Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun KRIGENS STILLE FORTELLINGER (ANNE FRANK)
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
CHE GUEVARA
Che Guevaras motorsykkelreise, geriljakrig, revolusjonen på Cuba, hans død og transformasjon til ikon.
Pablo Neruda hadde skrevet:

Det var da de plantet kors i jorden vår
dollaren med aggressive tenner
kom for å glefse i seg mark
fra Amerikas landlige strupe.

Gutten som leste det var astmatisk, og trente derfor mer enn de andre, til han ble den mest fryktede rugbyspilleren på skolen. Etter kampene leste han Jack London og Jules Verne, men ingenting gjorde inntrykk som diktene til Neruda.

Han het Ernesto Rafael Guevara de la Serna, og ble født 14. juni 1928 i havnebyen Rosario ved det nedre løpet av Paranáelva i det nordlige Argentina. Av Rosarios halve million innbyggere hadde mange kommet som flyktninger fra Europa i kjølvannet av første verdenskrig. Ernestos familie hadde spansk, baskisk og irsk opphav. Foreldrene var venstreorienterte, onkelen Jorge kommunist som hadde kjempet mot Franco i den spanske borgerkrigen. 20 år gammel dro gutten til Buenos Aires for å studere medisin. Tre år senere, i desember 1951, tok han et friår på en Norton 500 kubikk motorsykkel sammen med vennen Alberto, i Chile, Peru, Colombia og Venezuela. De livnærte seg som sjauere, oppvaskere og leger. Ernesto skriver hjem om jordskjelvrammede katedraler, forfalte inkalandsbyer, korrupte politifolk og elendige sykehus, om vingemuttere som spratt av bakbremsen i en sving og påfølgende kollisjon med ku, fulle indianere og landsbyen Baquedano:

”Der ble vi venner med et chilensk arbeiderektepar som var kommunister. I skjæret fra et vokslys som vi tente for å lage mat og spise brød og ost, virket arbeiderens skarpe ansiktstrekk mystiske og tragiske, på sitt enkle og uttrykksfulle språk fortalte han om sine tre måneder i fengsel, om den sultende kona som fulgte ham med eksemplarisk trofasthet, om barna som var hjemme hos en barmhjertig nabo, om fruktesløs leting etter arbeid, om kameratene som forsvant på mystisk vis, det sies at de er senket i havet.”

Han får en idé om tilhørighet med folket på hele kontinentet på tvers av landegrenser, fullfører studiene med en avhandling om allergi, men til farens fortvilelse gir han ikke bare opp sin medisinske karriere, han forlater hjemlandet og kommer aldri mer tilbake. Han gjør seg bemerket med stadig å si ”hei, kompis”, på argentinsk slang, Che, så mye at noen begynner å kalle ham det.

28 år gammel ble han kjent med de cubanske brødrene Fidel og Raúl Castro – i eksil i Mexico City, hvor de i fullt alvor planla et kupp mot Batistas regime på Cuba. Che ble med i gruppa, først som lege. Overoptimistisk la en liten hær av eksilkubanere og frivillig opprørere av gårde, men ble arrestert før de kom seg ut av Mexico. Sovjetambassaden grep inn og fikk etter bestikkelser og press løslatt Castro-brødrene og Che. Rebellene samlet seg på nytt og begynte med kamptrening. 2. desember 1956 steg 82 revolusjonære i land fra båten Granma i et sumpområde på Cuba. Det var så vidt ikke alle ble drept i det første slaget. De hadde vært slumsete med sikkerheten, upraktiske og hadde sovet uten støvler. Che skriver senere selvironisk at han hadde fått et lite sår og med en gang tenkt romantisk på hvordan han skulle dø med ære. De var tolv mann nå. Fidel sa: ”Vi skal vinne denne krigen, vi er bare så vidt i gang”.

De lærer av erfaring, rekrutterer flere, og i januar overfaller de en militær utpost og sikrer seg mat og ammunisjon. Det er deres første seier. Time skriver i februar 1957 at Castro har 500 soldater, New York Times et år senere at de har 2000, og at geriljaen har reist provisoriske skoler og sykehus. Che blir ansvarlig for henrettelsen av torturister, spioner og desertører, respekteres for sitt mot og for sin brutalitet. Geriljasoldatene stiller opp for sivilbefolkningen. Doktor Che behandler alle potensielle venner humant. Sympatien for geriljaen øker. Sommeren 1958 setter regjeringen inn en offensiv for å knuse dem, men mister 86 mann, Castros gruppe mister tre. Da Che og kompisene inntar Havanna nyttårsaften, støter de knapt på motstand, de hilses av jublende folkemasser. Dagen etter flykter Batista til Europa, hvor han søker trøst hos sin venn Franco.

Revolusjonen lykkes. Som 30-åring blir Che industriminister og nasjonalbanksjef, men er besatt av tanken om å frigjøre hele kontinentet. Og nå kan han geriljakrig. Han reiser til Bolivia for å bygge opp en gerilja der. Men CIA har trent opp bolivianske spesialsoldater, og befolkningen her er mer skeptiske enn på Cuba. Che og krigerne har en angiver i rekkene. 8. oktober 1967 blir de omringet av regjeringssoldater og ført inn på en landsbyskole. Den 19 år gamle lærervikaren Julia var den siste sivile som så Che i live. Hun kunne etterpå fortelle om hans sterke tilstedeværelse og gjennomtrengende blikk. Han ble henrettet med et skudd i hjertet. Det siste han sa til bøddelen, var: – Skyt nå da, din pyse.

De kappet av Ches hender for at fingeravtrykkene skulle bevise at det var ham. Liket ble lagt på et vaskebord i sykehuset i byen Vallegrande og der vist frem for pressen. Lokale tilskuere mumlet nå om El Cristo de Vallegrande, Vallegrandes Kristus, for hans ansikt lignet Kristi ansikt, og en Judas hadde forrådt ham. Bildene forårsaket protestdemonstrasjoner, artikler, hylningsdikt og taler over hele verden. Til og med høyreorienterte ga uttrykk for respekt: Endelig en mann som hadde etterlevd sine ideer i praksis. Che ble den ideale revolusjonshelt, han hadde jo heller ikke blitt i maktstilling på Cuba men valgt å kjempe videre. Også var han jo så overjordisk pen. Hvor pen er det ingen som kan si lenger, for han er blitt en norm. Det er slik unge, uetablerte, rotløse menn skal se ut, og slik har det vært så lenge noen kan huske.I mars 1960 tok motefotografen Alberto Korda et foto av ham – med skjegg, lue med stjerne, langt hår, følsomt ansikt og stålblikk. Andy Warhols Che-bilder bygde på dette fotografiet og produserte et ikon på linje med de ortodokse Kristusbildene i moderne form. På 70- og 80-tallet ble symbolet brukt på T-skjorter, bikinier, lightere, bager og luer – av raddiser, fra 90-tallet hang det på annethvert tenåringsrom. I 2006 åpnet ”La Ruta del Che” i Bolivia, en femdagersmarsj for nysgjerrige turister eller politiske pilegrimer, som her kan følge i den revolusjonæres siste fotspor.

En ung, vakker idealist som ofrer seg selv for at større verdier skal seire og livets mening føres videre, er ikke noe nytt. Heller ikke at kulten av ham først begynner spedt og så brer om seg. Den tredje verden er vår samvittighet, Che forsaket sin private lykke, gjorde et mirakel av en revolusjon og døde for at vi skulle fortsette å tro at hver den som tror på rettferdigheten, ikke skal fortapes, men få evig liv. Amen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20180622

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no