Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
Om de ni musene, som inspirerer diktere og sangere, deres historiske utvikling, navn og arbeidsfordeling seg imellom.
Når musene ærer noen, drypper de søt dugg på hans tunge når han blir født. Alle mennesker vil da se opp til denne personen og lytte til hans vurderinger; og da han går gjennom en folkemasse, vil han hilses med ærefrykt. Han har fått dikterens egenskaper. HESIOD forteller dette. Han var sønn av en bonde, levde 700 år før Kristus og fikk, ifølge seg selv, dikterkallet mens han gjette langs Helikonfjellet. Det var da han møtte MUSENE. Slik skjedde det (oversettelse: Tore Frost):

Dét sa gudinnene aller først da de anropte meg, muser på Olympos, døtre av høyguden Zevs med skjoldet: ”Gjetere ute på markene, krypende stakkarer, vommer! Vi vet om mang en løgn som i talen fortoner seg riktig; men dét vet vi òg − når vi vil − å la sannheten komme til orde.” Dét sa de, munnrappe døtre av veldige Zevs, mens de ga meg staven, en kvist brutt av et blomstrende laurbærtre, hvorpå gudegitt sang ble meg innblåst av musene, slik at jeg kunne dikte og synge min pris til det kommende og det forgangne; gudenes slekt av lykksalige − evig i live − de bød meg å prise, først, dog, så vel som sist dem selv å besynge i hymner.

Ifølge Filocalus’ Kalender, laget på bestilling for den rike kristne romeren Valentius, var 13. juni Natalis Musarum, musenes fødselsdag. Hvor Filocalus hadde dette fra, er ikke godt å vite, men hvorfor ikke nettopp da bruke denne dagen til å minnes de ni kunstgudinnene.
De var altså fjellgudinner, opprinnelig trolig kildenymfer, personifiserte ånder som voktet kildene. Fremdeles snakker vi om ”å øse av fantasiens kilde”. Det var DIKTERNE som dyrket musene. Det er musene som driver en dikter til å dikte, det er musene som ER diktingen. Deres mor var Mnemosyne, som betyr minne eller hukommelse. Hukommelsen er altså kunstenes mor; dikterne og musikerne er blitt til for at menneskekulturen skal huskes og føres videre.

Tidlig var musene bare ubestemmelige flertallsvesener med uklart antall. På et visst tidspunkt ble de tre. Da Zevs ble herre over himmel og jord, ble historien skrevet om til at det var han som har avlet musene med Mnemosyne. Samtidig tredoblet de seg og ble ni. Noe senere, i hellenistisk tid, blir arbeidsdelingen foretatt musene imellom:

KALLIOPE står for episk diktning og bærer skrivetavle og griffel. Dette må være romanforfatternes muse, Kafkas og Thomas Manns – men også diktere som forteller historier gjennom vers, som Farid ud-Din Attar og Bob Dylan. KLIO er gudinne for heltesang og historie, og har en bokrull. I hennes domene fins Odysseen, Bibelen og de nordiske skaldekvadene, hun beskytter dessuten forfattere av lærebøker og leksikalske verk. EUTERPE har fløytespillingen som sitt område, bærer en dobbeltfløyte og velsigner alle som utfolder seg på et instrument. Dette er Orfevs’, Paganinis og Mozarts gudinne. TERPSIKORE styrer dansen. Hun koreograferer bevegelsene i de greske tragediene, Michael Jacksons ”Thriller”, Zorba i sin jordbundne livsdans og Elvis’ hoftevrikk – hun er dansebandenes og Birgit Cullbergs gudinne. ERATO rår for kjærlighetsdiktningen og bærer strengeinstrumenter, dette er trubadurenes og kjærlighetslyrikkens muse. Hun beskytter D. H. Lawrence og greske Sapfo, og hun våket over Hamsun da han skrev sin ”Victoria”, men også de som dikter i stille lidenskap; Marcel Proust og Gunvor Hofmo hører til her. THALIA er kledd som en villkvinne i Dionysos’ følge, farlig og ekstatisk, og er muse for komedien, for Molière og Dario Fo. MELPOMENE er gudinne for tragedien og klagesangen og bærer trist maske. De greske tragedieforfatterne og Shakespeare dyrker henne, men også Samuel Beckett og Leonard Cohen. POLYHYMNIA er muse for den religiøse sangen, mytene og det mystiske. Hun bærer slør og svøper seg tett inn i klærne og liksom gjemmer noe. Mohammad, Dante Alighieri, Frans av Assisi og visjonære helgener står under hennes beskyttelse. Til slutt er URANIA muse for astronomien og vises sammen med en globus. Dette er de vitenskapelige skribenters beskytterinne; Galileo og Kopernikus – Einstein og Freud.

Homers Iliaden åpner slik:

Syng, gudinne, om vreden som tok peleiden Akillevs

Det er altså musen som synger gjennom dikteren. Forestillingen om at det er utenompersonlige krefter som utgjør dikterens skaperkraft, har overlevd. De fleste forfattere kan bevitne at de minst en gang har opplevd at det som diktet var en kraft de ikke hadde kontroll over. ”Og de blåste inn i meg en guddoms tale,” skrev Hesiod. Derfor snakker vi om innblåsing, eller altså inspirasjon. Midt i vår rasjonelle verden erfarer vi fortsatt en kunstnerisk skapelsesprosess som guddommelig, og gir diktere guddommelig status, behandler dem med overjordisk ærefrykt og lager myter om dem.

De ni nymfene har dermed overlevd mange av de mer betydelige guddommelige storheter. Betegnelsen museum spesifiserer slektskapet mellom kunst og kollektiv hukommelse. Musene fulgte gudene med spill og sang, ofte under Apollons ledelse, det ble derfor kalt musikk. Og i senere tid er “Det musiske mennesket” blitt et begrep i diskusjonen om moderne pedagogikk og betegner det spontane, lekende vesen som har den dristige fantasien som en mer grunnleggende opplevelsessfære enn den forsiktige fornuften. Det vrimler av kurs for mellomledere som skal trenes til å leke igjen. Vi gjenoppdager de gamle guder når vi ikke klarer oss uten dem, eller når det kan lønne seg.

Musen gir dikteren ære og berømmelse ved å velge ham ut og stryke honning på munnen hans. Musen trenger ingen berømmelse, hun er berømmelsen, og hun trenger ingen copyright, hun er selve sangen.
LastUpdated:20130614

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no