Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROALD AMUNDSEN
Amundsens oppdagelse av Nordvestpassasjen, kappløpet om Sydpolen og flyferd over Arktis. Oppdagelsesreisende plass i kulturhistorien.
”Det var den dag Fridtjof Nansen kom hjem fra sin Grønlandsferd. Den unge, norske skiløper kom oppover Kristianiafjorden på den solblanke dag med glans om sin ranke skikkelse av all verdens undren over dåden han hadde utført, ”galmannsverket”, det ugjørlige! Maidagen holdt sin skjønneste vårfest i fjorden, byen holdt fest, folket holdt fest […] jeg gikk den dag mellom flagg og hurrarop med bankende blod og alle mine guttedrømmer vakt til stormende liv. Og for første gang hvisket det klart og bevende i min lønnlige tanke: Om du kunne gjøre Nordvestpassasjen!”

Han GJORDE Nordvestpassasjen. Han som skrev disse linjene, Roald Engelbregt Gravning Amundsen, seilte sommeren 1903 45-tonneren ”Gjøa” fra Oslofjorden med et mannskap på seks. Tre år senere passerte de Beringstredet. Underveis gjorde de observasjoner om klodens magnetiske nordpol. Deretter fant de Nordvestpassasjen, det vil si vannveien fra Europa til Asia nord for det nordamerikanske kontinentet.

Amundsen var født i Borge ved Sarpsborg og utdannet jordmagnetiker. Etter Nordvestpassasjen begynte han å planlegge en ekspedisjon for å nå selve Nordpolen, men da amerikaneren Robert Edwin Peary klarte mettopp det, i 1909, valgte Amundsen Sydpolen i stedet! Nå ble det et vesentlig poeng å nå DETTE målet før noen andre; briten Robert Falcon Scott var nemlig allerede på vei med en stor ekspedisjon. Amundsen seilte sørover, og først da de var kommet til Madeira, informerte han mannskapet om planene samtidig som han offentliggjorde dem og sendte et telegram til Scott for å fortelle han at han nå hadde konkurranse. Kappløpet for å nå Sydpolen var i gang.

”Jeg vil fortelle land og folk om ham som så den dypeste urgrunn, han som ville forstå, kløktig og vis. Han utforsket grensene for alle ting, søkte etter den fulle sannhet.” Slik begynner den eldste bevarte fortellingen i vår kultur, ”Gilgamesj.” Senere står det: ”etter tyve mil brøt de brødet, etter tredve mil slo de leir for kvelden […,] snart nærmet de seg Libanons fjell.”

Grekeren Odyssevs oppdaget øyer med menneskeetere, enøyde kjemper og trollkvinner i fantasiens Egeerhav. Den irske Sankt Brendan dro ifølge legenden ut på Atlanterhavet for å finne igjen et land Gud hadde lovet helgenene og fikk da et gløtt inn i paradiset. Mytene forteller at den uoppdagede verden er forlokkende, eventyrlig og livsfarlig.

For 500 år siden ble de store oppdagelsene flyttet fra mytenes og fantasiens landskap til virkeligheten. Det skjedde da Columbus seilte ut på havet som ingen trodde kunne krysses. Da han nærmet seg elven Orinocos utspring, på grensen mellom Venezuela og Brasil, og merket at saltvannet var blandet med ferskvann, trodde han at han hadde funnet paradiselvene det står om i første mosebok. Snart forsto han imidlertid at Bibelen faktisk ikke kunne brukes som kartbok. Omtrent samtidig seilte Vasco da Gama rundt Afrika til India og Magellan rundt hele jorden. Da Sir Walter Raleigh på Shakespeares tid kom til Amerika og så alle dyrene der, fattet han at Noa umulig kunne ha tatt to av hvert slag inn i hvilken som helst ark, uansett hvor stor. Det som sto om syndfloden i Bibelen kunne med andre ord rett og slett ikke være sant. I løpet av kort tid forandret den ukjente verden seg fra en fiksjon med enøyde kjemper, trollkvinner og mytiske elver til et virkelig sted med papegøyer, regnskog og fremmede folkeslag. Menn som krysset havene på 1400-tallet og 1500-tallet, forandret bildet av verden, Gud og de store sammenhengene for bestandig. Fokus ble snudd fra inadvent spekulasjon, ikoner og mystiske opplevelser til interesse for det sanselige og dennesidige, munker og prester i øst og vest ble vekket opp fra sine bønnestunder med salt sjøsprøyt.

De oppdagelsesreisende gjorde europeerne rikere, ikke bare på kunnskap. De brakte med seg silke, gull, appelsiner og krydder. Motivene for å reise kunne være nysgjerrighet, pengebegjær, kristenmisjon eller forbrytervirksomhet. Marco Polo og David Livingstone ble helter for den nye tid. Også nordmenn har bidratt til denne slags verdenshistoriske dåder eller udåder. Norske vikinger laget sjødyktige langskip. Motivet for langreisene var plyndring, kolonisering og handel, men som et biprodukt ble norske krigerkjemper dyktige sjøfolk. Eirik Raude dro til Grønland, saumfor landet på kryss og tvers og bestemte seg for å slå seg ned der. Sønnen hans, Leiv Eiriksson, seilte til Norge for å melde seg i kong Olav Tryggvasons tjeneste, derfra skulle han tilbake for å bringe kristendommen til Grønland, men kom ut av kurs og drev til Amerika. Fridtjof Nansen, født på 1800-tallet, vitenskapsmann og praktisk humanist, krysset innlandsisen på Grønland. Senere fikk han bygd polarskuta ”Fram” og med den bevist at det ikke var land, men bare is på den europeisk-asiatiske siden av Nordpolen. Og han hjalp Amundsen, ikke bare med inspirasjon, han stilte også ”Fram” til disposisjon.

Kappløpet om Sydpolen skulle få mytiske dimensjoner. Det også. 19. oktober 1911 la Amundsen i vei fra Hvaløya med fire ledsagere og 52 hunder. Ved foten av en 4000 meter høy fjellkjede veltet isbreene ned. Mennene klatret. De var dyktige skiløpere som kunne tilbakelegge inntil fire mil per dag. Om ettermiddagen 14. desember 1911 kom de frem, før Scott og hans menn, som fant Amundsens flagg og telt fem uker senere, og som døde på tilbaketuren. Amundsen vant på alle punkter. Han var sleipere, hadde planlagt det bedre, hemmeligholdt det lenger, var en bedre skiløper og var til alt overmål heldigere med været. Det siste Scott skriver i dagboken, er en bønn om at familiene deres blir ivaretatt.

Amundsen tenkte fremover. Han ville utforske Arktis ved hjelp av luftfartøyer. Etter et par havarier, flyteknologien var kommet kort, tilbød amerikaneren Ellsworth økonomisk støtte. Han og Amundsen dro på ferd med luftskipet ”Norge”, bygd i Italia av oberst Nobile, skipets fører. De fløy fra Roma i april 1926 og landet etter mye dramatikk på Svalbard. I mai nådde de Nordpolen og fløy videre til Alaska. Amundsen fastslo at det ikke var noe større landområde på den kanten av polen heller. Han hadde nådd sitt tredje, store mål. Den siste store hvite flekken på verdenskartet var fjernet. Verden var oppdaget.

18. juni to år senere dro han med fly fra Tromsø for å lete etter Nobile, som da hadde forsvunnet nord for Svalbard på et eget tokt. Redningsflyet styrtet i havet ved Bjørnøya, Amundsen, da 56 år gammel, var blant de seks om bord. Alle omkom. Nobile derimot ble noen dager senere reddet av en svensk flyger.

Det gikk lenge rykter om at Amundsen hadde overlevd ulykken og blitt tatt vare på av eskimoer. Det er det umiddelbare folkelige uttrykket for at den oppdagelsesreisende, som arketypisk helt som tar på seg oppgaven å risikere sin egen trygghet for å utvide vår horisont, allerede hadde fått evig liv.
LastUpdated:20130618

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no