Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jun JUNO
2. jun MARKI DE SADE
3. jun ALLEN GINSBERG
4. jun SOLFORMØRKELSER OG UNDERGANGSMYTER
5. jun LORCA
6. jun JUNG
7. jun CHIEF SEATTLES BUDSKAP
8. jun PROFETENS DØDSDAG
9. jun KOLUMBA OG SJØORMEN I LOCH NESS
10. jun ONOFRIUS
11. jun BARNABAS
12. jun ANNE FRANK
13. jun MUSENE -HUKOMMELSENS NI DØTRE
14. jun CHE GUEVARA
15. jun PROFETEN AMOS
16. jun BLOOMSDAY
17. jun ORFEUS OG EVRYDIKE
18. jun ROALD AMUNDSEN
19. jun KONG SVERRE
20. jun FLYKTNINGER
21. jun SOMMERSOLVERV
22. jun LILJEFESTIVALEN I NOLA
23. jun MYTER VED MIDTSOMMER
24. jun DØPEREN JOHANNES
25. jun GRISENES DEMOKRATISKE DIKTATUR
26. jun ROTTEFANGEREN FRA HAMELN
27. jun DE SYV SOVERE FRA EFESOS
28. jun ROUSSEAU OG NATUREN
29. jun DEN LILLE PRINSEN
30. jun BONGO FRA KONGO – MYTER OM OG FRA AFRIKAS INDRE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JUNO
Den romerske gudinnen Juno og hennes rolle i tilblivelsen av Romerriket ifølge Vergis fortelling Aeneiden.
I det romerske samfunnet hadde mannen en Genius og kvinnen en Juno, skytsånder som representerte de to kjønnenes livskraft og uttrykte den biologiske evnen til å skape liv. Genius sto for mannens avlsegenskaper og personlighet. En kvinnes Juno var bundet til hennes natur og oppgave som mor. Det var når hun ble en fullbyrdet kvinne at hun fikk eller ble en juno, altså seg selv som kvinne. Og denne kraften deler navn med en virkelig stor gudinne, selveste sjefsguden Jupiters hustru, den som måneden juni er oppkalt etter.

Gudinnen Juno, statens beskytter og rådgiver, ble også kalt regina, dronning, ikke fordi hun var gudenes førstedame, men fordi hun hadde vært bygudinne for hele Latium, som har gitt navn til det latinske språk og området hvor Roma er en av fem provinser. Hun var Saturns datter og mor til ungdomsgudinnen Juventas, krigsguden Mars og smedguden Vulcanus. Hun utgjorde en del av en guddommelig treenighet der de to andre var Jupiter og Minerva. De ble dyrket på Kapitolhøyden, i et tempel innviet 510 f.Kr, etter tradisjonen av Romas femte konge Lucius Tarquinius Priscus, som navnet antyder, etruskisk av fødsel. Etruskernes tolvstaters forbund hadde et senter i byen Tarquinia. Som dronning på Kapitol ble Juno kalt Juno Capitolina. Hun ble også tilbedt som Juno Moneta, den som advarer, på grunn av sine hellige gjess, de skrek og varslet om gallernes angrep i 390 f.Kr. slik at Kapitol kunne forsvares i tide og reddes. Hun beskyttet også rikets finanser, og i hennes tempel ble Romas mynter preget, som et takkoffer for hennes hjelp ved seieren over Pyrrhos, derfor kom det latinske moneta med avledningene money og mynt til å bety et metallstykke av en bestemt vekt eller pålydende verdi, brukt som betalingsmiddel.

Og siden vi først er inne på ords opphav: Pyrrhos var en makedonsk feltherre med sin slektning Aleksander den store som forbilde. Få år før han indirekte bidro til oppfinnelsen av vekslepenger beseiret han romerne i flere slag – men med så store tap at han ble lett å slå senere. Det er bakgrunnen for ordet Pyrrhos–seier.

Juno viser seg ofte kledd i geiteskinn, et plagg romerske soldater foretrakk i felten. Hennes navn er kanskje avledet av det tidlig indoeuropeiske yeu, livskraft, opprinnelsen til det engelske youth, ungdom. Men dette er gjetning, etruskerne hadde nemlig en gudinne som het Uni, med en annen navneopprinnelse. Kanskje har en tilfeldig navnelikhet hjulpet frem sammensmeltingen. Titus Livius fastslår i sitt verk om Romas historie at Juno var en etruskisk gudinne fra Veia, en by 15 kilometer nordvest for Roma, og at hun høytidelig ble innlemmet i den romerske gudeverden da byen ble plyndret i 396 før Kristus.

Uni var etruskernes virkelig store gudinne − for krig, kjærlighet, måne, stjerner og fødsel. Hun rådde over lynet, våket over gravide kvinner og beskyttet byene som dyrket henne.

Det latinske nasjonalepos Aeneiden ble skrevet av Vergil mellom 29 og 19 f. Kr. Den handler om den trojanske helten Aeneas, som reiste fra Troja til Italia der han grunnla Lavinium, Romas moderby. Fortellingen var skrevet på keiser Augustus’ ønske om å forbinde Roma med det gamle og mer storslagne Hellas. Vergil tar utgangspunkt i Homers forestillingsverden. Fortellingen begynner der Iliaden slutter, da byen Troja går under. I denne fortellingen er Juno i utgangspunktet på fiendens side (slik hennes greske ekvivalent Hera er på grekernes), hun støtter dem som slåss MOT Aeneas, inntil hun til slutt aksepterer Aeneas’ historiske misjon og unnlater å hjelpe hans fiender. Dermed er hennes krigsoppgaver over. Tordenkilen, som hennes forgjenger Uni bar i den etruskiske verden, overlater hun til Jupiter og Mars.

Riktignok prydet det gamle geiteskinnet henne fortsatt, og på noen avbildninger bærer hun våpen. Fremdeles var hun statens beskytter. Men Juno ble, som Hera, først og fremst gudinne for bryllup og ekteskap. Juni er fortsatt den måneden som flest par ønsker å feire bryllup i.

Og som Juno Lucina hjalp hun til ved barnefødsler. ”Lucina” betyr lys og skyldes at hun, som sine etruskiske og greske søstre Uni og Hera, var himmeldronning og dermed også lysets gudinne, følgelig kunne hun også bringe barnet ut i lyset. Aeneas’ mytiske reise innebar den romerske heros fødsel. Junos hindringer kan betraktes som fødselsveer som skulle bringe den nye, unge, mannlige, pater familias og plikttro helten frem ut i lyset. Og FOR et lys.
LastUpdated:20130601

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no