Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN LILLE PRINSEN
Om den lille prinsen som stiller undrende spørsmål ved alt menneskene på jorden foretar seg.
Flyveren forteller at han som liten tegnet en kvelerslange som hadde slukt sitt bytte, men at alle de voksne bare trodde det var en hatt. At han derfor ikke ble tegner, men flyver, at han en gang fikk maskinskade i Sahara-ørkenen, ga seg til å sove i sanden, tusen mil fra folk og ble vekket dagen etter av en liten gutt i rød og grønn kappe og med gyllent hår, en som ba ham tegne en sau til seg. Han ble imidlertid aldri fornøyd, og til slutt tegnet flyveren grettent en kasse og fortalte at sauen var inni der. Nå var det greit.
Den fremmede var en liten prins fra Asteroide B 612.

Den lille prinsen pleier å se på solnedganger, for planeten hans er så liten at der er det mange av dem. Han stiller spørsmål, men av og til forsøker flyveren å reparere det ødelagte flyets motor, og svarer i hytt og pine. Prinsen blir oppbrakt.

– Jeg kjenner en planet der det bor en mann som er helt sprutrød i ansiktet. Han har aldri luktet på en blomst. Han har aldri vært glad i noen. Han har aldri gjort annet enn å legge sammen tall. Og hele dagen sier han som du: ”Jeg er en alvorsmann, jeg holder på med viktige ting.”

På prinsens planet dukker det opp blomster som lyver. Han har to levende vulkaner han bruker når han skal lage frokost. Han forteller om sitt besøk til nabo-asteroidene. På den nærmeste bor en konge kledd i purpur og hermelinskåpe.

– Aha, der har vi en undersått, ropte kongen da han oppdaget prinsen.
Og den lille prinsen sa til seg selv:
– Hvordan kan han vite det? Han har aldri sett meg før.
Han visste ikke at verden er svært enkel for kongene. Alle mennesker er undersåtter.
– Kom nærmere, så jeg kan se deg bedre, sa kongen. Han var meget stolt over at han endelig var konge over noen.

Kongen hersker over hele universet, stjerner og det hele, men da prinsen ber ham om å bestille en solnedgang, er det likevel ikke så enkelt. Kongen utnevner prinsen til justisminister, men prinsen har ikke sett noen han kan dømme, og reiser videre. På den neste planeten bor en forfengelig mann, som lengter etter noen som kan beundre ham. På den tredje finner han en dranker ved et bord med en mengde tomme og en mengde fulle flasker.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

På neste asteroide sitter en forretningsmann og teller stjerner. Det er tredje gangen han blir forstyrret på 22 år. Han er alvorsmann og har ikke tid til å drømme. Han eier stjernene, og poenget med det er å være rik, så han kan kjøpte flere stjerner, hvis det fins noen. Av og til skriver han opp et tall på et papir og legget det i en skuff, dermed har han satt stjernene i banken. På den femte planeten er det en lykt og en lyktemann, som tenner og slukker lykten på instruks. På den sjette er det en gammel mann som skriver digre bøker, han sier han er geograf, og råder den lille prinsen til å reise til jorden, planeten med 11 konger og to milliarder voksne. Den første han treffer der, er en slange.

– Jeg kunne føre deg lenger vekk enn noe skip, sa slangen.
Den snodde seg rundt ankelen på den lille prinsen som et gullarmbånd.
– Den jeg rører ved, gir jeg tilbake til jorden, som han er kommet fra.

Prinsen spør en blomst i en ørken etter mennesker.

– Det fins bare en seks–sju stykker av dem, tror jeg. Jeg så dem en gang for flere år siden. Men en vet aldri hvor de er. Vinden fører dem med seg. De har ikke røtter, det er svært ubehagelig for dem.

På et fjell snakker han med et ekko. I en hage snakker han med fem tusen roser. Så dukker reven opp. Den opplyser at den ikke er blitt gjort tam, skravler i vei om livets jag, syns det meste er ensformig og meningsløst og insisterer på at de to skal bli venner. Dagen kommer da det er på tide med avskjed.

– Farvel, sa reven. – Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.
– Det vesentlige er usynlig for øyet, gjentok den lille prinsen, for at han skulle huske det bedre.

Flyverens motor blir i orden igjen, og prinsen har bestemt seg. Slangen gir ham dødsbittet, og dermed er han borte.

Antoine de Saint-Exupéry, født 29. juni 1900 i Lyon, var flyver også i det virkelige liv. Han forsvant fra jorden, ikke ved en hjelpsom slanges giftbitt, men under et krigsoppdrag i en jagerbomber over Middelhavet sommeren 1943.

På 20-tallet fløy han med post på rutene Dakar–Casablanca og Frankrike–Sør-Amerika. Det er som om han flyr og skriver samtidig. Hans romaner er reportasjelignende skildringer, filosofiske betraktninger og poetisk prosa. Han er opptatt av menneskets eksistensielle situasjon i en fremmed verden, meningsløsheten vi omgir oss med, små og store løgner, merkelige oppheng. Kanskje det menneskelige jåleri synes tydeligere fra luften. I alt den lille prinsen ikke forstår, ligger en kulturkritikk. Han kaller de underlige menneskene han møter på de forskjellige planeter, for ”voksne”. Blomsten, slangen og reven derimot har interessant livsfilosofi på lur. Innpakningen er romanens, men denne fortellingen har eventyrets form og mytens poesi og innhold. Det var tiltrengt litteratur: Den er solgt i mer enn 25 millioner eksemplarer på 150 språk. Prinsen møter vår kulturs livsløgner; herskesyke, maktsyke, forfengelighet, glupskhet. Han syns synd på de som er fanget inn av sin falske målestokk for mening, de som bor ensomt på hver sin egoplanet og ikke aner hvordan verden fortoner seg utenfor deres område, ikke en gang aner hva de snakker om. Men prinsen er ingen kritiker, han er et melankolsk, medlidende barn med gult skjerf som lærer av blomster og dyr, og kjernen i visdommen hans er at det vesentlige er usynlig for øyet.
LastUpdated:20130629

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no