt lys. Igjen hadde han smerte, og da han kastet opp tredje gang, kom det ni levende vesener ut av ham: Leoparden. øglen, krokodillen, en liten fisk som het Yo, Skilpadden, Tsetsefluen, vadefuglen, billen og geita. Så kom menneskene.

Over store deler av Afrika har skrivekunsten kommet sent, noen steder først i det tyvende århundret. De fleste sentralafrikanske myter og sagn er derfor ikke lest, men hørt av reisende, misjonærer og forskere – direkte fra historiefortelleres munn. Det virker imidlertid som om de fortellingene som når oss, har overlevd temmelig intakt. Det kretses rundt de samme grunnleggende temaer som andre steder. Myten om Bumba står seg godt blant verdens skapelsesmyter. I likhet med de andre er den preget av lokalt klima og lokal fauna. Grekerne fortalte om Promethevs, som stjal ilden fra gudene, i Kongo fortalte man om Motu, som fikk besøk av en kvinne fra himmelen. Hun hadde med seg ilden, og hun og giftet seg med ham, og de to lærte landsbyen og hele verden å lage mat. Og jeg bruker resten av dagens mytekalender til en fortelling om hvordan livet og døden henger sammen, og om at gravide kvinnfolk kan bli så gale at de ikke gir seg før mannen segner om – og slik skal det og må det være.

I tidenes første daggry levde en herre som het Ilele, og en kveld sa han:
– I natt vil min død komme flyvende over huset og falle ned på gårdsplassen, og derfor må ingen gå ut.
Kvinnene undret seg, men sa ingenting. Bare den vakre Mbombe som gikk høygravid med Ileles barn, sa:
– Hvorfor ikke?
Ilele så på henne. Natten kom, ungen sparket og svetten silte. Mbombe reiste seg fra leiet, gikk ut på gårdsplassen og lot vinden stryke kroppen. I månelyset så hun en svart og hvit fugl med stort, buet nebb. Den blafret med vingene, slapp ned noe, bakset, og ble igjen raskt til en prikk i månehimmelen.
Der lå en rund, gyllen frukt. Hun tok den opp, spiste den og gikk inn igjen.

Dagen etter sa Ilele at det var sau-frukt, den vokser på ett eneste tre i hele Afrika, voktet av dyr og ånder, menneskene skal ikke spise denne frukten. Men Mbombe forlangte at mannen skulle skaffe den til henne.
Han likte det ikke, men han fant det ved hjelp av sin magiske bjelle.
Ved foten av treet satt tiggeren Fetefete. Ilele fylte kurvene med sau-frukt. En frukt falt ned på tiggeren, som reiste seg opp og ropte:
– O, Sausau, fruktenes herre, noen stjeler av dine hellige frukter!
Straks kom det en sverm av struts, heire, stork og ibis, og alle angrep de Ilele. Han kastet frukter etter fuglene og jaget dem slik bort, en etter en.

Mbombe fikk den ene kurven, spiste og gråt av lykke. Om ettermiddagen var den tom. Den gravide jublet at hun priste den elskelige herre Ilele og alle gode ånder, var myk av lykke for det livet hun bar i seg og lo, sang og blidgjorde alle som kom nær henne. Neste morgen våknet hun med hodepine, skrek og svettet og sa at fikk hun ikke mer sau-frukt, ville hun forgå. Dermed ga han henne den andre kurven også, og hun spiste opp alt og ble igjen overstadig tilfreds. Men hungeren kom tilbake. Mbombe bar seg som en syk.
Ilele kalte nå sammen sine koner og tjenere og sa:
– Hornet på veggen skal blø, snarestrengen forvandles til en slange, elefantene samle seg på sletten, apene skrike på tunet og regnet falle fra himmelen. Alt dette er tegn på min død. Farvel.
Da Ilele for andre gang klatret i treet for å samle frukt, så selveste Sau-sau det selv, og forlangte at fuglene nå tok affære. Sporegjøken slo Ilele med vingene så han mistet bjella si. Igjen kastet Ilele frukt etter dem, men bommet. Fuglene satte seg på hodet hans og pep ham i ørene så han mistet balansen, falt og ble liggende ved siden av tiggeren. Hjemme i Ileles hus begynte hornet på veggen å blø, snarestrengen ble forvandlet til en slange, elefantene samlet seg på sletten, apene skrek på tunet og det begynte å regne. Kvinnene slo ut håret og stemte i sine klagesanger. Alle gråt unntatt Mbombe, for i det øyeblikket tok veene hennes til.
LastUpdated:20121214

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no