Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DEN HELLIGE ANTONIUS
Om Antonius som søkte ensomheten i ørkenen og grunnla klostervesenet.
Å søke til menneskeforlatte steder for å møte Gud i omgivelser renset for denne verdens hverdagslighet, støy og fristelser, er en praksis kjent fra 3000 år gamle tradisjoner i India, men også fra andre kulturer spredt utover hele jorden. Den ensomme asket søker det nødtørftige livet på randen av det fysiologien kan tåle, ved opplevelsessfærens yttergrense. Tanken er: Det er på sammenbruddets rand, utenfor normaliteten, det de fleste ville betrakte som en tilstand på randen av galskap, at de visjonene som bringer oss nærmere Gud, oppstår.

På 200-tallet var Egypts ørken åstedet for slik søking, den ørkenen Israels folk hadde herdet seg i mytisk tid da de hadde forlatt Egypt og søkte det forjettede Kanaan. Nå flyttet hundrevis av mennesker ut til en hule eller et annet naturlig krypinn i den golde verdenen av stein og sand. De måtte ikke ha for lang avstand til en oase – poenget var ikke, som martyrene, å dø. De vevde kurver eller matter de solgte for å overleve og tilbrakte ellers tiden med å be, konstant. De ble kalt eremitter (eremos=ensom). Eremittene flyktet fra den onde verden for å søke Gud. Så, en gang, trakk noen av dem sammen.

Eremitt-tilværelsen trakk til seg røvere og sinnssyke. Det må ha vært et utrygt liv for de oppriktige. To og tre fant etter hvert ut at det var gunstigere å be og meditere sammen, mer praktisk også, men området måtte være avstengt, på latin ”claustrum.”

Antonius ble født i Øvre Egypt i 251. Han lærte å lese, men bare sitt eget språk. Da foreldrene døde, ble han alene med en stor eiendom og en yngre søster. Da hørte han disse ordene fra Matteusevangeliet i kirken: ”En ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen.” Antonius opplevde at oppfordringen var rettet direkte til ham selv, gikk hjem og ga det beste stykket av landet sitt til naboene. Resten solgte han. Av betalingen holdt han tilbake en sum han mente var tilstrekkelig til å forsørge seg og søsteren, resten ga han til de fattige. Kort etter hørte han andre Jesu ord: ”Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for de klær som kroppen trenger.” Han ga bort resten av midlene og plasserte søsteren i et hjem for unge piker. Antonius selv trakk seg tilbake til ensomhet, fysisk arbeid, lesing og bønn. Han hørte om fromme og oppsøkte dem for å lære. Hans livsgjerning besto i ydmykhet.

Så, sies det, kom Djevelen til Antonius og fortalte ham hvor mange gode gjerninger han kunne ha utført om han ikke hadde gitt bort formuen sin, men heller brukt den til noe positivt. Antonius lot seg ikke rokke. Djevelen skiftet taktikk. Nå kom han til ham om natten med voldsomme og obskøne fantasier. Antonius voktet over sansene sine og holdt strengt på faste og bønn til Satan innså at han hadde tapt.

Antonius’ føde var brød med salt, han drakk bare vann, spiste aldri før solnedgang og i perioder bare to ganger i uken. Han fant et gammelt gravkammer han slo seg ned i. Venner kom og ga ham brød. Satan skremte ham med grusomme lyder, og en dag i fysisk skikkelse slo han Antonius nesten i hjel. Antonius skrek til Gud av fortvilelse, men Gud svarte at han alltid ville beskytte Antonius og gjøre hans navn kjent.

Antonius flyttet inn i noen ruiner på toppen av et fjell, der han levde i ensomhet i 20 år. Andre eremitter besøkte ham. Han steg ned fra fjellet 54 år gammel, for sammen med likesinnede å grunnlegge det aller første klosteret, i Fayum. Senere stiftet han flere klostre, men dro alltid tilbake til fjellet. Han ba også om natten, og det fortelles at det hendte at han klaget over at soloppgangen brøt inn og forstyrret ham.

Han omvendte mange. Til den blinde Didymus sa han at han ikke skulle sørge over manglende syn, for det indre lyset var større enn det ytre. Da noen filosofer spurte hvordan han kunne klare seg så lenge i ensomhet uten bøker, svarte Antonius at naturen var hans bok. Han lærte at kunnskap om oss selv er måten vi kan kjenne Gud på. Da disiplene hans fortalte ham om byggverkene i Roma, svarte han dem med tårer i øynene at det en gang skulle komme en tid da også munker ville bo i byer med ordentlige bygninger og spise av dekkede bord og bare kunne skilles fra andre utifra sin klesdrakt, men at noen av dem likevel ville oppnå åndelig fullkommenhet. Da han døde i en alder av 105 år 17. januar 356 viste hans legeme at hans religiøse hengivelse også hadde medført sterk helse.

Malerne Brueghel, Borsch og Cézanne, forfatteren Flaubert og komponisten Hindemith er noen av mange som har latt seg inspirere av legenden om St Antonius. I bilder er særlig alle de seksuelle fristelsene utmalt.

Dette er den første av fortellingene som i biografisk form handlet om hellige menneskers liv, og derfor ble kalt bekjennerlegender. Ved å følge Kristi eksempel blir helgenene selv eksempler. Antonius grunnla det første kloster, en institusjon som skulle komme til å få kolossal betydning, ikke minst som bærere av kultur og kunnskaper til det tilbakeliggende Europa.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no