Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MARTIN LUTHER KING JR.
Om baptisten som ledet bevegelsen som avskaffet raseskillepolitikken i USA.
Den store reformasjonsbevegelsen på 1500-tallet brakte blant annet med seg en krets prester og legmenn i Zürich. De formulerte et nytt ideal: De sanne troende skulle skille seg ut og danne en ren menighet, uavhengig av staten. Men for å bli døpt måtte man være en bevisst troende, altså en voksen. I Bibelen står ingenting om barnedåp.

To år senere fant den første voksendåpen sted. Motstanderne kalte dem ”gjendøpere”, anabaptister, derav navnet baptister. De ble forfulgt – ja, utryddet – i Sveits og Tyskland, men kom via Nederland til England og derfra til USA, der bevegelsen opplevde ekspansjon på 1800-tallet, spesielt blant afroamerikanere.

Baptistene har sitt ideal i de første kristne samfunnene, praktiserer selvstendighet for den enkelte menigheten og er langt fra alltid enige. Men de har holdt tanke- og ytringsfriheten høyt og kjempet for den personlige friheten og religionsfrihet også for den som ikke tror. Slett ikke alle religiøse retninger har delt deres synspunkt på dette, for å si det forsiktig. Det har kostet. Universitetsprofessor Balthasar Hubmaier i Wien sa: ”Den guddommelige sannheten er udødelig, selv om den en tid blir bundet, hudstrøket, tornekronet, korsfestet og begravet, vil den allikevel tilslutt stå seiersrik opp på den tredje dag og regjere i triumf i evighet.” Hubmaier ble i mars 1528 tvangskledd i djevledrakt og brent for sine baptistiske synspunkter mens hustruen så på. Hun ble kastet i elven tre dager senere.

Flere baptister har sloss for menneskerettighetene. Mest kjent er Martin Luther King jr., borgerrettighetsforkjemper med tilnavnet ”de svartes president”. Hans dødsdag 4. april er blitt offisiell Memorial Day i USA, og det arbeides for at fødselsdagen, i dag, skal bli nasjonal helligdag.

40 millioner slaver ble transportert med skip etter skip etter skip fra Afrika til Nord-Amerika. I overfarten ble de stuet så brutalt sammen at halvparten døde underveis.

Bomullsplantasjene i USAs sørlige stater ble avhengige av slavene. Det samme var ikke tilfelle i nord, og da motstanderen av slaveriet, Abraham Lincoln, ble president i 1860, ble det borgerkrig. Den endte med at slaveriet ble opphevet i 1865. Men fortsatt var fortjenesten til bomullsplantasjenes eiere avhengig av slavene. Sørstatene vedtok lover som forbød svarte å eie land, fratok de fleste svarte stemmeretten, blant annet måtte de være gjeldfrie, noe det var lett å sørge for at de ikke var – det gjaldt bare å holde lønningene nede. Ku Klux Klan, stiftet i Tennessee i protesten mot opphevelsen av slaveriet i 1865, terroriserte folk som forsøkte å stemme og lynsjet svarte fordi de var svarte. Organisasjonen ble oppløst, men en ny Klan så dagens lys i 1915, nå også rettet mot jøder, katolikker, radikale og liberale. En tredje utgave av klanen ble aktive motstandere av borgerrettsbevegelsen i 1960-årene. Men også menn uten kapper og kutter førte raseskillepolitikk. I sørstatene ble svarte nektet adgang til hoteller, teatre, jernbanevogner, parker og strender. Det var raseskille i sykehus, på skoler og på universitetene frem til 1960-årene.

Martin Luther King jr. ble født i Atlanta i Georgia 15. januar, i 1929. Faren var prest. Martin opplevde at en svart, sliten kvinne med mye å bære måtte vike plassen på bussen for hvite uten at noen reagerte. Som femtenåring vant han en talekonkurranse med talen ”Negeren og konstitusjonen”. Akkurat den dagen nektet han å avgi plassen sin til en hvit på bussen. Læreren hans var der og roet ham ned og forhindret bråk.

King studerte teologi og leste bøker, også om Mahatma Gandhi, selv vekket av diskrimineringen av indere i Sør-Afrika, noe som hadde inspirert ham til passiv motstand. Martin Luther King jr. merket seg ikkevoldsprinsippet. 24 år gammel giftet han seg med danserinnen Corretta Scott, fikk en datter og ble prest.

Sent på kvelden 1. desember 1955 nekter den mørkhudete Rosa Parks å flytte seg for en hvit på en buss i Montgomery, Alabama. Politiet fjerner henne med makt og hiver henne i fengsel. Folk blir oppbrakt: Rosa var lovlydig, hun bare orket ikke mer. Noen får en idé om å boikotte bussene og velger King som aksjonsleder. Han gjør det klart at vold ikke skal brukes. ”Mørket må drives ut med lys og hatet med kjærlighet.” Det ble organisert felles biler og billige taxier, og de holdt på helt til Høyesterett fastslo at det var grunnlovsstridig å skille svarte og hvite på busser. Flere organisasjoner kom nå sammen i Southern Christian Leadership Conference med King som leder. Han dro rundt og holdt foredrag. Han skrev boken ”Stride Toward Freedom” om hendelsene i Montgomery. I 1960 var han i New York og skulle signere boken da en kvinne stakk en kniv i brystet på ham. Som ved et mirakel unngikk den hjertet. Samme år ble en svart student nektet servering på en bussterminal. Inspirert av King ga det støtet til en ny form for sitdownaksjoner. ”Studentenes Ikkevolds Samarbeidskomité” ble dannet. King ble fengslet. President John F. Kennedy tok noen telefoner og fikk ham ut igjen. Kennedy ble en samarbeidspartner i kampen mot raseskillet.

I 1963 marsjerte flere tusen svarte inn i Birmingham, Alabama, rasismens kjerneområde. Politisjef Connor sa at han ville stoppe protestene til det fløt blod. 3000 politifolk og brannmenn sto klare med vannkanoner. Det ble kamp, noen ble såret og mange fengslet, også King. Men de aller fleste demonstrantene forholdt seg rolig, alt ble filmet, og for første gang ble amerikanere flest klar over hvordan de svarte ble behandlet. Rasismen i USA fikk en knekk, stemningen begynte å snu.

Den avgjørende marsjen, den største av alle, gikk til Washington DC samme år. Ved minnesmerket for Lincoln holdt Martin Luther King jr. sitt livs tale for et sensasjonelt antall fremmøtte: En kvart million! Allerede på vei opp til talerstolen var applausen massiv. Det var da han sa (noe forkortet):

”Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten Mississippi, en stat med en elv med hat, med en flod av undertrykkelse, bli forvandlet til en oase av frihet og rettferdighet. Jeg har en drøm om at en dag vil mine fire små barn leve i en nasjon der de ikke blir dømt etter hudfarge, men etter personlighet og karakter. Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama, med dens fordervede rasister, vil små svarte gutter og jenter kunne holde små hvite gutter og jenter i hendene som søstre og brødre. ”

Året etter mottok han Nobels fredspris. En dag i 1968 mens han forberedte enda en marsj, gikk han på terrassen for å trekke luft da han ble truffet i nakken av et skudd fra en snikskytter. Han døde på vei til sykehuset. På graven hans står: ”Takk, allmektige Gud, jeg er endelig fri.” Baptisten Martin Luther King jr. hadde gjort sin gjerning på jorden.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no