Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DE SYV SOVERE FRA EFESOS
Kirkefader biskop Kyrillos av Alexandria og matematikeren Hypatia, hans samtidige fra samme by. Var han innblandet i mordet på henne?
Efesos, beliggende på vestkysten av Lilleasia, var en økonomisk sentral by i både gresk og romersk oldtid (se for eksempel Mytekalender 25. mai om Artemistemplet der) og er kjent på grunn av ”Paulus brev til efeserne”.

En legende forteller at i år 250 nektet syv unge menn fra denne byen å ofre til den romerske keiser Decius, som nettopp dette året samordnet og gjenopptok intensiv forfølgelse av de kristne. Det ble sendt soldater for å arrestere de syv, som flyktet og gjemte seg i en hule på nordvestsiden av fjellet Kalion (nå Panayir Dağ i Tyrkia). Soldatene fant dem, men istedenfor å gå inn i den mørke grotten bestemte de seg for å mure igjen åpningen slik at forbryterne mot riket kunne dø der inne. Rundt 200 år senere ble de funnet og våknet til live igjen. Dette er opphavet til betegnelsen ”syvsover”.

Noe mer detaljert går den kristne legenden slik:

Da Decius kom til Efesos for å forfølge de kristne, ga han ordre om at det skulle bygges templer midt i byen der innbyggerne skulle komme og sammen med ham ofre til de romerske gudene. De kristne i byen ble oppsporet og fikk valget mellom å ofre eller dø. Syv unge menn; Maximian, Malchus, Marcian, Dionysios, Johannes, Serapion og Konstantin, var av fornem herkomst, sønner av byens fremtredende borger, i én versjon endog palasstjenere for keiseren. De var standhaftig kristne, og gjemte seg i et hus der de fastet og ba, men ble angitt av kolleger. De fikk sin siste sjanse til å angre og ofre, men rømte til fjells. De fant en hule og søkte tilflukt der. Malchus kledte seg ut som tigger og klarte på den måten å komme seg inn i byen og skaffe dem føde. Han kom tilbake med etterretning om at det var raseri og galskap i byen, og at keiseren hadde gitt ordre om at de syv skulle fanges og drepes. De ble grepet av stor frykt, men Gud sørget nå for at de syv falt i dyp søvn. Forfølgerne fant gjemmestedet og rapporterte at de unge mennene lå der og sov. Keiseren ga da ordre til at huleåpningen skulle mures igjen med steiner, slik at de unge mennene ville dø av sult og tørst. Tre kristne skrev en beretning om disse mennenes martyrium og gjemte den mellom noen av steinene som stengte hulen.

200 år senere ble riket styrt av keiser Theodosius II. Tidene hadde forandret seg, Theodosius var kristen (til gjengjeld forfulgte han jøder). På denne tiden bygget en rik godseier, Adolios, en låve i de øde fjellstrekningene ved Kalion. Bygningsarbeiderne som satte opp låven, hentet stein fra fjellet, og tilfeldigvis også fra den gjenmurte huleåpningen. Det strømmet lys og frisk luft inn i hulen, og så skjedde miraklet: 197 år etter at de hadde flyktet og sovnet inn, våknet de syv soverne til nytt liv, i tro på at de bare hadde sovet en eneste natt. Maximian, lederen, ga Malchus ordre om å gå til byen og få tak i mer brød, og også å finne ut av hvilke nye ordre keiseren hadde gitt.

Malchus ble svært forbløffet da han så korsets tegn på byportene. Da brødselgeren så at Malchus hadde mynter fra keiser Decius’ tid, fikk han mistanke om at den unge mannen var den uærlige finneren av en gammel skatt, og fikk ham brakt inn for byens biskop. Møtet endte med at en menneskemengde fulgte Malchus tilbake til hulen. Biskopen fant dokumentet blant steinene og leste det høyt. Den kristne keiser Theodosius fikk beretningen så fort det lot seg gjøre, kom til stedet og omfavnet dem. Den kristne legenden forteller så at deres ansikt lyste som solen og de la seg ned for å dø.

Den tidligst kjente versjonen av historien stammer fra en syrisk biskop, Jakob av Sarug (450-521) som igjen har den fra en nå tapt gresk kilde. Den mest kjente versjonen i vesten fins i Jakob de ”Voragines Gylne Legende” (omtalt i Mytekalenderen 18. mars). Fort”ellingen er også kjent i islam (”Mennene i grotten”). Østkirken feirer soverne i oktober, den tradisjonelle romersk-katolske har vært i juli, men Tyskland, der denne historien holder seg godt, har sin egen ”Siebenschläfertag” i dag, 27. juni.

Fortellingen mangler helt historisk belegg, bortsett fra at kristendomsforfølgelsene var et brutalt faktum under Decius mens kristendommen var blitt statsreligion og alt snudd på hodet 200 år senere. Kanskje er den skrevet i en strid om hvorvidt oppstandelsen skal forstås bokstavelig.
Den lange søvnen er ellers et godt kjent tema i eventyr og folklore. Charles Perraults versjon av Tornerose, ”La Belle au Bois Dormant,” kom på trykk allerede i 1697, og er verdens aller mest kjente eventyr. Den vakre prinsessen stikker seg på en forgiftet tein og faller i hundre års søvn inntil en prins vekker henne med et kyss og dermed også bryter fortryllelsen over slottet der alle har sovnet og alt blitt inngrodd av en tornefull rosehekk. I H. C. Andersens fortelling om den danske sagnhelt Holger Danske, kan vi lese at ”hans lange Skjæg hænger ud over Marmorbordet hvori det er voxet fast, han sover og drømmer, men i Drømme seer han Alt hvad der skeer heroppe i Danmark. Hver Juleaften kommer en Guds Engel og siger ham at det er rigtigt, som han har drømt, og at han godt kan sove igjen, for Danmark er endnu ikke i nogen ordenlig Fare!” Og allerede Aristoteles refererte til en lignende historie om ”soverne i Sardes”, og det fins tilsvarende legender fra Amerika, Kina, India og Arabia.

Søvn er en livsbetingelse for mennesket. Musklene slapper av, pust og hjerte roer seg og blodtrykket synker. Man antar at hjernen kvitter seg med slagg, bevisstheten blir borte og underbevisstheten fremkaller drømmer. Og hvem har vel ikke drømt om å legge seg til å sove og våkne opp til en virkelighet der alt vi ønsker har gått i oppfyllelse.


LastUpdated:20160627

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no