Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
THALES
Fortellingen om Thales som ga Hellas filosofien og myten om Kadmos som ga Hellas bokstavene.
Å utforske verden er nødvendig for å overleve i den. Derfor er alle dyr nysgjerrige, også mennesket. Akkurat det kan det, i møtet med livstrette ansikter i rushtrafikken eller skoleelever knuget av eksamenspress, være vanskelig å fatte, men hver enkelt av oss bærer på en livskraftig, instinktiv og potensielt enorm nysgjerrighet på det meste. Innimellom er det bare så mye som står i veien: Angst, plikter og bekymringer.

Vi mennesker er så nysgjerrige, at ikke bare bruker vi mengder av energi og tid på å finne ut av ting hver for oss, i tillegg samler vi opp kunnskapen og utvikler den sammen. Språket, det trykte ord og informasjonsteknologien er kraftfulle redskaper. Overordnet dette er abstraksjonen, som betyr ”å trekke fra:” Det dannes begreper og dras konklusjoner der man bevisst overser de små forskjellene, trekker fra detaljene. KART er en slik abstraksjon. Ordet INNSJØ er en annen. Vi trenger ikke å ramse opp alle verdens innsjøer for å forklare noen hva vi mener med en slik sjø, nei, vi kan bare si ”innsjø.” I menneskesamfunnet er abstraksjon nødvendig. For nomadene var det livsviktig å vite den korteste veien til en vannkilde, og for å fortelle om en snarvei, må man abstrahere bort steiner og trær og myrer og bare si: ”Innsjøen ligger to mil mot nordvest”. Men nysgjerrigheten går langt utover det umiddelbart funksjonelle, den parer seg med fantasien, også nødvendig for å overleve. Vi trekker også linjer mellom de synlige stjernene og oppdager bilder med former som de vi har sett på jorden. I virkelighetens verden er stjernene millioner av lysår fra hverandre. Sammenhengen mellom dem, Store Bjørn, Karlsvognen og Orions belte, eksisterer bare som forestillinger.

Babylonerne tegnet det første kjente verdenskartet, en skive med vann rundt, cirka 1000 år før Kristus. Fire hundre år senere kom verdens første bok om geografi, i den greske byen Milet (i nåværende Tyrkia). Det var ikke tilfeldig. Milet var et kommersielt sentrum og hadde kontakt med de gamle sivilisasjonene. Dette var en brytningstid der jordaristokratiet ble truet av en ny type lokale herskere kalt "tyranner". De grunnla kolonier langs Svartehavskysten, på Sicilia, i Napoli og Marseilles. Med vareutveksling fulgte kulturutveksling. Der tankestrømninger brytes oppstår gjerne noe nytt. I Milet nådde menneskelig nysgjerrighet et nytt nivå: Det ble mulig og legitimt å dyrke visdom og kunnskap for visdommen og kunnskapens egen skyld: ”Visdomselskerne” kalte de seg, de nye tenkerne, FILOSOFER. Som den aller første filosof regnet grekerne en kjøpmann, politiker og astronom fra denne byen, født rundt 624 før Kristus, død rundt 80 år senere. Han het Thales og regnet ut at 28. Mai år 585 før Kristus ville det inntreffe en solformørkelse. Det viste seg å stemme. Forutsigelsen var av militær betydning og skapte Thales et enormt ry.

Man kan lese i noen litt for lettvinte oversiktsverker at menneskene en gang trodde på guder, og da de skjønte at gudene ikke fantes, oppfant de vitenskapen. Men ingen var så gudetro, så mystiske, så religiøse som grekerne. De tegnet både fantasibilder mellom stjernene og virkelige kart. Religionen og rasjonaliteten virket i samspill med hverandre, men ikke i et uklart samrøre til enhver tid. Da Thales spurte sitt berømte spørsmål ”Hva er alle ting i naturen laget av?” holdt han mytologien utenfor. Og han visste at et menneske besto av kjøtt og bein og et tre av bark og blader, men han hadde en visjon om at alt i naturen hadde ett opphav. Med dette spørsmålet startet han vitenskapen.

Thales’ svar, i hvert fall det svaret han er blitt tillagt, var at dette urstoffet er vann. Vann er forutsetningen for liv nødvendig for de fleste prosesser i levende organismer, og et menneske består av 70 % vann. Livet har oppstått i havet, væsken som omgir menneskets celler, har samme saltinnhold. Mennesket trenger uopphørlig tilgang på vann for å overleve. Fortsatt trives vi i åpne landskap med utsikt til havet fordi vi har en viten godt gjemt i ryggmargen om at der finner vi best det vi trenger av næring. Likevel var svaret galt. Men det var ikke så viktig. SPØRSMÅLET var viktig.

Om Thales’ liv vites lite. Det går historier om ham som forretningsmann, politiker og oppfinner, men de er motstridende og usikre. Om hans opphav gikk et rykte ut på at han nedstammet fra den fønikiske prinsen Kadmos. Og straks befinner vi oss i mytologien:


Zevs bortførte den fønikiske prinsessen Europa. Hennes far sørget over henne og ba sine tre sønner reise for å finne henne. En av sønnene var Kadmos. Han dro over land og hav, men uansett hvor han kom, fant han ikke et spor. Han rådførte seg med oraklet i Delfi, som sa: "Følg kua med månens tegn." Straks fikk han se ei ku med en hvit flekk formet som en halvmåne. Han fulgte etter dyret, som la seg ned for å hvile. På det stedet grunnla han byen Theben. Kadmos ville slakte kua til ære for gudinnen Athene, som byens første offer. Til det trengte han vann, men vannkilden var voktet av en drage med monstertenner, og drepte Kadmos’ menn som kom etter vann. Kadmos selv gikk mot dragen ubevæpnet. Da sto Athene selv bak ham, og satte mot, kløkt og kraft i ham, og Kadmos drepte dragen med ett eneste steinkast. Dragetennene ble til menn, og disse angrep Kadmos, som holdt dem unna med steinkasting. De begynte å slåss med hverandre til det var fem overlevende. Med disse sluttet Kadmos fred og grunnla byen. Den døde dragen var sønn av krigsguden Ares, og Kadmos måtte bote ved å være hans trell i åtte år. Da fikk han krigsgudens datter Harmonia som premie. Dette var det første bryllupet blant dødelige som gudene gjestet. Kadmos brakte bokstavene til Hellas.


Kadmos betyr ”den som kommer østfra,” og også historisk fikk grekerne skriftspråket av fønikerne. Dermed kunne filosofien, vitenskapen, mytene og litteraturen bli skrevet ned, og forskningen utvikle seg over generasjoner. Den som startet med Thales.

Det virker ikke urimelig at han hadde en slik stamfar, en som gudene utfordret og velsignet, ga en guddommelig hustru og æret ved å gjeste deres bryllup. Så fundamental var Thales’ betydning for menneskeslektens utvikling. Nysgjerrigheten er guddommelig.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161029

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no