Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KONG SVERRE
Kong Sverres og birkebeinernes kamp - tuftet på blodskall eller bløff?
En prest forlater kone og barn på Færøyene, reiser til Norge og sier at han er en uekte sønn av kong Sigurd Munn. En lurvete revolusjonshær av slitne mannfolk som går for å være ransmenn og mordere er desperate nok til ikke bare å tro på ham, de tar ham til leder. Han ender som konge av Norge.

Første del av Sverres Saga er ført i pennen av abbed Karl Jónsson, trolig etter diktat av Sverre selv. Resten ”etter frasagn av menn som mintes hendelsene”, står det i prologen. Abbedens bidrag fikk navnet Grýla, etter en trollkjerring i islandsk folketro, et uhyre med femten haler og femten hundre sekker med barn i som hun skal koke og spise opp. Skulle den som leste sagaen, kjenne at man her sto overfor skremmende, overnaturlige krefter som gjorde at Sverre ble konge? Eller er Grýla en hemmelig kode for noe annet?

Sagaen forteller at Sverres mor Gunnhild hadde en drøm før hun fødte. En tjenestekone satt foran knærne hennes og ropte i redsel tre ganger: ”Gunnhild min, du har født et underlig monster, det ser skrekkelig ut!” Gunnhild syntes det var en stein som gnistret og sa: ”La oss ta vare på dette fosteret og ikke la noen få se det, for de fleste som får se det, vil synes det er underlig.” Så la de steinen i en stol og hyllet den inn i fine klær.

Gunnhild var gift med en kammaker i Bergen. Sverre ble sendt til Færøyene for å bli oppdratt hos onkelen, som var biskop. Gunnhild bar på en hemmelighet og dro til Roma for å skrifte, fortelle at sønnen Sverres far var en konge. Saken ble forelagt paven, som påbød henne som syndsforlatelse å fortelle sønnen sannheten så fort som mulig. Det gjorde hun. VAR han en uekte sønn av kong Sigurd, som ble drept i Bergen i 1155? Aldri i verden sier historikerne. Men trodde Sverre det selv?

Da han var 26 år, reiste han til Norge og ble leder for en liten, fattig, opprørsk flokk som i mangel på skikkelig fottøy surret bjørkenever rundt beina for å holde varmen og derfor ble kalt BIRKEBEINERE. De drev en nederlagsdømt krig mot kong Magnus og hans jarl Erling. ”Noen var hardt såret og noen var klesløse, og alle var de på det nærmeste uten våpen.” Men fattigdom blandet med desperasjon er ikke noe dårlig utgangspunkt for krig. Erfaringer helt fra kong David og frem til Taliban tilsier det.

Birkebeinerne vil ha Sverre som leder. Han svarer at han har vokst opp i et utskjær langt fra andre land og ikke har greie på å føre en hær eller styre et land og råder dem til heller å oppsøke en viss jarl. Det gjør de. Jarlen har hørt rykte om at Sverre er kongssønn og ber dem spørre ham en gang til. Sverre lar seg overtale. Han blir fører for 70 mann, 10 færre enn Fidel Castro hadde da han første gang gikk til angrep på Batistas styrker på Cuba. Birkebeinerne trasker gjennom skog og fjell. De går til overraskelsesangrep mot bygder og byer under kongens kontroll, vinner små seire, skaffer seg våpen og utstyr, rekrutterer flere krigere og får uvurderlig militær trening. Sagaen gir inntrykk av at fremgangen nærmest er naturstridig, men skyldes Sverres lederskap og Gud selv. På sin tunge vei til makten drømmer kongsemnet om Hellige Olav og Samuel, ser jærtegn − og en gang da kongens flåte er etter dem, legger det seg en tykk tåke mellom skipene så birkebeinerne slipper unna, og Sverres liv blir reddet som ved et under. De sliter seg frem til Nidaros og slår kongens lendmenn. Sverre får støtte fra trøndere med makt og innflytelse, og lar seg hylle som opprørerkonge på Øreting sommeren 1177, men ligger fortsatt i krig. Så skjer den avgjørende vendingen: Sverre inntar Nidaros med en liten hær. Magnus kommer med stor flåte, og birkebeinerne trekker seg ut av byen. Motstanderne feirer seieren, slurver med vaktholdet og er søvnige og uforberedte da Sverres flokk overraskende slår til grytidlig dagen etter, 19. Juni 1179. Hærene møtes på åkeren som kalles Kalvskinnet. Det blir et kort og blodig slag, og det faller menn på begge sider, men flest for kong Magnus. Erling jarl blir rammet av et spyd i midjen og dør. Kongens hær går i oppløsning. Sverre seirer. Kongen flykter. Sverre tar kongens skip. Erlings lik blir båret til graven og da liket blir jordet, taler Sverre:

Dette er et stort tidsskifte som dere kan skjønne. Underlig nok er det blitt til at én mann står istedenfor tre: for konge og for jarl og for erkebiskop. Og denne ene mannen er jeg.

Fem år senere faller kong Magnus. Aristokratiet lider nederlag, birkebeinerhøvdingene overtar. Men kirken har støttet Magnus og blir Sverres motstander, og pave Innocens 3. lyser interdikt over Norge. Det er da Sverre taler Roma midt i mot, hevder kongens makt over kirken. Bisp Nikolas i Oslo organiserer motstand. Da kong Sverre dør i Bergen i 1202, er det fortsatt ufred.

Claus Krag ga ut en kritisk biografi om kong Sverre i 2005. Han mener at påstanden om om kongsætt var ren løgn.”Han kom til Norge som en eventyrer uten at han helt visste hva han ville med livet sitt, og så ble han viklet inn i begivenheter, og etter hvert også fanget av spillet”. Om opptakten: ”Ryktet om ’kongesønnen’ nådde birkebeinerne, denne rufsete, mafiaaktige gjengen. Etter flere overtalelsesforsøk tvang de ham til å bli deres leder: Sa han nei, ville de drepe ham. For et drap ville gi birkebeinerne fred med kong Magnus og Erling Skakke. Ble han imidlertid deres leder, kunne de fortsette kampen. Under trussel om dødsstraff påtok han seg oppdraget.” Krag mener dessuten at Sverre selv forfalsket et brev som han lot var fra paven, for å skvære opp med en gjenstridig biskop.

Var kong Sverres bragder tuftet på et blodskall som han tungsindig, men bestemt fullførte, eller var han en fantasifull, sleip løgner som snodde seg til makt og heder med triks han klarte å holde hemmelig i mer enn 800 år? Fins det skjulte spor av denne sannheten i at første del av Sverres saga er oppkalt etter en trollkjerring og forteller at moren hans drømmer at hun føder et monster? Nå kan jo hvem som helst komme og påstå at han er sønn av en konge. Men å gå til krig mot staten og ta makten på en så tynn bløff gjør ikke livsverket mindre imponerende. Kong Sverre skrev seg inn i nasjonalsangen, og ut av den kommer han neppe med det første.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20180622

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no