Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KONSTANTINOPELS FALL
Om den siste natten i det bysantinske tusenårsriket - og hvordan en gjenglemt åpen port forandret verdenshistorien.
BYSANTS’ UNDERGANG
Det går en historie om at da fyrst Vladimir kom til makten i Russland i 980, begynte han å forhøre seg om de nye religionene, og lot dem belyse i et ordskifte han selv overvar. Han likte best islam, men siden den forbød alkohol, var den uaktuell. Han sendte en kommisjon til de forskjellige kristne områdene. Den kunne melde tilbake at bulgarerne stinket og at tyskerne ikke hadde noen kultur av betydning. Men så hadde de vært i Konstantinopel, i Hagia Sofia-kirken. ”Der visste vi ikke om vi var i himmelen eller på Jorden, for på Jorden finnes ikke noe slikt syn eller noen slik skjønnhet, og vi vet ikke hvordan vi skal beskrive det vi vet bare at der har Gud fått sitt bosted blant menneskene.” Vladimir lyttet henført. Slik hadde det seg at Russland tok til seg den ortodokse kristendom.

29. mai 1453 ble Konstantinopel erobret av muslimene. Det betydde slutten på det bysantinske riket. Dagen symboliserer det avgjørende tapet i kampen mot de vantro på Kristenhetens østflanke. Noen mener dagen markerer slutten på middelalderen.

På 1400-tallet var nye religiøse uttrykk i ferd med å slå ut i full blomst i den for oss kjente del av verden. Ekstrem helgendyrkelse, selvpisking og ekstatisk dans var på mote. På tyrkisk side sto Osman frem som en krigerleder med en hær organisert i laug og inspirert av en mystisk retning innen islam. Osmanene (ottomanene) erobret raskt og effektivt nye landområdet. Osmans sønn tok tittelen sultan og opprettet et eget korps for å kjempe i Europa, janitsjarene, satt sammen av kristne som var bortført fra familiene sine som barn og oppdratt som muslimer. Hans etterfølgere erobret Balkan, Serbia, Bulgaria og Hellas. På midten av 1400-tallet var lederen Mehmet II. På vestlig side i denne turbulente tid dro keiseren av Bysants rundt til hoffene i Europa for å få hjelp mot truende tyrkere. Det var ikke stort han fikk. Han gikk til det skritt å godta pavens overherredømme, i håp om at det måtte føre til at han kom dem til unnsetning.

Den østerrikske forfatter Stefan Zweig skrev Evige Øyeblikk, tolv historiske miniatyrer, om avgjørende hendelser i historien. En av disse fortellingene handler om erobringen av Bysants 29. mai 1453. Utdrag:

Mehmet har sverget å ta Bysants. Rapportene forteller at han har usedvanlige evner, er en intellektuell som leser Cæsar på latin og en barbar som ikke vører blod. Han har melankolske øyne og papegøyenese, arbeider utrettelig og mangler samvittighet.

Av det bysantinske riket er det bare deler av hovedstaden igjen, plyndret av korsfarere, avfolket av pest. Men verdens vakreste kirke Hagia Sofia er fortsatt sentret for kristen tro. Keiseren trygler Vest-Europa om soldater. Den greske kirke hater den romerske og nå vil de ha hjelp! Keiseren ser til slutt ingen annen utvei: Fortvilet med truende tyrkere rundt seg anerkjenner han paven som kristenhetens leder. Bysants bøyer seg for Roma! Pavens navn tas for første gang med i Østkirkens bønn.

Den ottomanske armé rir over sletten til Bysants og frem mot bymurene med sultanen selv i praktfulle klær i spissen. Bysants styrke er solide murer med takker og skyteskår, vanngraver og vakttårn i tredobbelte rekker. Ingen by i Europa har bedre bolverk. Men Mehmets nystøpte kanoner eter seg sakte gjennom murene. Innenfor ligger kvinner på kne med sine barn foran relikvieskrinene. Vestkirken har lovet å komme til unnsetning. Fire genovesiske skip kommer. Grekerne tror det er begynnelsen på en hjelpeaksjon. Men det kommer ikke flere skip. Det er for store teologiske uenigheter til at Vesten kan hjelpe helhjertet.

Bysants forsvares av 8000 mann mot fiendens 150 000. Den 29. mai skal storangrepet begynne. Ordet plyndring jubles blant soldatene, taktfast og gledesfylt.

Innenfor murene kaller keiseren sammen til prosesjon. Ikonene blir hentet ut av kirkene og båret rundt i gatene. Så samler de dødsdømte seg i Hagia Sofia, til en undergangens ekstase. Patriarkens stemme runger. Sangen lyder vakrere enn noen gang. Keiseren kommer frem til alteret. Det østromerske rikets dødsmesse har begynt.

Da den 29. mai er en time gammel, lyder angrepssignalet. Forsvarerne slåss tappert og ennå beskyttet av tunge murer. Sultanens tropper skiftes ut, og skiftes ut igjen. Tredje skift består av tolv tusen uthvilte janitsjarer. Men bysantinerne holder ut. Byen kan virke uinntagelig. Da er det at to tyrkiske soldater oppdager en liten ubetydelig port forsvarerne har glemt å stenge. Janitsjarene strømmer til. En tropp kommer seg inn i byen, noen forsvarere på murene får se tyrkere bak sine egne rekker og roper fortvilet: ”Byen er tatt”. Nyheten spres og forsvaret bryter sammen. Keiseren og noen av hans nærmeste går mot tyrkerne, og keiseren blir neste dag funnet i en likhaug, gjenkjent på sine purpurrøde sko pyntet med en gullørn.

Det var en svært forkortet gjenfortelling av Zweigs versjon. Mehmet gjorde Hagia Sofia til moské. I dag er katedralen verken muslimsk eller kristent helligsted, men museum.

29. mai kan minne oss om at slik ethvert menneske med 100 prosent sikkerhet en gang skal dø, skal imperier, nasjoner, religioner og kulturer med like stor sikkerhet det samme. Alle riker, alle systemer, alt tilsynelatende uinntagelig, har ett eller annet sted en eller annen liten sprekk som noen har glemt å tette.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161029

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no