Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MARKI DE SADE
Om Marki de Sade, som beskrev dydene som en hyklersk fasade over en avgrunn av grusomheter og ga navn til betegnelsen sadisme.
beskriver det regelbundne som et bedrageri, og dydene som deler av en hyklersk fasade over en avgrunn av grusomheter. Dette gjør han på en så lite taktisk måte som mulig og uten et øyeblikk å søke anerkjennelse fra noen. Få har som han motsatt seg tidsånden og passet så lite inn, og det enda hans tid strekker seg over tre historiske epoker: Eneveldet under Ludvig 14., den franske revolusjonen – og Napoleons diktatur.

Hans form er romanen og dramaet. Hovedpersonene er asosiale og grusomme. Deres grunnleggende leveregel er å søke sterkest mulig lystfølelse, og det får de ved å ødelegge. De fascineres av det ekstreme og det forbudte. Det er gjerne Guds fromme menn – fra munk til pave – som utøver de verste ugjerningene. Men tro ikke at Sade moraliserer over det, ikke et øyeblikk, han spiller tvert om på sin egen og leserens evne til selv å bli pirret av pervertert, ødeleggende seksualitet, dette er obskøniteter som skal nytes, grov pornografi for åpne øyne fremført med stolthet, ja, greven lever og dør for dette destruktive livsverket, og bare det.

Det blir noe manisk, ja religiøst over hans intense avsløringer og hyllest til den menneskelige voldslyst. Voldtekter og drap blir av og til kalt offerhandlinger. Sade er en ødelegger på linje med Dionysos: Henrykkelsens ekstase går ikke av veien for de grusomme handlinger, tvert om: Tabubrudd fører til livskraft. Å skade andre skamløst er forbundet med nytelse, gir energi, og det er målet.

… jeg skrek høyt mens jeg vred meg under lenkene, og både vridningene og hylene mine vakte et latterbrøl hos disse uhyrene som så på …

Sades helter er libertinere, et ord brukt om tenkerne som angrep kirken og de religiøse dogmene, men også om utsvevende, umoralske personer. De skyr ingenting og unngår straff fordi de har makt. Sade avslører hykleriet på den eneste måten det går an å gjøre det uten selv å bli tatt inn i varmen slik at avsløringen mister sin brodd han gjør sine helter og seg selv fullstendig usmakelige, hans liv og skrifter er en konstant provokasjon.

MARKI DE SADE blir født inn i en adelsfamile 2. juni i 1740 og døpt Donatien-Alphonse-François. Ti år gammel begynner han på jesuitterskole, som 15-åring blir han utnevnt til underløytnant i infanteriregimentet.
To år senere deltar han i krigen mot Prøyssen. Som 23-åring forelsker han seg i en ung grevinne, men tvinges til å gifte seg med en annen. Straks etter arresteres han for sin opptreden i et bordell. 27 år gammel dør faren, og markien blir selv far til en gutt. Året etter idømmes han åtte måneders fengelsstraff for å ha pisket en arbeidsløs enke første påskedag. Han blir far til to barn til og soner en uke i gjeldsfengsel. Han får sitt første skuespill oppført. Med sin kammertjener Latour drar han til Marseille og arrangerer orgier. De deltagende prostituerte anmelder herrene for å ha forgiftet dem og ha bedrevet homoseksuell sodomi med dem. Det er det dødsstraff for, men politiet finner ikke bevis, og jentene trekker anmeldelsene tilbake. De Sade flykter nå med sin kones yngre søster. Men anmeldelsen har gått til retten, og han dømmes til døden. Svigermoren angir ham, han blir fengslet, bryter seg ut og flykter. Politiet finner ham ikke. Han tyr igjen til sine spesielle utskeielser og forårsaker nye skandaler der atskillige tjenestefolk av begge kjønn er involvert. Han lever i Italia under falskt navn, men blir året etter pågrepet i Paris. Fangehullet er kummerlig, og Høyesterett fornyer dødsdommen. Fra 1784 blir han sittende i Bastillen. I fengslet skriver han. Fem år senere bryter revolusjonen ut, og Marki de Sade roper gjennom cellevinduet til massene i gatene og ber dem storme Bastillen. Han overføres til et sinnssykehus i Charenton, og bare dager etter stormes faktisk Bastillen. Han har sittet i fengsel i 13 år uten lov og dom da revolusjonen befrir ham. Han kalles nå aktiv borger, anerkjennes som revolusjonær og blir tatt opp i en revolusjonskomité. Flere av hans skuespill blir antatt og Justine eller dydens ulykker utgis.

"Mennesket er altså av natur ondt, det er like ondt i sin sanserus som i sin kjølige ro, og i begge tilfeller kan medmenneskenes lidelser bli til fordømmelsesverdige nytelser."

Fra å være privilegert, er adelen nå i konstant livsfare. Marki de Sade bruker sin innflytelse til å ta seg av familien – inkludert svigermoren. 21. januar 1793 klokken 10.22 om formiddagen blir kongen henrettet med giljotin. Nå begynner terroren. Markien tar avstand fra grusomhetene ved å tre ut av sitt verv og forlange avskaffelse av dødsstraffen. Han blir ledd opp i ansiktet, fengslet igjen og selv satt på dødsliste. Forvirring fører til ny løslatelse. Utarmet får han seg arbeid ved et teater. Napoleon kommer til makten, nok en gang blir markien fengslet, og som 63-åring overført til sinnssykehus der han setter opp stykker med de syke i rollene. På ny har han vært innesperret i 13 år uten lov og dom, kan ikke lenger gå, er ifølge et vitne mutt og tungsindig og sterkt plaget av smerter. Han skal tilbake til fengslet fordi ingen nå lenger vil betale for ham på galehuset, men er for syk. Problemet løses ved at han dør 2. desember 1814, samme år som Pave Pius gjenoppretter inkvisisjonen.

Markien ble opphavet til ordet SADISME – betegnelse for forbindelsen mellom voldsutøvelse og seksuell lyst. Østerrikeren Sacher-Masoch, forårsaket like ufrivillig uttrykket masochisme, med romanen Venus i pels, om en mann som villig legger livet i en kvinnes brutale hender.

Marki de Sade var et revolusjonært element i omveltningen av den etablerte orden. Han var ateist i en tid da ateisme var dødssynd, tilbrakte halvparten av sitt liv i fengsel, var politisk revolusjonær og en inspirator for de som senere kom til å dikte om eller forske i tilværelsens understrømmer. I vårt humanistiske språk vil enhver kvikk karakteristikk av hans livsverk måtte komme til kort, og dessuten integrere hans bidrag til utviklingen på en måte som for ham nødvendigvis ville ha måttet virke hyklersk tolerant. La oss derfor bare hedre ham ved å fastslå at han nokså sikkert var en virkelig ærlig mann, og en virkelig ond greve.
LastUpdated:20130602

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no