Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MYTER VED MIDTSOMMER
Midtsommerfeiring før og etter trosskiftet. Midtsommerskikker og Shakespeares komediedrøm. Hva symboliserer midtsommerbålene?
Midtsommerbålene har lyst over hele Europa i årtusener – fra Irland i vest til Russland i øst, fra Norge i nord til Hellas i sør. Hva betyr de? Hva er det som får oss til å tviholde på det samme symbolet?

Sankthansaften gjemmer en gammel markering av sommersolverv, forskjøvet på grunn av kalenderen. Dessuten er det kvelden før Jesu forløper døperen Johannes’ fødsel. Mer om ham i morgen! Kristenmenn strevde for å erstatte blot med kirkeskikker. Ordet ”midtsommerblot” har nå en nyromantisk aura og gjennomføres i moderate selskapsformer, men var en gang av en slik art at det neppe ville ha passet moderne mennesker som er redde for å bli skitne i tøyet. Når vi leser Olav Tryggvasons saga, kan vi likevel fundere på hvem som var de råeste, bloterne eller de som ville stanse blotet.

”Til slutt ble det avtalt at det skulle være midtsommersblot inne på Mære, og dit skulle alle høvdinger og mektige bønder komme, slik som skikken var. Der skulle også kong Olav komme.
Det var en mektig bonde som ble kalt Jernskjegge, den første på tinget som talte mot kongen. Det var han som fikk bøndene til å sette seg mot kristendommen.
Kong Olav hadde tretti skip og godt folk liggende i Nidelva. Da det tok til å li mot den tid blotet skulle være, gjorde kong Olav i stand et stort gjestebud på Lade; han sendte bud og bad til seg høvdinger og storbønder. Det ble skjenket flittig. Folk ble grundig drukne. Morgenen etter, da kongen var kledd, lot han synge messe for seg, og da messen var slutt, lot han blåse til husting. Da tinget var satt, talte kongen:
– Jeg bød bøndene at de skulle la seg døpe, de bød meg derimot at jeg skulle omvende meg og blote sammen med dem. Men skal jeg omvende meg og blote i lag med dere, da vil jeg stelle til det største blot som er brukelig, jeg vil ofre mennesker. Og jeg vil ikke velge treller eller uslinger til det. Nei, vi skal velge de største menn som er her, til det, og gi dem til gudene; jeg nevner Orm Lyrgja fra Melhus og Styrkår fra Gimsan, Kår fra Gryting, Asbjørn Torbergsson fra Værnes, Orm fra Ljoksa, Halldor fra Skjerdingstad, og dessuten nevnte han fem andre; han sa at dem ville han ofre for godt år og fred, og så lot han straks folk gå mot dem. Da bøndene så at de ikke hadde stor nok flokk til å stå imot kongen, bad de om fred og gav seg over i kongens makt. De ble forlikte om dette at alle bønder som var der, skulle la seg døpe og sverge kongen at de ville holde den rette tro og gi opp all blotskap.”

Og slik ble Norge kristnet.

Men bålbrenningen overlevde trosskiftet. Ifølge en skildring fra middelalderen var det tre kjennetegn ved midtsommerfeiringen: Prosesjoner med fakler langs markene, rullingen av et hjul som trolig skulle symbolisere solen – og bålene. På 1800-tallet levde fortsatt en skikk som ser ut til å være en videreføring av fakkelvandringen. Husfruen gikk denne natten ut og plukket strå og markblomster . Av dette laget hun en krans, og så gikk hun langsomt rundt på åkrene og sang (Valldal i 1869):

Vekk opp,
Vekk opp
Både aker og eng.
Å no har du sove
så lengje i seng
Å no har det vori både snjov og regn.
Å, no er Jonsoknotto kommo

Men det mest markante, synlige og seiglivede er bålene. Den kirkelige tradisjonens jobb ble å forklare bålbrenningen. Det klarte den: Bålbrenningen er et minne om at beina til St. Johannes ble brent av de vantro.

Midtsommerfeiringen er forbundet med overgangen fra gammelt til nytt. Når sola snur, vender året, vendingen er ladet med magi, og dette er tiden for å oppsøke helbredende kilder eller sanke inn urter som har en spesielt sterk virkning akkurat i dag. Tiden er også beleilig for varsler. Om en jente ønsker å vite hvem hun vil komme til å gifte seg med, kan hun plukke blomster, legge under hodeputen og drømme om ham. Man kan også få vite om egen eller andres død. Som ved juletider er det også her onde krefter ute og går, man stakk løvkvister i husets hjørner for å beskytte grøden mot de underjordiske og sikre en god høst. Herfra er det ikke langt til de folkelige fantasiene om heksetreffene på Bloksberg.

William Shakespeare skrev på 1590-tallet skuespillet "En midtsommernattsdrøm." Fiksjonen har hentet handling og karakterer og navn fra greske eventyr og sagn og myter, men også fra franske middelalderdikt og engelsk folklore. Hermia er forelsket i Lysander, men faren hennes vil at hun heller skal gifte seg med Demetrius. De to bestemmer seg for å flykte, og dette får Demetrius vite og følger etter dem til skogen utenfor Athen, men bak ham kommer Helena, som er forelsket i Demetrius. Blant mange andre dukker også alvekongen Oberon og alvedronningen Titania opp. Men den viktigste og mest minneverdige er Puck. Han blir sendt ut av Oberon for å få tak i en trolldomsurt, som er slik at hvis saften av den dryppes på øyelokket til en som sover, våkner vedkommende opp og blir besatt av forelskelse i det første mennesket han eller hun ser. En kan lett forestille seg hva en figur med slike remedier kan forårsake av intriger overfor en gjeng med slike kjærlighetsforsett og slike navn. Puck tryller dessuten eselhode på en av amatørskuespillerne. Men til slutt opphever alvekongen all trolldom, og alle får hverandre og er lykkelige.

Se det. Kjærligheten opphever forbannelsen, livet triumferer over døden, sommeren over vinteren. En natt i året blir lysets triumf markert, først og fremst ved bålet i natten. Og kanskje det ikke er noe komplisert symbol, men rett og slett minnet om at menneskene en gang temmet ilden og gjorde sivilisasjonen mulig, tegnet på at vi finnes som slekt i en liten varm krok i det uendelige og temmelig mørke universet.
LastUpdated:20130623

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no