Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROUSSEAU OG NATUREN
Emil og den frie oppdragelsen, den onde kulturen og den gode naturen, forutsetningene for demokratiet og fortidsromantikken.
”Jeg har påtatt meg å skrive et verk som det aldri har vært eller vil bli skrevet maken til. Jeg vil vise mine medmennesker et menneske, helt etter dets sanne natur. Dette mennesket er jeg - helt alene. Jeg kjenner mitt hjerte, og jeg kjenner menneskene.”

Jean-Jacques Rousseau, ble født i Genève 28. juni 1712 og oppdradd av faren og en tante som lærte ham å lese. Han ble lærling hos en gravør, men likte seg dårlig og rømte. Senere havnet han stadig hos velstående damer som beskyttet ham. Han livnærte seg som tjener, lærer og ambassadesekretær i Venezia. Han fikk fem barn med tjenestejenta Therese Levasseur, alle ble sendt på barnehjem. Han skrev en komisk opera, men nektet å hilse på kongen etterpå og gikk dermed glipp av økonomisk kunstnerstøtte.

En dag i 1749 er han på vei til å besøke Diderot (Mytekalender 5. oktober), som satt i fengsel fordi han holdt på å redigere et leksikon: det var riktignok opplysningstid, men det fikk være grenser for opplysning. På veien leser Rousseau i en avis at Akademiet i Dijon har utlyst en skrivekonkurranse med spørsmålet ”Har vitenskap og kunst bidratt til å forfine sedene og dermed til fremskritt? Er vitenskap og kunst et gode for samfunnet?”

”Jeg føler plutselig at min ånd blir blendet av tusen lys. Skarer av livaktige ideer melder seg i en slik forvirring og med en slik styrke at de kaster meg ut i en ubeskrivelig uro. Det er som en rus. (…) Hvor tydelig skulle jeg ikke bevist at mennesket er godt av naturen, og at det bare skyldes institusjonene at menneskene er onde.”

Diderot fremstiller historien temmelig annerledes, nemlig at Rousseau kommer til fengselet med avisen under armen og nevner temaet, men at det er han, Diderot, som setter sin venn på de riktige tankene. Sikkert er det at Rousseau deltok i konkurransen – han vant den også. Han forherliget det enkle i livet og de enkle småsamfunn. Slik oppsto slagordet "Tilbake til naturen."

”Dypt inne i skogen søkte og fant jeg bildet av de første tider.”

Tanken er at mennesket i bunn og grunn er godt. Det tilfredsstiller "i sin opprinnelige tilstand" sine behov etter hvert som de melder seg. Den naturlige etikken består i at naturmennesket berøres av andres lidelse, og andre dyder springer ut av denne medlidenhetsevnen. Hovedskurken er han som satte opp det første gjerdet og sa: Dette er mitt. Slik oppsto sosial ulikhet.

Rousseau takket en gang nei til å bo hos Voltaire og drikke melk fra hans kuer, ved å henvise til at fjellvannet i bekken var mer naturlig.

”Man vet nok hva jeg mener med en vakker egn. Aldri et slettelandskap, hvor vakkert det enn kan være. Jeg forlanger fjellbekker, granskog, mørke skogdyp, berg, ufarbare stier opp og ned – og forferdelige avgrunner ved siden av meg.”

Han skrev hele tre selvbiografier, den tredje het "En ensom vandrers drømmerier," en tittel mer betegnende enn tilsiktet. Naturen Rousseau dyrket var den han drømte om på ensomme vandringer.

Han skrev to verker som fikk helt avgjørende betydning. I ”Julie eller Den nye Héloïse” behandler han kjærligheten. Rousseaus mannlige helt er øm, sensuell og følsom og tiltrekkende for adelsdamen Julie, som imidlertid må finne seg i å inngå et fornuftsekteskap med en helt annen. Men syndefull elskov blomstrer i ektemannens fravær. Hun blir aldri tilfredsstilt, følelsene besetter henne, besetter dem begge, kjærlighetsstormen blir livets mening, og det hele ender i mørke. Ett av barna hennes drukner, og selv gir hun opp, blir syk og dør. Denne fortellingen om konflikten mellom umulig kjærlighet og samfunnslivets fornuftige fordervelse skapte tilhengere, motstandere og lesere. Rousseau hadde rørt ved noe vesentlig.

”Alt er godt som utgår fra skaperens hender; i menneskets hender utarter alt.” Dette er første setningen i ”Émile eller om oppdragelsen.” Émile vokser opp alene sammen med en lærer, men skal lære av livet, ikke bøkene. Bare én bok er det viktig å kjenne til: ”Robinson Crusoe,” for den viser hvordan et individ kan bygge opp alt fra grunnen av, med viljestyrke og tålmodighet. Friheten skal være rettesnoren. Læreren skal ikke innpode kunnskapene autoritært, men la eleven oppdage dem. Først skal foreldrene være veiledere, så skal barnet lære å sanse og kjenne sin egen kropp. Først som tenåring kommer forstand og teknikk inn i bildet. Etter det igjen skal det sjelelige, moralske og religiøse prioriteres, og så kan han endelig føres sammen med en ung pike, som skal ha fått en tilsvarende oppdragelse for sitt kjønn.

Bokens pedagogiske grunntone har hatt kolossal innflytelse: La barna langsomt innføres i livets mysterier, oppdage ting selv, frihet under ansvar, naturlig kunnskapsglede - grunnlaget for omtrent samtlige pedagogiske reformer siste 250 år. Men det tok litt tid. Boken ble først offisielt fordømt og brent både i Genève og i Paris.

Det var et skrift for ettertiden. Rousseau oppdaget barndommens egenverdi. Han sto for det ekte, autentiske og ”naturlige”. Til og med menneskerettighetene var naturgitte, folkesuverenitetsprinsippet var som skapt for den franske revolusjonen.

Alt som går galt, kan forklares ut fra samfunnet. Han innførte ideen om den ubesudlede villmann, om han som ennå ikke er ødelagt. Bare FORESTILLINGEN om at det er en slags uberørt, primitiv natur å vende tilbake til, en ektere og sannere tilværelse, er virkningsfull i seg selv. At skyskraperne i New York er like selvsagt naturskapte som steinaldermannens hule, vedkommer ikke saken. Dette er ikke vitenskap, det er en ensom vandrers drømmer som ble våre. Gamle dager er en gyllen tid, og innerst inne i skogen er det fredelig. Før moderniteten satte inn, var livet slik det vi opplever hvert år på hytta. Før var det naturlig, nå er det kunstig. Når man tenker etter, er dette faktisk veldig pussig. Men vi tenker slik. Man kan mene hva man vil om Rousseau; vi dyrker hans myte om naturen, alle sammen.
LastUpdated:20130628

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no