Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
Hvordan uhyret i Loch Ness våknet til live igjen i 1933, forsøkene på å fotografere det og om helgenen som drev det bort alt på 500-tallet.
- Akkurat da det hele hadde lagt seg, og vi snudde og gikk tilbake mot bilen, dukket det opp et enormt, avlangt dyr, som en kolossal slange og snodde seg langs overflaten før det forsvant ned igjen i dypet.

Året er 1933, landet er Skottland, vannet det meldes om merkverdigheter i, er Loch Ness, landets dypeste innsjø. Opplysningene strømmer inn daglig, fra veiarbeidere,
bussjåfører, lokale fiskere og tilfeldig gjennomreisende.

Riksavisene blir interessert og sender korrespondenter og fotografer til området. Sjøormen får kjælenavnet Nessie. Turister valfarter fra England. Snart blir tilstrømningen så stor at en damper settes inn, den tar passasjerer ut på vannet tre ganger om dagen.

Det er mange usikre grunner og mye grums i dette farvannet, men hevet over tvil er det at Uhyret i Loch Ness ikke ble funnet opp i 1933. Monsteret var kjent mer enn femten hundre år tidligere. Skottene var da ikke kristnet, men det var irene. Den lokale kong Brude tok på 500-tallet imot den irske misjonær Kolumba. De to var begge vitne til at uhyret i Loch Ness angrep en uskyldig mann. Da gjorde Kolumba korsets tegn. Et sånt tegn hadde Brude ikke sett før, og det hadde ikke monstret heller, som ble drevet vekk og bort for godt. Brude ble så imponert av dette miraklet at han straks ble omvendt. Dette var begynnelsen på kristningen av Skottland, som riktig nok tok tid, men Kolumba har fått ansvaret for den, og kalles derfor Skottlands apostel.

KOLUMBA ble født rundt år 521 i Nordvest-Irland, og oppdratt av en prest. Fra den mest pålitelige delen av hans vita kan nevnes at han tidlig ble involvert i et blodig slag mellom to rivaliserende klaner om rettighetene til en avskrift av hellige salmetekster. Senere dro han rundt og prekte og gjorde mirakler, og misjonerte blant skottene. Han skal også ha vært en dyktig hymnedikter selv, men lite er bevart. Hans viktigste bedrift er grunnleggelsen av klostret på øya Iona i 563. Spor etter dette ble avdekket under utgravinger i 1958. Vikingene brente det opprinnelige klosteret, men ble kristnet selv, og bygde det dermed opp igjen. Iona var et religiøst senter helt frem til reformasjonen. Mange irske, skotske og norske stormenn skal være gravlagt der, og etter omfattende restaureringsarbeider har Iona nå igjen en plass i den skotske kirken.

Omtrent 100 år etter Kolumba forfattet den irske krønikeskriveren Adomnan Vita S. Columbae, en fyldig livshistorie om ham, en av de mest innflytelsesrike biografiene i tidlig middelalder. Kolumba blir her en karismatisk mann og en dyktig kriger. Med profetiske visjoner utfører han besluttsomt mirakler. Han er streng, lidenskapelig, stor og sterk, og hans stemme kan høres halvannen kilometer. Adomnan fremhever hans nysgjerrige forskernatur, og også hans store evner som poet. Kolumba var ”kjærlig mot alle, med et engels ansikt, frydet seg i sitt innerste hjerte med Den Hellige Ånds glede”. Han arbeidet utrettelig for klostret. Men ingenting kan overgå gjendrivelsen av sjøuhyret. Biografien klarer likevel å toppe seg da den forteller at Kolumbas død ble forutsett av hans yndlingshest. Mer pålitelig er det at den inntraff om morgenen 9. Juni år 597.

Men i 1933 kan de rett og slett ikke ha visst at uhyret var utryddet. Nyoppdagelsene og skriveriene forårsaket økende interesse med grense til hysteri. Tidligere kommandør i marinen, Rupert Thomas Gould, brukte sin tid som pensjonist til å forske på sjøormer, samtidig som han var en jordnær rasjonalist – han gikk ut fra at fenomenet var et vanlig dyr som folk bare ikke hadde kjent igjen. Han intervjuet de som hadde sett noe, la sammen og trakk fra og analyserte observasjonene og kom til at det ukjente var et vesen 13 meter langt og halvannen meter i diameter, mørk brunt og med et lite hode.

Oppstyret virket som en magnet på bløffmakere og medier. London Daily Mail hyrte eventyreren Marmaduke Wetherell til å spore opp beistet. Etter noen dager skrøt han av at han hadde funnet ferske fotspor, som han sendte kopier av til Naturhistorisk Museum i London. Men nå var det jul, og det tok tid før analysen forelå. Turistene strømmet til som aldri før. I januar 1934 slo zoologene fast at avtrykkene var laget av mennesker, ved hjelp av en inntørket flodhestfot. Men 1. april var London-legen Robert Kenneth Wilson på ferie i Skottland med en venn for å fotografere fugler. De stanset ved sjøen for å nyte utsikten, og Wilson fortalte i ettertid at han tydelig hadde sett monsteret komme opp til vannoverflaten, men fomlet slik med kameraet at bildene var blitt dårlige. Et av fotografiene viser likevel et lite hode på en lang hals som strekker seg opp av vannet. Dette ble kjent som selve bildet av uhyret i Loch Ness. Det ble så mye oppstyr rundt det at Wilson tok med seg familien og flyttet til Australia. I 1994 ble bildet avslørt som falsum.

Sjøormen er mytologisk sett en drage som lever under vann. Jeg forteller om drager i forbindelse med Sankt Georgs dag 23. april, og minner om at Vestens drage, dyret i åpenbaringen, trollet i skogen – og altså sjøormen – representerer det kraftfulle, ødeleggende, egoistiske, destruktive begjæret vi trenger guder til å slåss mot og helgener til å utrydde. Og det er ingen lett oppgave. I en slik kontekst er de mytiske bildene viktigere enn de fotografiske, og de er det ingen som kan så tvil om eksistensen av.
LastUpdated:20130610

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no