Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
Om zen-tradisjonen, Koan-gåten og zenmesteren som stilte religionshistoriens mest berømte spørsmål.
En gang disipler samlet seg rundt Buddha og ventet på at han skulle holde en tale, sa Buddha ingenting. I stedet holdt han opp en blomst, og dette fikk Kasyapa til å smile. Da fortalte Buddha at hans lære ikke kunne forklares med ord, og alltid måtte formidles fra lærer til elev, og at han nettopp hadde formidlet læren til Kasyapa. Han ble leder for det første buddhistiske rådsmøtet som ble holdt i regntiden rett etter at Buddha døde. Zenbuddhismen tenker på Kasyapa som sin første patriark.

Zen er forkortelse for ordet zenna som er den japanske måten å lese det kinesisk ”channa” på, som i sin tur kommer av sanskrit-ordet ”dhyana” – disiplin, den prosessen sinnet trenes til for å oppnå så dyp konsentrasjon at alle motsetninger oppheves, som jeg og du, subjekt og objekt.

Zenmester Hakuin (fornavn: Ekaku, men det blir nesten aldri brukt) ble født i 1686 i en liten kystlandsby mellom Tokyo og Kyoto og døde 83 år senere. Hakuin levde i en tid og på et sted der den etablerte religionen hadde gått tom og blitt til en form, men blåste så til de grader liv i den, at alle senere zenmestere har forholdt seg til ham.

Da Hakuin var sju år gammel, hørte han en tempelprest beskrive helvetes pinsler så skremmende at gutten bestemte seg for å bli munk. Foreldrene satte seg imot, men femten år gammel gikk han i kloster. Dag og natt leste han hellige tekster. Som nittenåring ble han oppslukt av en stor kinesisk zenmester, og tanken på at heller ikke denne vismannen kunne unnslippe en smertefull død, plaget Hakuin slik at han nå ble nedslått av mangel på mening. Han kastet seg over eldre litteratur i håp om å komme over krisen. Det hjalp, og hans nysgjerrighet og iver ble vakt på nytt. Da henga han seg til det som kalles ”koan.”

Koan er en gåte gitt av en zenmester. Den kan løses eller forstås bare ut ifra ikke-dualistisk tenkning, og virker som oftest meningsløs i forhold til vanlig logikk. Noen ord rundt dette: Arthur Koestler skriver i sin bok ”The Act of Creation”, at Narren, Vismannen og Kunstneren har noe til felles, de ikke bare assosierer, de ”bisossierer.” For at noe nytt skal skapes, at virkelig visdom skal formidles eller at vi skal le, er paradokset nødvendig. Ellers ville ikke kunstneren ha kunnet skape noe virkelig nytt, for rent logisk sett blir det aldri noe nytt. Poenget i vitsen er nettopp et paradoks, stort eller lite. Eksempel fra barnehumor: Er en slange stor eller liten? Svar: Den er enorm. Med ”enorm” hopper vi fra abstrakt adjektiv og tenker ”en orm”. Dette er det nødvendige ulogiske spranget. Tilsvarende ville vismannen aldri ha tenkt en eneste virkelig ny tanke eller formidleren klart å skape en aha-opplevelse i tilhørerens sinn uten tilsvarende paradokser, for aha-opplevelsens natur består nettopp i reaksjon på at noe uventet har oppstått.

Mestrene laget gåten i samspill med elever. Den er et absurd spørsmål du skal svare på, men det har ikke noe svar. Hensikten er å skape en krise i tenkningen, og i fortvilelsen som da oppstår, kan det komme et gjennombrudd med innsikt i eget sinn. Dette betyr ikke at zen er en uforpliktende filosofisk lek. Det er ikke tilfelle. Klosterlivet er strengt og styrt av ordensregler, og hverdagen pliktbelagt og disiplinert. Det frie samspillets tid mellom mester og elev er sjeldent og må brukes godt.

Hakuin arbeider med koaner i sinnet, blir aldri ferdig med dem, vier så intenst sin oppmerksomhet til dette at en dag vet han ikke hvor han er, og mister bevisstheten. Deretter, forteller han, våkner han, og plutselig er ikke gåtene der lenger, de har opphørt å eksistere. Han ler og jubler og skremmer vettet av tilfeldige mennesker omkring. Han er forløst!

Han sier det er tre store prinsipper som må følges: stor tro, stor tvil og stor besluttsomhet. Å dyrke troen er ikke ukjent i religiøse systemer, å dyrke tvilen er ikke fullt så vanlig. Han understreket viktigheten av øvelser med koan og arrangerte koanene i et system med grader av vanskelighetsnivå, slik at det hele kunne brukes mer pedagogisk. Han ble spurt om oppvåkningen for en legmann med jobb og sivilt liv ville være vanskeligere å oppnå og eventuelt mindre betydningsfull enn hos en munk, og svarte på klassisk zenmaner: Hva er det som gjør oppvåkning så vanskelig?

Zenmestrene kommer stadig tilbake til at oppvåkningen eller forløsningen ligger slik opp i dagen at vi ikke kan se den. Vi tenker i kategorier og rammer, men sannheten har ingen rammer. Den ligger snublende nær, og gåtene er feller slik at vi kan snuble.

Nesten seksti år gammel tok Hakuin opp pensel og blyant og brukte mye av sin tid på det som blir kalt zen-kunst og kalligrafi (skjønnskrift). Han laget portretter av zenbuddhismens grunnlegger Bodhidarma og enkle figurer for å illustrere buddhistiske sannheter for folk som ikke kunne lese. 18. januar 1769 døde han. Tegningene er etterspurt og befinner seg på eksklusive museer. Men aller mest berømt ble han for en eneste formulering. Hele verden skulle komme til å kjenne hans enkle, poetiske, lille paradoks, uten svar, uten mening, spørsmålet som sitter som en liten svie i sinnet og etterlater seg utilfredsstilt nysgjerrighet, spørsmålet som har vakt mer interesse for en religiøs retning enn horder med misjonærer ville ha gjort:

Vi kjenner alle lyden av to klappende hender, men hva er lyden av én hånd som klapper?
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no